stjernestøv Skrevet 5. august 2015 Forfatter Skrevet 5. august 2015 Jo stjernestøv, vi forstår det. Og flere av oss har det vi også, i variende grad. Vi lever med det vi også. Du føler det du kaller energier og resten av oss kaller angst når du er ute, du blir redd du vil dette sammen. Jeg får det samme hver gang jeg nærmer meg en rulletrapp med mye "luft" rundt, dvs at jeg kan se langt ned og trappa går midt i rommet eller veldig høyt opp. Hva skal jeg gjøre da? Unngå å hente brillene mine hos optiker i sjette etasje? Eller bite tenna sammen, holde meg godt fast i rekkverket og bare bli ferdig med det? Og dermed kunne kjenne litt på stolthet etterpå, fordi jeg klarte det selv om hjertet raste og jeg var svimmel hele veien opp? Skal jeg holde meg unna folk hele livet fordi jeg er redd for å bli forlatt? Eller skal jeg fokusere på at jeg kan få mange, mange gode år med kjærlighet før jeg evt. blir forlatt? Jeg har også mine problemer, jeg bare nekter å la dem styre meg. Jeg vil leve så normalt som mulig, selv om det gjør at jeg må presse meg til å gjøre ting som er ubehagelige, til og med direkte skremmende. Ja jeg må jo bare presse meg jeg også. Sykdommen gjør meg apatisk og, for det er jo ikke medisinene som gjør det.... 0 Siter
gråstein Skrevet 5. august 2015 Skrevet 5. august 2015 Jeg har svart på det spørsmålet 20 ganger før. Jeg mistenker sterkt at det er du som har stilt spørsmålet minst 18 av de foregående gangene Men svarer gjerne igjen: Jeg ser på det som min rett og plikt å fungere og jobbe. Derfor gjør jeg de tiltakene som er nødvendig for å gjøre nettopp det. Jeg har aldri latt angsten hindre meg i å leve livet mitt på vanlig måte. Jeg foretrekker heller å ta SSRI (som er det eneste medikamentet jeg tar - og i relativt lav dose) og motta behandling, enn å sette meg på rumpa. Og jeg har (fortsatt) aldri benyttet et anxiolytikum/benzo. Lykke til videre. Og der klarte å sende ut et slag til oss som giddaløse som ikke jobber. Vi er late og uansvarlige som ikke tar oss sammen og gjør vår plikt, og bare sitter på rompa og hever trygd. Så flott at du klarer dette uten anxiolytikum/benzo! Det er rett og slett enestående. Eller kanskje din angstlidelse er en bagatell i forhold til det vi andre sliter med? Hvem vet. Håper du er fornøyd nå som du har fått undertegnede, og muligens andre, til å føle seg som en liten dritt av en trygdesvindler. Godt jobba! 0 Siter
stjernestøv Skrevet 5. august 2015 Forfatter Skrevet 5. august 2015 Jeg skal faktisk spør om jeg kan få et AD, det kan iallefall hjelpe på litt på både angst og apati. Kan det ikke det da? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.