Jeg kan ikke mer

[AnonymBruker]

I dag greide jeg ikke komme meg opp for å dra til frisøren kl. 15.00.  Jeg har hatt mye vondt  magen g sure oppstøt i hele natt.  Jeg har ikke sovet mer enn 2 timer om gangen i lang tid.  Hele døgn sover jeg bort imot ingenting, men glemmer meg kanskje bort i en stol. Har sluttet å gå på kafeer og går helst ikke ut siden jeg er så svimmel. 

 

Ingen sovetabletter virker lenger.  Ingenting virker og jeg er redd for alt.  Jeg kan ikke mer.  Jeg har vival, imovane, atarax, mogadon, remeron ofl. liggende i nattbordet.  Nå tenker jeg mye på å ta dem alle på engang.  Vil vel helst sovne og våkne opp til en annen verden, men det skjer ikke.  Hvis jeg dør blir det for tungt for mine nærmeste, men skal jeg leve et elendig liv på grunn av dem?

 

Jeg har en jobboppgave som jeg hadde lovet denne uken.  Ellers har jeg ingenting.  Barna mine er voksne og klarer seg.  Foreldrene mine dør snart likevel.  Søsknene mine blir lei seg noen dager og venner kommer til å dårlig samvittighet en liten stund.  Livet går videre uten meg.

Anonymous poster hash: 296ce...390

[umakenverdt]

Jeg synes det høres ut som du har det veldig tungt akkurat nå. Det ødelegger mye å ikke få sove noe særlig, og det gjør ikke noe bedre å ha smerter i magen.

 

Det virker som du har prøvd mye for å klare å sove, men kanskje litt mer hjelp fra lege eller helsevesenet hadde vært bra for deg. Det høres trist ut at du går med slike tanker, og skulle ønske det var noen som kunne hjelpe deg! Nå vet jeg ingenting om hvilken oppfølging du har fått tidligere, men dette virker det som du trenger hjelp for å håndtere.

 

Jeg er også overbevist om at det vil være svært vanskelig for dine nærmeste dersom du ikke våknet igjen. Jeg vet i alle fall med meg selv at dersom noen av mine søsken, venner eller kolleger hadde valgt den veien, hadde det vært ekstremt vanskelig å håndtere. 

 

Jeg skjønner at det virker som at alt er litt håpløst nå, men du har vel også opplevd mange fine øyeblikk opp igjennom livet? Og du har fremdeles mange øyeblikk igjen som du skal få oppleve sammen med dine voksne barn og andre.

 

Jeg håper virkelig du får hjelp!