Jeg burde gå ned noen kilo, men jeg har det godt nå.

[AnonymBruker]

Jeg er hjemme igjen etter en lang ferie på farten.  Vekten har ligget hjemme og jeg har fokusert på alt annet.  Har hatt mange flotte opplevelser og hatt det godt, selv om jeg har hatt mitt å stri med og mine bekymringer.  

 

Når jeg nå kommer hjem og tar en tur på vekten, så ser jeg at jeg burde ta tak i dette også.  Kiloene har gått sakte men sikker oppover, sannsynligvis pga medisinene.  BMI var nå på 26.  Ikke alarmerende høyt, men det bør ikke bli  stort høyere og aller helst gå nedover igjen.  

 

Men jeg vet at skal jeg nå begynne å fokusere på mat og vekt igjen, så er ikke det bra for psyken.  Jeg vil bli mer ustabil igjen. Mange vil si at det bare er å endre kosthold og begynne å trimme.  Men jeg vet at det ikke er så enkelt.  Kroppen forlanger de kalorier den er vant med å få uansett hvilke matvarer jeg velger, så jeg kommer ikke utenom en kamp og sterk fokusering på mat og vekt. 

 

Jeg føler meg ikke motivert til å sette igang nå når jeg har vært forholdsvis psykisk stabil over lengre tid. 

Anonymous poster hash: 72f37...893

[Gjest Xtra]

Har ikke greie på vekt og medisiner, men forøvrig er min erfaring at det er lettere å legge til trening enn å trekke fra mat, man må bare forsøke å unngå overdrivelser i matveien.

 

Med andre ord - trene ofte, helst hver dag, og hardt i mellom. Spise tilnærmet normalt, forsøke å ha et visst fokus på ferske og sunne matvarer, og unngå utskeielser, eller i hvertfall skeie ut sjelden.

 

Det er i hvertfall tipsene som fungerer best for meg.

[missmas]

Gud skulle ønske min bmi bare var 26!

[AnonymBruker]

Gud skulle ønske min bmi bare var 26!

Hvis din bmi bare var 26, men gikk oppover. Ville du da ønske å ta tak i det?

Anonymous poster hash: 72f37...893

[AnonymBruker]

Har ikke greie på vekt og medisiner, men forøvrig er min erfaring at det er lettere å legge til trening enn å trekke fra mat, man må bare forsøke å unngå overdrivelser i matveien.

 

Med andre ord - trene ofte, helst hver dag, og hardt i mellom. Spise tilnærmet normalt, forsøke å ha et visst fokus på ferske og sunne matvarer, og unngå utskeielser, eller i hvertfall skeie ut sjelden.

 

Det er i hvertfall tipsene som fungerer best for meg.

Jeg har gått ganske mange mil i ferien. Både på flate vegen og opp til fjelltopper.  Men jeg kan fokusere enda mer på å gå turer.  Trim gjør meg bare nedstemt. 

Anonymous poster hash: 72f37...893

[Gjest Xtra]

 

Jeg har gått ganske mange mil i ferien. Både på flate vegen og opp til fjelltopper.  Men jeg kan fokusere enda mer på å gå turer.  Trim gjør meg bare nedstemt. 

Anonymous poster hash: 72f37...893

 

 

Meg meg er det motsatt - trim og trening får meg i godt humør. Få ting er så deilig som å slappe av etter en litt hard treningsøkt . Har vel egentlig aldri før hørt om noen som blir nedstemt av trening, tror jeg.

[Gjest Gargamel]

Har ikke greie på vekt og medisiner, men forøvrig er min erfaring at det er lettere å legge til trening enn å trekke fra mat, man må bare forsøke å unngå overdrivelser i matveien.

 

Med andre ord - trene ofte, helst hver dag, og hardt i mellom. Spise tilnærmet normalt, forsøke å ha et visst fokus på ferske og sunne matvarer, og unngå utskeielser, eller i hvertfall skeie ut sjelden.

 

Det er i hvertfall tipsene som fungerer best for meg.

 Støtter Xtra, men synes det er litt overdrevent å si at man helst skal *trene* hver dag. Man kan jo røre på seg hver dag. 

[Gjest Xtra]

 Støtter Xtra, men synes det er litt overdrevent å si at man helst skal *trene* hver dag. Man kan jo røre på seg hver dag. 

 

Klarer man å ikke å endre særlig på kostholdet tror jeg man må trene nærmest hver dag (og som sagt; hardt i mellom) for at det også skal merkes på vekta.

[AnonymBruker]

Meg meg er det motsatt - trim og trening får meg i godt humør. Få ting er så deilig som å slappe av etter en litt hard treningsøkt . Har vel egentlig aldri før hørt om noen som blir nedstemt av trening, tror jeg.

Da er vel jeg den første.  

