Livet

[Trine]

Jeg kjenner meg mest igjen i Madelenemie.

 

Det er når jeg er i nærkontakt med naturen jeg virkelig kjenner at jeg lever. Natur er fascinerende og det gir meg stor glede.

 

Jobbe gjør jeg fordi det er en nødvendighet for å overleve og derfor gjør jeg det beste ut av det og godtar at slik er det bare. Men det er fritiden min jeg lever for.

 

Glad vi har natur. Jeg kjente virkelig at jeg levde da jeg prøvde få liv i fingrene igjen etter å ha fylt vannflaska i en iskald elv Først tenkte jeg "hvorfor gjør jeg dette". Når jeg kan være god og varm hjemme. Og hvorfor sliter jeg meg opp på en topp, bare for å se hva som befinner seg bak toppen (bak toppen er det nesten alltid en ny topp). Men jeg slapper best av ute i naturen, så jeg er glad den finnes. Og ingen har vel tatt skade av å bli sliten

[Trine]

Hm, interessant spørsmål.

 

Jeg tror ikke generelt at jeg synes livet eller det at vi lever er fascinerende, det er ikke noe jeg går rundt å tenker på. Jeg har stort sett nok med hverdagen og mine hverdagsproblemer, jeg bekymrer meg, sliter til tider og har en del problemer med å håndtere forholdet til andre mennesker.

 

Likevel slår det meg av og til hvor fascinerende liv er, både menneske- og dyrelivet. Det hender jeg holder hånden på brystet mitt, og kjenner at jeg lever. Noen ganger slår livet og det fascinerende med det virkelig pusten ut av meg. Jeg vet ikke om jeg vil si det er en god følelse, den kan skape mye kaos den også, panikk til og med når man prøver å ta inn over seg hvordan verden er (eller kanskje heller hvordan man oppfatter den). Jeg synes generelt filosofi er spennende, og tror jeg bruker for lite tid på å lese om det. I tillegg er jo genetikk og biologi generelt spennende og fascinerende, men dette er igjen noe som jeg ikke bruker nok tid på...

 

Jeg synes det er fascinerende at jeg kan snakke med deg, skrive til deg. At du kan oppfatte hva jeg skriver og jeg kan oppfatte hva du skriver, at vi kan ha en slags relasjon. Jeg synes det er fascinerende at vi kan tilegne oss kunnskap, at vi er så forskjellige, at jeg kan velge å skrike eller være stille her jeg ligger, at jeg kan kjenne høy bass i brystet og at jeg blir svimmel når jeg snurrer mange nok ganger rundt.

 

Jo, når jeg tenker over det synes jeg livet er fascinerende, selv om jeg ikke tenker så ofte over det

 

Hmm...godt svar. Du er ganske dyp du Kanskje jeg skal prøve å tenke mer over disse tingene.

[Trine]

Synd at du føler det sånn. Jeg føler det ikke sånn, så jeg tilhører nok majoriteten som synes selve eksistensen er positiv så lenge jeg ikke plages med noe. Problemet er at årene går, og det er så mye jeg burde få med meg.

 

Jeg plages alltid med noe, noen ganger klarer jeg skyve det til side, mens andre ganger tar plagene for mye plass. Hva er det du tenker at du må få med deg? (spør bare fordi jeg er nysgjerrig)

[Lillemus]

Jeg kjenner meg mest igjen i Madelenemie.

 

Det er når jeg er i nærkontakt med naturen jeg virkelig kjenner at jeg lever. Natur er fascinerende og det gir meg stor glede.

 

Jobbe gjør jeg fordi det er en nødvendighet for å overleve og derfor gjør jeg det beste ut av det og godtar at slik er det bare. Men det er fritiden min jeg lever for.

Helt enig. Jeg trives på jobben, men det er tiden med ungene, kjæresten og fritiden sammen med dem jeg lever for og virkelig gleder meg over. Videreutdanning, karrierejag og denslags er ikke noe for meg.

[umakenverdt]

Hmm...godt svar. Du er ganske dyp du Kanskje jeg skal prøve å tenke mer over disse tingene.

 

Tihi, det hender seg, spesielt midt på natten Jeg tror også kanskje jeg burde forsøke å tenke mer over dette i hverdagen. Jeg er generelt en nysgjerrig person som blir ganske lett fascinert, og det ser jeg på som en god egenskap

[Trine]

Tihi, det hender seg, spesielt midt på natten Jeg tror også kanskje jeg burde forsøke å tenke mer over dette i hverdagen. Jeg er generelt en nysgjerrig person som blir ganske lett fascinert, og det ser jeg på som en god egenskap

 

Vi burde henge det svaret på kjøleskapdøra

[Inner self]

Det er fascinerende å leve, men det er også skummelt. Spessielt att man er prisgitt så mangt, for att det skal gå bra... Er det fascinerende å leve i ett lutfattig land, der menneskelivet er null verdt? Feks være homse i homs i Syria, neppe.

Balansen mellom fare og muligheter for att det går bra, er det som lar oss undre. Fattige paria kan ikke ha råd til å undre seg over livet, like mye som en med gode gener født feks i Norge.

