Syting

[AnonymBruker]

Er det alltid syting/klaging hvis en bare snakker om en ting og ikke gjør noe med det en snakker om fordi det er uaktuelt å gjøre nøe med det? Hvis en bare trenger litt støtte av sine nærmeste i en vanskelig tid, men ikke får det fordi man ikke gjør noe med det men bare snakker om det. Det fører jo til at en holder ting for seg selv for å ikke syte og klage og være til byrde for noen. Det er tungt å ha det slik, det tærer mer og mer, og det er ikke noe jeg får gjort med det og jeg holder det for meg selv.

Anonymous poster hash: 51c82...16d

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det er vel per def syting. Fint at du klarer å holde på det.

[Psychopomp]

Det er vel det folk flest kaller syting, ja. Tror ikke det hjelper med syting, så det spiller vel ingen rolle om du holder på det eller ikke.

[AnonymBruker]

Ok. Det går bare utover meg selv, for min psyke blir verre av det, men som du sier er det fint at jeg holder det for meg selv så det ikke går utover andre, det er det viktigste. Takk før svar.

Anonymous poster hash: 51c82...16d

[Psychopomp]

Det er mye vi gjør og ikke gjør som går ut over andre. Og det er alltid noen det går ut over, om det er noen det ikke går ut over.

 

Det er jo ikke sikkert dine nærmeste syns det er bedre at du ikke sier noe. Kanskje de liker å vite hvordan du har det. Det er ikke unaturlig at de likevel reagerer med oppgitthet om de syns du syter. Det beste er selvsagt handlekraft og åpenhet.

[AnonymBruker]

Det handler om at min far er døende, og han maser veldig på meg, noe han har gjort i hele sommer. De rundt meg er så irritert for det og mener jeg skal si fra og være hard mot han, men jeg klarer det ikke og har ikke hjerte til å gjøre nøe slikt nå. Det er vondt nok for meg at han er døende. Jeg har lenge holdt det for meg selv på hjemmebanen for å ikke syte og klage og fordi jeg vet at jeg ikke klarer å gjøre noe med det, det vil bare bli at jeg tømmer meg og det føles ikke riktig. Men samtidig har det begynt å bli så mye for meg fordi jeg har bært det så lenge nå. Så jeg åpnet meg på nytt for familien min og fikk den reaksjonen på det som forventet. Jeg får ingen som helst støtte, bare kjeft. Jeg forstår jo dem også. Det er bare så tungt for meg nå

Anonymous poster hash: 51c82...16d

[Psychopomp]

Tror du feiltolker det jeg. De er nok bare "strenge" fordi de ønsker å påvirke deg til å gjøre noe med det.

 

Jeg aner ikke hva som er riktig, men lykke til. Og leit å høre om faren din.

[Høstløv]

Det handler om at min far er døende, og han maser veldig på meg, noe han har gjort i hele sommer. De rundt meg er så irritert for det og mener jeg skal si fra og være hard mot han, men jeg klarer det ikke og har ikke hjerte til å gjøre nøe slikt nå. Det er vondt nok for meg at han er døende. Jeg har lenge holdt det for meg selv på hjemmebanen for å ikke syte og klage og fordi jeg vet at jeg ikke klarer å gjøre noe med det, det vil bare bli at jeg tømmer meg og det føles ikke riktig. Men samtidig har det begynt å bli så mye for meg fordi jeg har bært det så lenge nå. Så jeg åpnet meg på nytt for familien min og fikk den reaksjonen på det som forventet. Jeg får ingen som helst støtte, bare kjeft. Jeg forstår jo dem også. Det er bare så tungt for meg nå Anonymous poster hash: 51c82...16d

Skriv ned ord, tanker og følelser, det hjelper med til å få sortert følelsene. Skriv gjerne i dagboksform, ingen trenger å lese det, men det kan være god terapi for deg.

Jeg føler med deg, det er leit å miste noen av sine nærmeste.