 

Jeg tror ikke det har noe med aktiviteten i seg selv å gjøre, men fokuset.  Når jeg trener er fokuset på treningen, holde ut, motivasjonen kan bl.a. være vekt som jeg må fokusere på for å holde motivasjonen til å holde ut.  Dette er med på å gjøre meg nedstemt.  Går jeg tur i naturen er fokuset på det jeg ser rundt meg.  Å komme til en fjelltopp kan være like hardt som mye trening, men fokuset blir å nå toppen å se utsikten.  

 

Vi mennesker er forskjellige.

Anonymous poster hash: 72f37...893

[Gjest gjesteleser]

Prøv å bruke naturen til å få trent litt styrke også, det er moro :-) Man føler seg mye bedre selv om det ikke gir så store utslag på vekta, fordi man merker at man blir strammere. Det er mye man kan gjøre utenfor treningsstudio!

[Kayia]

Hva med å ta en sykkeltur i en litt hardere løype, så får du både tatt deg litt mer ut og samtidig fått fokusere på naturen omkring deg?

 

Ad mat anbefaler jeg å ikke "kutte ut" og bli asketisk restiktiv ettersom dette fort kan bli problematisk for deg, men hva med å tenke litt over hva i kostholdet ditt som lar seg erstatte med noe sunnere men likevel godt? Erstatte rømme med mindre fete produkter feks, eller pasta med grønnsaker? Dressinger med balsamico etc etc, kommer gjerne med flere tips om du sier noe om hva du  har spist nå i sommer. Kroppen ber jo ikke om et visst antall kalorier, men derimot en viss mengde mat (med både fett og proteiner) for å kunne gi deg metthetsfølelsen

Endret 4. august 2015 av Kayia

[AnonymBruker]

Hva med å ta en sykkeltur i en litt hardere løype, så får du både tatt deg litt mer ut og samtidig fått fokusere på naturen omkring deg?

 

Ad mat anbefaler jeg å ikke "kutte ut" og bli asketisk restiktiv ettersom dette fort kan bli problematisk for deg, men hva med å tenke litt over hva i kostholdet ditt som lar seg erstatte med noe sunnere men likevel godt? Erstatte rømme med mindre fete produkter feks, eller pasta med grønnsaker? Dressinger med balsamico etc etc, kommer gjerne med flere tips om du sier noe om hva du  har spist nå i sommer. Kroppen ber jo ikke om et visst antall kalorier, men derimot en viss mengde mat (med både fett og proteiner) for å kunne gi deg metthetsfølelsen

Jeg har prøvd å gå ned noen kilo med jevne mellomrom i snart 40 år.  Det jeg har registrert er at uansett hvilke metoder jeg bruker så forlanger kroppen de kalorier den er vant med, og dermed blir det en kamp, som er verst de første ukene.  Dette er noe jeg alltid har registrert. I senere til har jeg lest en del forskning som kommer frem til det samme.  Jeg vet ikke om de bruker ordrett slik jeg sier det, men det handler om det samme.  Jeg kan ikke oppgi kilde, men det er noe jeg leser hver gang det kommer opp i aviser og blader.   Husk at ingen mennesker er like.

 

Når jeg trener eller er i aktivitet så blir jeg også sultnere.  Så uansett må det bli et fokus på mat og en kamp for å la være spise for mye, mens kroppen skriker etter mer.

 

Jeg erstatter mye med sunnere mat.  Men jeg legger også på meg av frukt.

Anonymous poster hash: 72f37...893

[Kayia]

Jeg har prøvd å gå ned noen kilo med jevne mellomrom i snart 40 år.  Det jeg har registrert er at uansett hvilke metoder jeg bruker så forlanger kroppen de kalorier den er vant med, og dermed blir det en kamp, som er verst de første ukene.  Dette er noe jeg alltid har registrert. I senere til har jeg lest en del forskning som kommer frem til det samme.  Jeg vet ikke om de bruker ordrett slik jeg sier det, men det handler om det samme.  Jeg kan ikke oppgi kilde, men det er noe jeg leser hver gang det kommer opp i aviser og blader.   Husk at ingen mennesker er like.

 

Når jeg trener eller er i aktivitet så blir jeg også sultnere.  Så uansett må det bli et fokus på mat og en kamp for å la være spise for mye, mens kroppen skriker etter mer.

 

Jeg erstatter mye med sunnere mat.  Men jeg legger også på meg av frukt.