 

Selv lever jeg ett atypisk liv, men jeg undrer meg alikevel. Det er nok ett luksusproblem. Det med undring kommer jo av overskudd...

 

Eneste jeg synes er dumt, er att man er født i en kropp som gjør det ekstremt ubehagelig å dø, hvis man er uheldig. Dette pga evulusjonen har gjort det å dø til å bli noe forferdelig, for å holde menneskeheten i gang... Ellers ville vi jo dødd ut...

[Trine]

Det er fascinerende å leve, men det er også skummelt. Spessielt att man er prisgitt så mangt, for att det skal gå bra... Er det fascinerende å leve i ett lutfattig land, der menneskelivet er null verdt? Feks være homse i homs i Syria, neppe.

Balansen mellom fare og muligheter for att det går bra, er det som lar oss undre. Fattige paria kan ikke ha råd til å undre seg over livet, like mye som en med gode gener født feks i Norge.

 

Selv lever jeg ett atypisk liv, men jeg undrer meg alikevel. Det er nok ett luksusproblem. Det med undring kommer jo av overskudd...

 

Eneste jeg synes er dumt, er att man er født i en kropp som gjør det ekstremt ubehagelig å dø, hvis man er uheldig. Dette pga evulusjonen har gjort det å dø til å bli noe forferdelig, for å holde menneskeheten i gang... Ellers ville vi jo dødd ut...

 

Interessant Å være homse i Syria er nok trist, er nok litt trist å være homse i Russland også. Men ellers så er jeg ikke så sikker på om de har det så ille i fattige land. De lever mer enkelt og primitivt enn oss, og det er det de kjenner til. Så hadde de bare fått leve i fred uten andre gærninger som plyndret og voldtok dem så tror jeg de hadde hatt det fint.

 

Jeg lurer på om vi hadde hatt det bedre om vi ikke undret så mye. F.eks når jeg går i fjellet. Da går jeg, spiser, drikker vann, slår opp telt, sover, og gjentar det samme neste dag. Før bena ble ødelagt gikk jeg så langt at jeg var skikkelig sliten når jeg satte opp teltet. Kun da kan jeg ligge på bakken, titte på himmelen og være tom i hodet. Kun etter "blodslit" får jeg en pause fra livet. All tenkingen gjør meg dårlig.

 

Tror du vi hadde dødd ut dersom det ikke hadde vært vondt å dø? Jeg tenker at det virker som at folk er glad i livet, da er det vel ikke potensielle smerter ved døden som holder oss i live. Eller, det er grunnen til at jeg lever, frykten for intens smerte og overlevelse. Nå er det anderledes, men det var det som holdt meg i live som barn. Men jeg tror ikke det er slik for de fleste.

[Kalevaala]

og at folk ønsker å få barn forstår jeg ikke.

 

Det er et urinstinkt som driver oss til å få barn. Vi må det for å bringe arten vår videre.

De andre dyrene gjør det samme. 

[Gjest Gargamel]

Jeg plages alltid med noe, noen ganger klarer jeg skyve det til side, mens andre ganger tar plagene for mye plass. Hva er det du tenker at du må få med deg? (spør bare fordi jeg er nysgjerrig)

 

Jeg styrer vel lite av tiden min helt selv, og har en hemmelig fantasi om 2 dager ekstra i uka som ingen andre vet om og hvor jeg kan gjøre nøyaktig hva jeg vil. Det jeg skulle fått med meg er banale ting som visse gode TV-serier, filmer bøker eller for den saks skyld dataspill.

 

Jeg har en ganske spesiell hobby hvor jeg ser at min single kompiser kan bruke masse tid og sette i gang store prosjekt på en helt annen måte enn jeg kan. Ikke at jeg ville byttet med dem, for de går jo glipp av andre viktige ting.

 

Hadde jeg hatt uendelig med tid ville det vært morsomt å skrive en bok, skrive musikk, lære å spille piano etc etc. Lista fortsetter i det uendelige. Å danse Hallingdans er ca på 1000 plass, med det er også med. Jeg har ikke tid til det, og siden jeg ikke lever evig må det være sånn.

 

Det høres kanskje ut som jeg syter og klager, men egentlig er det motsatt. Det er et tegn på at jeg har det ganske bra.

[Trine]

Jeg styrer vel lite av tiden min helt selv, og har en hemmelig fantasi om 2 dager ekstra i uka som ingen andre vet om og hvor jeg kan gjøre nøyaktig hva jeg vil. Det jeg skulle fått med meg er banale ting som visse gode TV-serier, filmer bøker eller for den saks skyld dataspill.

 

Jeg har en ganske spesiell hobby hvor jeg ser at min single kompiser kan bruke masse tid og sette i gang store prosjekt på en helt annen måte enn jeg kan. Ikke at jeg ville byttet med dem, for de går jo glipp av andre viktige ting.

 

Hadde jeg hatt uendelig med tid ville det vært morsomt å skrive en bok, skrive musikk, lære å spille piano etc etc. Lista fortsetter i det uendelige. Å danse Hallingdans er ca på 1000 plass, med det er også med. Jeg har ikke tid til det, og siden jeg ikke lever evig må det være sånn.

