Om du vant noen millioner på Lotto - familie

[AnonymBruker]

Dersom du hadde vunnet noen millioner på Lotto, er det da en selvfølge å skulle gitt litt penger til eventuelle søsken?

 

Nå snakker jeg om voksne, etablerte med egne familier,  i ulike deler av landet.

Man ses en gang i året i familiære sammenkomster, og ellers snakkes på Facebook. Er på ingen måte uvenner, men heller ikke supertighte.

 

 

Anonymous poster hash: 7f998...95c

[Gjest Xtra]

 

Dersom du hadde vunnet noen millioner på Lotto, er det da en selvfølge å skulle gitt litt penger til eventuelle søsken?

 

Nå snakker jeg om voksne, etablerte med egne familier,  i ulike deler av landet.

Man ses en gang i året i familiære sammenkomster, og ellers snakkes på Facebook. Er på ingen måte uvenner, men heller ikke supertighte.

 

 

Anonymous poster hash: 7f998...95c

 

 

Det kommer jo litt an på hvordan man er stilt økonomisk i forhold til søsken, men jeg synes absolutt ikke det er noen selvfølge at man deler.

 

Vinner man 100 mill. derimot ville jo en million til hvert søsken være lite for giver, men antakelig betydelig for mottaker, og kanskje noe de fleste nesten ville regne med.

Endret 26. august 2015 av Xtra

[AnonymBruker]

 

Dersom du hadde vunnet noen millioner på Lotto, er det da en selvfølge å skulle gitt litt penger til eventuelle søsken?

 

Nå snakker jeg om voksne, etablerte med egne familier,  i ulike deler av landet.

Man ses en gang i året i familiære sammenkomster, og ellers snakkes på Facebook. Er på ingen måte uvenner, men heller ikke supertighte.

 

 

Anonymous poster hash: 7f998...95c

 

Ikke om jeg kun hadde vunnet noen millioner og ingen i familien hadde det vanskelig økonomisk. 

Anonymous poster hash: 0a8d2...91c

[DoleMari]

Jeg hadde gitt til nieser og nevø og til venner som har lite å rutte med. Der hadde jeg gitt en god slant:)

[AnonymBruker]

Det kommer jo litt an på hvordan man er stilt økonomisk i forhold til søsken, men jeg synes absolutt ikke det er noen selvfølge at man deler.

 

Vinner man 100 mill. derimot ville jo en million til hvert søsken være lite for giver, men antakelig betydelig for mottaker, og kanskje noe de fleste nesten ville regne med.

Kjenner en som vant 10 millioner i vikinglotto og foreldre og søsken fikk 150 000,- hver. De var fornøyd de

Anonymous poster hash: e849a...e15

[AnonymBruker]

Dersom du hadde vunnet noen millioner på Lotto, er det da en selvfølge å skulle gitt litt penger til eventuelle søsken? Nå snakker jeg om voksne, etablerte med egne familier,  i ulike deler av landet.Man ses en gang i året i familiære sammenkomster, og ellers snakkes på Facebook. Er på ingen måte uvenner, men heller ikke supertighte.   Anonymous poster hash: 7f998...95c

Nei, ingen selvfølge.

Anonymous poster hash: 7236e...c86

[Lillemus]

 

Dersom du hadde vunnet noen millioner på Lotto, er det da en selvfølge å skulle gitt litt penger til eventuelle søsken?

 

Nå snakker jeg om voksne, etablerte med egne familier,  i ulike deler av landet.

Man ses en gang i året i familiære sammenkomster, og ellers snakkes på Facebook. Er på ingen måte uvenner, men heller ikke supertighte.

 

 

Anonymous poster hash: 7f998...95c

 

Tja... Vanskelig spørsmål, det kommer litt an på hvor mange millioner det er snakk om. Siden kjæresten og jeg har planer om eiendomskjøp og husbygging i løpet av de neste årene kommer noen "få" millioner godt med. Jeg har en veldig nær venninne som hadde fått en god slant før mine søsken, selv om jeg har et godt forhold til dem altså. Jeg har også to unger som selvfølgelig hadde fått en slump før sine tanter.

