future life Skrevet 6. august 2015 Skrevet 6. august 2015 Jeg har slitt veldig psykisk i mange år. Har noen symptomer fortsatt, men greier stort sett å holde "hodet over vannet" og tenke rasjonelt og positivt. Har nå livstruende sykdom i nærheten, men vi prøver jo likevel å gjøre det beste ut av dette. Så til spørsmålet: I går var min nå voksne datter hjemme og "ristet" litt i meg. Hun ba meg om å finne meg venner som er positive og gir meg energi. Spesiellt i den situasjonen jeg nå er i. De fleste vennene jeg har sliter med et eller annet. Mye sosial angst, noen orker nesten ingenting, litt deprimert osv. Joda, har jo noen friske venner også :-). Men jeg kan jo ikke bare kutte ut venner som sliter heller? Ja, jeg vet jeg er en litt sånn hobbypsykolog enkelte ganger, og noen ganger blir det jo litt mye. Det jeg er for dårlig på er nok å sette grenser for meg selv. Jeg kan ikke si nei uten å få det skikkelig vondt og få den dårlige samvittigheten. Jeg gir som regel helt til det smeller...Nå framover bør jeg jo spare på kreftene mine og bruke de fornuftig som min datter var inne på...Så hvordan blir jeg flinkere til dette? 0 Siter
Trine Skrevet 6. august 2015 Skrevet 6. august 2015 Du blir flinkere ved å øve. Start i det små, venn deg til å si nei. Etterhvert, påstår dem, så går det av seg selv. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 6. august 2015 Skrevet 6. august 2015 Du kan jo begynne med å kun svare på deres oppfordring til samvær - ikke ta initiativ selv. Så kan du påpeke når samtalene fokuserer på det negative. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.