Hva har du fått ut av siste året?

[umakenverdt]

Hehe...ja, det er en stor forandring, men jeg føler at han hører til her nå. Storebror føler også det tror jeg. Sant det, har kommet lengre med utredningen. For et år siden var jeg så vidt i gang og for et år og 2 mnd siden var det ingen andre enn meg som forsto at jeg slet. Men så fikk jeg en ny lege og da begynte ballen å rulle. Veldig sakte, men den ruller ihvertfall. Under to mnd igjen nå da til neste steg. Men jeg tillater ikke meg selv å håpe for mye. Jeg har opplevd for mange skuffelser. Jeg ser fram til å få høre hva dps sier.

Takk Bare de tar sauene inn fra beite nå så kan vi herje i fjellet Egentlig burde vi tatt deg med

 

Den ruller i alle fall, du får minne deg på det  

 

Hehe, ser for meg at dere kan herje godt i fjellet dere tre... Hadde så absolutt vært hyggelig å få hilst på deg og gutta, og dratt på en fjelltur

[morsan]

At 2013 var et særdeles dårlig år, med separasjon osv, er ikke så rart. Men da året ebbet ut var jeg overbevist om at 2014 måtte bli et godt år - jeg hadde kommet ut av ekteskapet, flytting osv hadde gått så bra, og optimismen var stor.

Og 2014 brakte ingen store, alvorlige kriser eller hendelser. Men jeg var så uendelig sliten og nedfor. I likhet med Nicklus hadde jeg byttet ut nesten hele livet mitt. Selv om skilsmissen var nødvendig og riktig, er det en utrolig kjip ting å gå igjennom. Jeg innså vel ikke hvor lang tid det tar å komme til kreftene igjen.

Men 2015 har vært et fantastisk år hittil og det bærer gode bud om framtida. For det første begynte jeg i ny og spennende jobb i vinter. Og for det andre har jeg fått en fantastisk kjæreste. <3 Riktignok er det veldig tidlig - men målet mitt akkurat nå er å være sammen med han resten av livet. Det kjennes veldig veldig bra, og jeg føler meg utrolig heldig som har fått oppleve kjærlighet igjen. :-)

[slabbedask]

Så kjedelig for deg! Håper det neste året blir mer givende da. Hvilken endring skulle du gjerne sett i livet ditt i løpet av det neste året?

 

Det måtte i så fall være "å bli bedre", men etter å ha kontakt med helsevesenet i 10-12 år uten å komme noen vei har jeg i grunnen gitt opp.

[Gjest Gargamel]

Det måtte i så fall være "å bli bedre", men etter å ha kontakt med helsevesenet i 10-12 år uten å komme noen vei har jeg i grunnen gitt opp.

Det virker ikke som du bør satse på at helsevesenet vil løse problemene dine, hvis det er så elendig respons.

[slabbedask]

Det virker ikke som du bør satse på at helsevesenet vil løse problemene dine, hvis det er så elendig respons.

 

Nei, kanskje man får gå til healer. 

[Gjest Gargamel]

Nei, kanskje man får gå til healer.

Jeg kan prøve å fjernheale deg mot en klekkelig betaling.

[Trine]

Nei, kanskje man får gå til healer. 

 

Homeopat!!! De fikser visst alt. Ev akupunktur. Alt kan punkteres vekk

[Nicklusheletida]

Klem til deg morsan 

 

Kjenner meg så godt igjen. Like gamle, omtrent like lange ekteskap bak oss, samme historie og nå jammen like heldig med kjærligheten 

[mariaflyfly]

At 2013 var et særdeles dårlig år, med separasjon osv, er ikke så rart. Men da året ebbet ut var jeg overbevist om at 2014 måtte bli et godt år - jeg hadde kommet ut av ekteskapet, flytting osv hadde gått så bra, og optimismen var stor.