[AnonymBruker]

Jeg er trådstarter;

 

Tenker med "noen millioner"  at man har fått nok penger til å realisere egne drømmer og ivareta egne unger sin økonomiske framtid.

Sitter man da igjen med litt penger......gi til voksne søsken eller spare til flere drømmer.

 

Hvor forventet er det lissom at man skal gi bort penger, bare fordi det er familie.

Er jammen ikke sikker på om mine søsken ville gitt meg heller.

 

Anonymous poster hash: 7f998...95c

[AnonymBruker]

Jeg er trådstarter; Tenker med "noen millioner"  at man har fått nok penger til å realisere egne drømmer og ivareta egne unger sin økonomiske framtid.Sitter man da igjen med litt penger......gi til voksne søsken eller spare til flere drømmer. Hvor forventet er det lissom at man skal gi bort penger, bare fordi det er familie.Er jammen ikke sikker på om mine søsken ville gitt meg heller.  Anonymous poster hash: 7f998...95c

Jeg synes du skal gjøre det som er riktig for DEG å gjøre

Gratulerer forresten

Anonymous poster hash: e849a...e15

[Lillemus]

 

Hvor forventet er det lissom at man skal gi bort penger, bare fordi det er familie.

Er jammen ikke sikker på om mine søsken ville gitt meg heller.

 

Anonymous poster hash: 7f998...95c

 

Om en av mine søstre hadde vunnet flere millioner hadde jeg uansett ikke forventet å få noe. Det hadde vært veldig hyggelig om jeg hadde fått en slant, men det hadde ikke falt meg inn å forvente noe som helst - det er da deres penger, ikke mine.

[Trustno1]

 

Dersom du hadde vunnet noen millioner på Lotto, er det da en selvfølge å skulle gitt litt penger til eventuelle søsken?

 

Nå snakker jeg om voksne, etablerte med egne familier,  i ulike deler av landet.

Man ses en gang i året i familiære sammenkomster, og ellers snakkes på Facebook. Er på ingen måte uvenner, men heller ikke supertighte.

 

 

Anonymous poster hash: 7f998...95c

 

Jeg hadde ikke nødvendigvis delt ut penger. Kommer jo litt an på hvor mange millioner premien hadde vært på. Førsteprioriteten hadde vært mine barn. For øvrig familie hadde jeg nok vært raus på andre måter kanskje. F.eks spandert på et cruise sammen med oss eller for dem alene. Litt avhengig av hvilket forhold vi hadde hatt. Men jeg hadde ikke vært kjip iallefall. Det føles godt å kunne glede andre og vise raushet  uten betingelser. 

[AnonymBruker]

Trådstarter igjen;

 

Jeg har ikke vunnet noe som helst   Men det kan jo skje....en dag.....

 

 

 

Anonymous poster hash: 7f998...95c

[påskelilje]

Jeg tror ikke jeg hadde forventet noe fra min søster dersom hun hadde vunnet enormt med penger. Men det med å spandere en feire på storfamilien, hadde vært en fin ting å gjøre mot søsken og foreldre, tenke jeg. For eksempel å leie et digert hus i Italia eller Spania i et par uker, og være der med foreldre, søsken og nevøer/nieser - må være såpass stort at en har litt frihet enkeltvis da ;-)

 

Dersom jeg hadde vunnet enormt med penger, hadde jeg nok først betalt ned egen gjeld, så satt av penger til hvert av barna, så betalt min mors gjeld, gitt et betydelig beløp til SOS barnebyer og NMS (vi gir til dem månedlig), bevilget oss en helt spesiell ferie - og så prøvd å få til noe for oss sammen (min søster og jeg og våre familier).

 

Det hadde vært vanvittig deilig å kunne ha så lite gjeld, at det hadde holdt å jobbe f.eks. 50% :-)

[Gjest Xtra]

Litt rørende hvordan de fleste tenker at de ikke ville forventet noe om andre vant, men at de selv ville delt

[laban]

Jeg har alltid sagt at hvis vi vinner masse penger, skal vi først gi våre aller nærmeste såpass mye at de ikke har rett til å mene noe om hvordan vi bruker resten

 

Nå er barna blitt så store at det meste nok ville gått til dem, i ordnede former.  (Med det mener jeg at vi kan sette av penger til utdannelse og bolig for dem, men ikke til russebuss og heisaturer.) 