Det er nok en grense for hvor få kalorier en kan innta per dag over tid, men jeg har aldri hørt at det er et visst antall kalorier kroppen må ha hver dag. Derimot har jeg hørt og lest at fettcellene vil forsøke å "fylles" til et visst nivå om man har redusert dem via slanking, og at det tar lang tid før fettcellene "aksepterer" det nye lavere nivået og at vektnedgangen stabiliseres (et halvt til ett år). Jeg har ingen personlig erfaring på området (prøver bare å gå ned et feriekilo eller to en gang innimellom), men jeg har som sagt aldri hørt eller lest at det samme gjelder kalorier. Det virker ikke logisk at det skal være sånn, all den tid at det mest effektive for å gå ned  til en ny, stabil lavere vekt er via kosthold (du finner mange studier på dette om du googler) Det som funker for meg når jeg har spist på meg julekilo/ sommerkilo er å gå tilbake til et normalt og moderat kosthold iallefall. Som deg blir jeg bare veeeldig sulten om jeg øker treningsmengden

Endret 4. august 2015 av Kayia

[Gjest Gargamel]

Trening og nytt kosthold krever mye viljestyrke i starten.

 

Man må kjøre hardt på selvdisiplin en måned eller to. Da har den nye stilen blitt en vane som ikke lenger krever mye mental energi.

 

Man slutter etter hvert å tenke at man skal ha sjokolade på hverdager hvis man aldri har det. Man slutter etter hvert også å tenke så mye på at treningen er slitsom når det har blitt rutine.

[Gjest Xtra]

 

 

Man slutter etter hvert å tenke at man skal ha sjokolade på hverdager hvis man aldri har det. Man slutter etter hvert også å tenke så mye på at treningen er slitsom når det har blitt rutine.

 

 

Nettopp

 

 

Og etter ferien må jeg også venne kroppen (eller kanskje heller psyken) til at den ikke MÅ ha et (eller flere) glass vin hver kveld

Endret 4. august 2015 av Xtra

[Kayia]

Nettopp

Og etter ferien må jeg også venne kroppen (eller kanskje heller psyken) til at den ikke MÅ ha et (eller flere) glass vin hver kveld

Hehe, sant

[AnonymBruker]

Det er nok en grense for hvor få kalorier en kan innta per dag over tid, men jeg har aldri hørt at det er et visst antall kalorier kroppen må ha hver dag. Derimot har jeg hørt og lest at fettcellene vil forsøke å "fylles" til et visst nivå om man har redusert dem via slanking, og at det tar lang tid før fettcellene "aksepterer" det nye lavere nivået og at vektnedgangen stabiliseres (et halvt til ett år). Jeg har ingen personlig erfaring på området (prøver bare å gå ned et feriekilo eller to en gang innimellom), men jeg har som sagt aldri hørt eller lest at det samme gjelder kalorier. Det virker ikke logisk at det skal være sånn, all den tid at det mest effektive for å gå ned  til en ny, stabil lavere vekt er via kosthold (du finner mange studier på dette om du googler) Det som funker for meg når jeg har spist på meg julekilo/ sommerkilo er å gå tilbake til et normalt og moderat kosthold iallefall. Som deg blir jeg bare veeeldig sulten om jeg øker treningsmengden

Jeg kan bare fortelle om egne erfaringer.

 

Jeg bestemmer meg oftest om kvelden at i morgen skal jeg ta tak i det.  

 

Jeg starter med litt redusert frokost.  Det går stort sett greit.  Det samme til lunsj, som også kan gå fint.  Men jo mer jeg nærmer meg kvelden så merker jeg at kroppen vil ha de kaloriene den er vant med.  Det merker jeg med et veldig sug.  Det blir vanskeligere å stoppe å spise.  Selv om jeg også klarer det måltidet, så er det et veldig sug hele kvelden.  Til slutt kan jeg like godt gå og legge meg, for ellers er jeg redd jeg ikke klarer det.  Og det blir heller ikke noe kjekt å sitte oppe når jeg har det slik.

 

Neste dag blir suget enda verre. Det føles som kroppen vil ta igjen de forsømte kaloriene fra dagen før.  Det hjelper ikke å holde seg til sunne og kalorifattige produkter.  Jeg må bare ha mye mer for å føle meg fornøyd da.  Og slik går dagene.

 

Hvis jeg klarer det lenge nok, så vil kroppen venne seg til mindre kalorier, og da blir som normalt å ta seg sammen.  Holde seg unna de verste fristelser og leve med et normalt sunt kosthold.  

 

Men det er ikke alltid jeg klarer å komme så langt.  Jeg har ofte lurt på hvorfor jeg enkelte ganger har klart det og andre ganger nytter det ikke.  Jeg tror det er mange faktorer som spiller inn.  Selvsagt har motivasjon mye å si.  Men jeg har merket meg at hvis jeg for eksempel er midt i et oppussingsprosjekt og motivasjonen er på topp, er muligheten bedre for å lykkes. Da blir fokuset rettet mot prosjektet.  Det er spennende å se hvordan resultatet begynner å komme frem.  Arbeidslysten er på topp.  Tanker om mat og slanking kommer i bakgrunnen.  