Og 2014 brakte ingen store, alvorlige kriser eller hendelser. Men jeg var så uendelig sliten og nedfor. I likhet med Nicklus hadde jeg byttet ut nesten hele livet mitt. Selv om skilsmissen var nødvendig og riktig, er det en utrolig kjip ting å gå igjennom. Jeg innså vel ikke hvor lang tid det tar å komme til kreftene igjen.

Men 2015 har vært et fantastisk år hittil og det bærer gode bud om framtida. For det første begynte jeg i ny og spennende jobb i vinter. Og for det andre har jeg fått en fantastisk kjæreste. <3 Riktignok er det veldig tidlig - men målet mitt akkurat nå er å være sammen med han resten av livet. Det kjennes veldig veldig bra, og jeg føler meg utrolig heldig som har fått oppleve kjærlighet igjen. :-)

Veldig, veldig hyggelig å høre, morsan! ❤️

[umakenverdt]

At 2013 var et særdeles dårlig år, med separasjon osv, er ikke så rart. Men da året ebbet ut var jeg overbevist om at 2014 måtte bli et godt år - jeg hadde kommet ut av ekteskapet, flytting osv hadde gått så bra, og optimismen var stor.

Og 2014 brakte ingen store, alvorlige kriser eller hendelser. Men jeg var så uendelig sliten og nedfor. I likhet med Nicklus hadde jeg byttet ut nesten hele livet mitt. Selv om skilsmissen var nødvendig og riktig, er det en utrolig kjip ting å gå igjennom. Jeg innså vel ikke hvor lang tid det tar å komme til kreftene igjen.

Men 2015 har vært et fantastisk år hittil og det bærer gode bud om framtida. For det første begynte jeg i ny og spennende jobb i vinter. Og for det andre har jeg fått en fantastisk kjæreste. <3 Riktignok er det veldig tidlig - men målet mitt akkurat nå er å være sammen med han resten av livet. Det kjennes veldig veldig bra, og jeg føler meg utrolig heldig som har fått oppleve kjærlighet igjen. :-)

 

Så godt å høre Det virker som ting begynner å falle litt på plass for deg. Måtte resten av 2015 og tida etterpå også bli bra! Lykke til i den (ganske) nye jobben

[umakenverdt]

Det måtte i så fall være "å bli bedre", men etter å ha kontakt med helsevesenet i 10-12 år uten å komme noen vei har jeg i grunnen gitt opp.

 

Hva legger du i å bli bedre da? Jeg synes det høres veldig vanskelig ut å ha kontakt med helsevesenet så lenge uten å kjenne bedring.. Jeg skjønner at du føler for å gi opp.

[morsan]

Klem til deg morsan

Kjenner meg så godt igjen. Like gamle, omtrent like lange ekteskap bak oss, samme historie og nå jammen like heldig med kjærligheten

Ja :-) Forunderlig hvordan livet kan bli bra igjen slik. :-)

[morsan]

Veldig, veldig hyggelig å høre, morsan! ❤️

Tusen takk 😘

[morsan]

Så godt å høre Det virker som ting begynner å falle litt på plass for deg. Måtte resten av 2015 og tida etterpå også bli bra! Lykke til i den (ganske) nye jobben

Tusen takk. ❤️

[cathlin]

Hyggelig å høre, morsan med de fine sølvknappene! :-)

Kjærlighet er et slags fremmedord i min verden. Likevel er jeg fornøyd med egen innsats siste år. Ferdig med nav, ferdig med stuider og ut i jobbverden, hvor dagene går litt i ett og helgene er etterlengtede. Men savnet er alltid der etter noe. Savner litt å begynne høsten med studier, jeg har blitt så vant til det.

Det forsvant et 10-år, hvor andre på min alder festa, reiste verden rundt, stiftet familie og etablerte seg. Men man må finne sin egen vei til sin egen tid.

Så livet er som vanlig satt sammen av et dyp av fullstendig meningsløsthet, kjennes det ut som, men likevel meningsfult i rykk og napp samtidig. Siste året ingen unntak.