 

Men vi kommer ikke til å vinne noen millioner siden vi ikke spiller pengespill, så dette er helt hypotetisk. 

Endret 27. august 2015 av laban

[påskelilje]

Jeg har alltid sagt at hvis vi vinner masse penger, skal vi først gi våre aller nærmeste såpass mye at de ikke har rett til å mene noe om hvordan vi bruker resten

 

Nå er barna blitt så store at det meste nok ville gått til dem, i ordnede former.  (Med det mener jeg at vi kan sette av penger til utdannelse og bolig for dem, men ikke til russebuss og heisaturer.) 

 

Men vi kommer ikke til å vinne noen millioner siden vi ikke spiller pengespill, så dette er helt hypotetisk. 

 

Lurt å proklamere det første der - så ingen blir sure! En digresjon: jeg hadde en liten diskusjon med min sønn i går angående ordet "sur". Jeg liker ikke at folk spør meg "Er du sur?" fordi jeg mener det ikke er særlig voksent og modent å være sur, og dersom jeg er sint eller lei meg - da er det DET jeg er, ikke sur. Selvsagt kan jeg være sur også, men da kan jeg innrømme det glatt, og det er jeg det litt med vilje. Er du enig - at å være sur er en litt barnslig måte å reagere på, f.eks. hvis en ikke får viljen sin?

 

Til andre avsnitt: Ja, disse (hypotetiske) pengene skulle helt klart gått til bolig til ungene, ikke festing og tull. Nå virker mine unger foreløpig såpass snusfornuftige, at jeg ikke tror de ville ha sløst dem bort (kanskje jentene ville ha sløst litt, forresten, men ikke alt) - men ting kan jo forandre seg utover tenårene.

 

Siste avsnitt: Samme her. Så lenge vi aldri spiller om penger, blir det heller ikke noen store gevinster. Hadde jo vært sabla gøy å vinne stort, men sjansen er jo minimal, og jeg tenker som regel ikke på det før jeg leser sånne tråder som dette :-p

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei.

[laban]

En digresjon: jeg hadde en liten diskusjon med min sønn i går angående ordet "sur". Jeg liker ikke at folk spør meg "Er du sur?" fordi jeg mener det ikke er særlig voksent og modent å være sur, og dersom jeg er sint eller lei meg - da er det DET jeg er, ikke sur. Selvsagt kan jeg være sur også, men da kan jeg innrømme det glatt, og det er jeg det litt med vilje. Er du enig - at å være sur er en litt barnslig måte å reagere på, f.eks. hvis en ikke får viljen sin?

Tja - jeg tror nok mange ungdommer ikke skiller så veldig på å være lei seg eller sur.  Men jeg forstår vel hva du mener hvis jeg tenker meg litt om. 

 

Selvopptatte tenåringer (generelt altså, dette har ingenting med våre sønner å gjøre....) observerer vel mest reaksjonen utad og tenker ikke på følelsen som ligger bak.  Så for dem virker det kanskje som om vi er sure, mens vi egentlig har helt andre følelser enn den litt barnslige "sur på hele verden"-fornemmelsen.

 

Eller kanskje jeg ikke har noe svar på dette i det hele tatt...  

[AnonymBruker]

Nei, det tror jeg jeg ikke hadde gjort. Kanskje vært litt ekstra raus med julegavene det året, eller en fellesreise, men...Mine søsken trenger ikke noe, og hva med mannens søsken? Burde broren min som har barn få mer enn broren min uten barn? Og umulig å sette et beløp, ti tusen hadde vært gnient, 100 000? Hvorfor da ikke 200 000? 300 000, så det monnet...

Tror jeg hadde invistert i en leilighet til mine egne barn eller noe.

 

Anonymous poster hash: 34aba...534