 

Det finnes nok mye forskning, og alle er ikke alltid enige i alt.  Jeg holder meg først og fremst til mine egne erfaringer.  Men jeg tror at det jeg opplever med at kroppen forlanger det den er vant med kan ha sammenheng med det du skriver om at fettcellene ikke klarer å akseptere å gå ned.  En ting er sikkert, og det er at vi er noen kompliserte individer som også er forskjellige.  Og at det er mange kompliserte prosesser som setter inn når vi prøver å gå ned i vekt.  Kroppen er skapt for å kjempe for å overleve.  Ikke for å boltre seg i mat slik vi gjør i dag. Det er mange som mener det er grunnen til at kroppen kjemper imot når vi prøver å gå ned i vekt. 

 

Jeg sier ikke at det er umulig, men mye vanskeligere enn veldig mange tror. For meg blir det i tillegg at det vil påvirke psyken som gjør det vanskelig.

 

Jeg håper du forstår hva jeg mener.  Finner ikke helt de rette ordene. Så prøv å se sammenhengen uten å henge deg opp i enkle feil ord jeg bruker.

Anonymous poster hash: 72f37...893

[AnonymBruker]

Trening og nytt kosthold krever mye viljestyrke i starten.

 

Man må kjøre hardt på selvdisiplin en måned eller to. Da har den nye stilen blitt en vane som ikke lenger krever mye mental energi.

 

Man slutter etter hvert å tenke at man skal ha sjokolade på hverdager hvis man aldri har det. Man slutter etter hvert også å tenke så mye på at treningen er slitsom når det har blitt rutine.

Jeg trente fast i et halvt år.

Anonymous poster hash: 72f37...893

[Kayia]

Jeg håper du forstår hva jeg mener.  Finner ikke helt de rette ordene. Så prøv å se sammenhengen uten å henge deg opp i enkle feil ord jeg bruker.

Det var ikke ordene du bruker jeg hang meg opp i, men innholdet, logikken og det at du skrev at nyere forskning har kommet fram til det samme. Det ville i såfall vært nytt for meg, - men uansett var det ikke derfor jeg tok det opp.

 

Jeg tror at vegen til vektreduksjon ligger i hodet (der det ikke handler om sykdom), og jeg tror at dersom du tenker at kroppen "krever" et visst antall kalorier pr dag vil du lettere "overgi deg" når suget kommer. Jeg derimot, tror ikke det er sånn at kroppen "krever" kaloriene men at jeg ønsker det som er godt. For meg blir dermed suget etter godis eller en pils eller to hver kveld (nå etter ferien foreksempel) bare et sug etter noe godt jeg har vent meg til å innta, og ikke et "krav fra kroppen", og i motsetning til deg tenker jeg dermed ikke at jeg før eller siden må "overgi" meg for "kroppens krav". Jeg må bare komme meg tilbake til gamle vaner igjen.

 

Ser du at de ulike måtene du og jeg tenker på, kan skape ulik atferd?

Endret 5. august 2015 av Kayia

[AnonymBruker]

Det var ikke ordene du bruker jeg hang meg opp i, men innholdet, logikken og det at du skrev at nyere forskning har kommet fram til det samme. Det ville i såfall vært nytt for meg, - men uansett var det ikke derfor jeg tok det opp.

 

Jeg tror at vegen til vektreduksjon ligger i hodet (der det ikke handler om sykdom), og jeg tror at dersom du tenker at kroppen "krever" et visst antall kalorier pr dag vil du lettere "overgi deg" når suget kommer. Jeg derimot, tror ikke det er sånn at kroppen "krever" kaloriene men at jeg ønsker det som er godt. For meg blir dermed suget etter godis eller en pils eller to hver kveld (nå etter ferien foreksempel) bare et sug etter noe godt jeg har vent meg til å innta, og ikke et "krav fra kroppen", og i motsetning til deg tenker jeg dermed ikke at jeg før eller siden må "overgi" meg for "kroppens krav". Jeg må bare komme meg tilbake til gamle vaner igjen.

 

Ser du at de ulike måtene du og jeg tenker på, kan skape ulik atferd?

Det er ikke at vi har forskjellige måter og tenke på, men at vi har forskjellige erfaringer. Vær glad du har det slik du har det, men vær klar over at det ikke er likt for alle. Jeg vet hva jeg snakker om.

Jeg brukte vel ikke ordene nyere forskning. Men enkelte forskninger er kommet frem til det. Hvor mye gehør de har fått for det vet jeg ikke. Men uansett så vet jeg hvilke erfaringer jeg selv har. Og dette er snakk om et sug som er langt større enn å bare ha lyst på noe godt. Så lenge du ikke skjønner det så har jeg ingen nytte av å diskutere mer av dette her.

Anonymous poster hash: 72f37...893