[*skal*]

Hyggelig å høre, morsan med de fine sølvknappene! :-)

Kjærlighet er et slags fremmedord i min verden. Likevel er jeg fornøyd med egen innsats siste år. Ferdig med nav, ferdig med stuider og ut i jobbverden, hvor dagene går litt i ett og helgene er etterlengtede. Men savnet er alltid der etter noe. Savner litt å begynne høsten med studier, jeg har blitt så vant til det.

Det forsvant et 10-år, hvor andre på min alder festa, reiste verden rundt, stiftet familie og etablerte seg. Men man må finne sin egen vei til sin egen tid.

Så livet er som vanlig satt sammen av et dyp av fullstendig meningsløsthet, kjennes det ut som, men likevel meningsfult i rykk og napp samtidig. Siste året ingen unntak.

 

Så spennede! Meningsfult i rykk og napp høres meget kjent ut. 

[Madelenemie]

Det måtte i så fall være "å bli bedre", men etter å ha kontakt med helsevesenet i 10-12 år uten å komme noen vei har jeg i grunnen gitt opp.

Hei!

 

Det er rart hvor forskjellig helsevesenet hjelper individer.

 

Jeg opplevde vel det motsatte, god hjelp og videre et godt liv.

 

Jeg ville tenkt at utdanning/kunnskapsinnhenting er viktig, om så enn for sin egen del, men igjen, jeg ville ikke startet på universitetet om jeg ikke fikk hjelp først. jeg hadde jo kun selvmord som løsning på min egen indre fortvilelse som kom av å ikke finne sammenheng/forstå. Jeg visste ikke en gang hvilken lidelse mitt eget selvmord ville gitt andre:-(

men jeg fikk altså god hjelp.

[*skal*]

Har lenge lurt på å svare på denne, for på mange måter har utviklingen tilsynelatende gått feil vei siste året. Lang sykehusinnleggelse, gått fra delvis jobb til 100% aap planlagt i lang tid fremover. Og livet er krevende. 

 

Men - jeg får endelig hjelp som hjelper fra grunnen av, ikke bare sammenlapping så jeg klarer noen år til. Jeg har våget mer det siste året enn de siste 10-20 årene tilsammen. Så jo - der har definitivt gått varmt på utviklingsfronten siste året. 

[Madelenemie]

Jeg tenker ofte at jeg står på stedet hvil og at jeg ikke har kommet meg noen vei, ikke gjort noen fremskritt, ikke fått noe ut av den siste tiden. Men når jeg tenker meg om har det faktisk skjedd noen forandringer det siste året.

 

Hvordan har det siste året vært for deg? Føler du at du har utviklet deg på noe felt?

Hei!

 

Det siste året har jeg utviklet meg faglig,

 

årene før mer oppdatert meg på de mellommenneskelige rellasjoner, det har gått bra.

 

Det er "lettere" enn jeg visste, det er mer forutsigbart enn tenkt, det er mer mulig å beregne enn tenkt osv...

På en måte er det som jeg trodde var så vanskelig, de mellommenneskelige relasjoner, mye enklere enn jeg trodde, uinteressant ja, men desto mer blitt en erkjennelse av at min medfødte sans for systemer og lidenskap for systematikk, er bedre å engasjere seg tidsmessig i.

:-( skjedd noe merkelig:-( kan ikke rette opp feil i tekst:-( :-( :-(

 

Det er mer givende å forholde seg til tall og systemer enn menneskers følelser, og periodiske svinginger. Selv har jeg ikke noe engasjement for å prøve forstå noe så "vinglete", jeg syns likevel, det er ok å ha fått en nøkkel/regelbok/manual, slik at man med irrasjonale mennesker kan behandle de og se de som en del av tall linjen, men med egnete teoremer, alt til sin tid og sin situasjon.

 

Men mennesker kan ikke sammenlignes med irrasjonale tall, det mener jeg ikke, de er absolutt ikke like givende.

Endret 2. september 2015 av Madelenemie

[slabbedask]

Hva legger du i å bli bedre da? 

 

Å bli kvitt angst og depresjon hadde vært et steg i riktig retning.