 

Det høres kanskje ut som jeg syter og klager, men egentlig er det motsatt. Det er et tegn på at jeg har det ganske bra.

 

Jeg syns ikke det høres ut som du syter og klager Det er vel drømmer som drar folk fremover, vil jeg tro.

[slabbedask]

Det er et urinstinkt som driver oss til å få barn. Vi må det for å bringe arten vår videre.

De andre dyrene gjør det samme. 

 

Instinkter og adferd kan overstyres med fornuft. Ikke skjønner jeg at folk ønsker å sette barn til verden i en verden som er i ferd med å gå fullstendig av hengslene.

[Kalevaala]

Instinkter og adferd kan overstyres med fornuft. Ikke skjønner jeg at folk ønsker å sette barn til verden i en verden som er i ferd med å gå fullstendig av hengslene.

 

Nei men det er den da slett ikke.  Tvert i mot.  

Det bare oppleves slik fordi vi nå får høre om alt som skjer i alle kroker av verden.

 

http://ourworldindata.org/#

[Kalevaala]

Instinkter og adferd kan overstyres med fornuft. Ikke skjønner jeg at folk ønsker å sette barn til verden i en verden som er i ferd med å gå fullstendig av hengslene.

 

Dessuten har de aller fleste ikke det perspektivet når de planlegger å få barn.  Man tenker innenfor et svært snevert rom i tid og sted. Det er helt naturlig.  Det hører til unntaket å tenke så vidt som du gjør i denne sammenhengen. 

[Trine]

Instinkter og adferd kan overstyres med fornuft. Ikke skjønner jeg at folk ønsker å sette barn til verden i en verden som er i ferd med å gå fullstendig av hengslene.

 

 

Dessuten har de aller fleste ikke det perspektivet når de planlegger å få barn.  Man tenker innenfor et svært snevert rom i tid og sted. Det er helt naturlig.  Det hører til unntaket å tenke så vidt som du gjør i denne sammenhengen. 

 

Jeg er helt enig med slabbedask og den oppfatningen har jeg hatt helt fra jeg var barn. Jaja Slabbedask, vi er vel videre tenker da

[Trine]

Jeg tror verden er bedre nå enn før, og den vil sannsynligvis bare bli bedre og bedre, etter min mening. Men jeg syns likevel det er meningsløst å si at man får barn fordi man skal føre menneskeheten videre. Når så godt som alle nordmenn er opplyst om at det er altfor mange mennesker på kloden som det er, og at med dagens vekst så står vi ovenfor enorme omstillingsproblemer, som kanskje lar seg løse med et knappenålshode.

 

Livet er behag og ubehag. Jeg antar jeg får mer behag enn ubehag, ellers ville jeg vel ikke giddet? Mulig den argumentasjonen er dårlig, dog.

 

Var vel en grei argumentasjon det.

[Trine]

Nei, tror ikke det... er mange som holder ut massive smerter.

 

Men da har de sikkert noen massive lysglimt også.

[Gjest Gargamel]

Jeg tror verden er bedre nå enn før, og den vil sannsynligvis bare bli bedre og bedre, etter min mening. Men jeg syns likevel det er meningsløst å si at man får barn fordi man skal føre menneskeheten videre. Når så godt som alle nordmenn er opplyst om at det er altfor mange mennesker på kloden som det er, og at med dagens vekst så står vi ovenfor enorme omstillingsproblemer, som kanskje lar seg løse med et knappenålshode.

Livet er behag og ubehag. Jeg antar jeg får mer behag enn ubehag, ellers ville jeg vel ikke giddet? Mulig den argumentasjonen er dårlig, dog.

Det er bare i Afrika at hver kvinne får mye mer enn to barn i snitt, så de ligger an til en skikkelig befolkningsvekst mens det flater ut Europa, Asia og Amerika.

Ideelt sett burde vi sikkert slutte å lage barn i Norge siden de lager så mange i Afrika, men så snill er ikke jeg. At andre velger å ikke få barn er helt ok.

Endret 17. august 2015 av Gargamel

[Gjest Gargamel]

Den siste undersøkelsen jeg leste om antok 12 milliarder mennesker innen 2050, tror jeg det var. Uansett burde antallet synke, ikke stige. Burde ikke vært flere enn maks 1 milliard, antar jeg. Da ville de fått et mye bedre liv.

Sier ikke noe om hva som er ideelt jeg. Det er bra nordmenn ikke dør ut. Sier bare noe om argumentet "vi får barn for å føre menneskeheten videre". Det er ikke riktig. Man får barn fordi man tror man har lyst til å ha det livet...

Enig med deg.

[Trine]

Tror ikke det alltid gjelder... vanskelig spørsmål det der, hvorfor noen tar livet sitt, og hvorfor noen ikke gjør det tross omstendighetene.

 

Ja, det er det. Men noen gir jo opp lettere enn andre. Noen føler de har så mye å leve for at selv om de har smerter så vil de leve. Noen lever kanskje i håpet om at de en gang skal bli friske. Noen lever for andre. Og mange tror jeg ikke tør ta livet sitt.