Er det vanlig å være så glemsk?

[AnonymBruker]

Er det vanlig å være så glemsk som jeg, eller bør jeg få noen utredning? Ikke at det ville være noe å gjøre med det heller da. 

 

To vanlige typer situasjoner:

 

Situasjon 1:

 

Jeg blir kjent med et nytt menneske, feks i en gjeng. Etter å ha truffet hverandre et par tre ganger, blir vi kanskje sittende og prate lenge, og hun (eller han) forteller en god del personlige ting om seg selv. Jeg er engasjert og lytter nøye.

 

Når vi treffes to uker etterpå, husker jeg ansiktet og hvor vi kjenner hverandre fra (hvis jeg er heldig), men husker ikke at vi har snakket noe spesielt mye sammen, og husker ikke en døyt av hva personen fortalte.

 

Hvis jeg treffer en person i en helt annen sammenheng enn der vi vanligvis treffes, kan jeg ha store vansker med å plassere personen (navn og hvilken sammenheng vi kjenner hverandre).

 

Situasjon 2:

 

Jeg ser en film på TV. Jeg har ikke sett den før. Når det nærmer seg slutten, kjenner jeg plutselig igjen en scene likevel, og så husker jeg hvordan den slutter. Så kommer jeg på at jeg faktisk har sett filmen før, og det er kanskje bare et år siden. Dette skjer ofte.

 

 

Vel, er det vanlig å være så glemsk, eller er det noe galt med meg? Det har vært sånn i mange år.

Anonymous poster hash: 2d206...847

[Mrs D]

Jeg vet ikke hvor vanlig det er, men sånn er jeg. Og jeg tror selv jeg er over gjennomsnittet glemsk.

[XbellaX]

 

Er det vanlig å være så glemsk som jeg, eller bør jeg få noen utredning? Ikke at det ville være noe å gjøre med det heller da. 

 

To vanlige typer situasjoner:

 

Situasjon 1:

 

Jeg blir kjent med et nytt menneske, feks i en gjeng. Etter å ha truffet hverandre et par tre ganger, blir vi kanskje sittende og prate lenge, og hun (eller han) forteller en god del personlige ting om seg selv. Jeg er engasjert og lytter nøye.

 

Når vi treffes to uker etterpå, husker jeg ansiktet og hvor vi kjenner hverandre fra (hvis jeg er heldig), men husker ikke at vi har snakket noe spesielt mye sammen, og husker ikke en døyt av hva personen fortalte.

 

Hvis jeg treffer en person i en helt annen sammenheng enn der vi vanligvis treffes, kan jeg ha store vansker med å plassere personen (navn og hvilken sammenheng vi kjenner hverandre).

 

Situasjon 2:

 

Jeg ser en film på TV. Jeg har ikke sett den før. Når det nærmer seg slutten, kjenner jeg plutselig igjen en scene likevel, og så husker jeg hvordan den slutter. Så kommer jeg på at jeg faktisk har sett filmen før, og det er kanskje bare et år siden. Dette skjer ofte.

 

 

Vel, er det vanlig å være så glemsk, eller er det noe galt med meg? Det har vært sånn i mange år.

Anonymous poster hash: 2d206...847

 

 

Jeg reagerer ikke på situasjon 2  (1 år er godkjent) men situasjon 1 ville bekymret meg om jeg var deg. På den andre siden kan det være du lever et ultra hektisk liv, treffer mange mennesker, involverer deg og engasjerer deg i mangt og mye, er stresset, er syk på andre måter, osv osv osv. Har du hatt det slik hele livet eller er det nytt?

[AnonymBruker]

 

Er det vanlig å være så glemsk som jeg, eller bør jeg få noen utredning? Ikke at det ville være noe å gjøre med det heller da. 

 

To vanlige typer situasjoner:

 

Situasjon 1:

 

Jeg blir kjent med et nytt menneske, feks i en gjeng. Etter å ha truffet hverandre et par tre ganger, blir vi kanskje sittende og prate lenge, og hun (eller han) forteller en god del personlige ting om seg selv. Jeg er engasjert og lytter nøye.

 

Når vi treffes to uker etterpå, husker jeg ansiktet og hvor vi kjenner hverandre fra (hvis jeg er heldig), men husker ikke at vi har snakket noe spesielt mye sammen, og husker ikke en døyt av hva personen fortalte.

 

Hvis jeg treffer en person i en helt annen sammenheng enn der vi vanligvis treffes, kan jeg ha store vansker med å plassere personen (navn og hvilken sammenheng vi kjenner hverandre).

 

Situasjon 2:

 

Jeg ser en film på TV. Jeg har ikke sett den før. Når det nærmer seg slutten, kjenner jeg plutselig igjen en scene likevel, og så husker jeg hvordan den slutter. Så kommer jeg på at jeg faktisk har sett filmen før, og det er kanskje bare et år siden. Dette skjer ofte.

 

 

Vel, er det vanlig å være så glemsk, eller er det noe galt med meg? Det har vært sånn i mange år.

Anonymous poster hash: 2d206...847

 

Det høres velkjent ut.  I tillegg sliter jeg med å kjenne igjen ansiktet.  Derfor gidder jeg ikke å se filmer og serier med mange personer i.  Får ikke med meg hvem de forskjellige er likevel. Dermed faller hele sammenhengen bort.

Anonymous poster hash: 20a9e...19c

[frosken]

 

Er det vanlig å være så glemsk som jeg, eller bør jeg få noen utredning? Ikke at det ville være noe å gjøre med det heller da. 

 

To vanlige typer situasjoner:

 

Situasjon 1:

 

Jeg blir kjent med et nytt menneske, feks i en gjeng. Etter å ha truffet hverandre et par tre ganger, blir vi kanskje sittende og prate lenge, og hun (eller han) forteller en god del personlige ting om seg selv. Jeg er engasjert og lytter nøye.

 

Når vi treffes to uker etterpå, husker jeg ansiktet og hvor vi kjenner hverandre fra (hvis jeg er heldig), men husker ikke at vi har snakket noe spesielt mye sammen, og husker ikke en døyt av hva personen fortalte.

 

Hvis jeg treffer en person i en helt annen sammenheng enn der vi vanligvis treffes, kan jeg ha store vansker med å plassere personen (navn og hvilken sammenheng vi kjenner hverandre).

 

Situasjon 2:

 

Jeg ser en film på TV. Jeg har ikke sett den før. Når det nærmer seg slutten, kjenner jeg plutselig igjen en scene likevel, og så husker jeg hvordan den slutter. Så kommer jeg på at jeg faktisk har sett filmen før, og det er kanskje bare et år siden. Dette skjer ofte.

 

 

Vel, er det vanlig å være så glemsk, eller er det noe galt med meg? Det har vært sånn i mange år.

Anonymous poster hash: 2d206...847

 

 

Hvis du var edru i situasjon nr. 1, så tenker jeg det er uvanlig å ikke huske ganske mye av hva dere snakket om i etterkant.

[Solemnity]

Først tenkte jeg du kanskje har problemer med ansiktsgjenkjennelse. Det har jeg, i ganske alvorlig grad, men det er jo annerledes ettersom jeg husker svært godt hva mennesker forteller meg. Jeg synes den grad av problemer med hukommelse du beskriver i eksempel nummer 1 høres uvanlig ut. Å glemme filmer høres ganske normalt ut for meg, med mindre filmen betydde noe spesielt.

[AnonymBruker]

Først tenkte jeg du kanskje har problemer med ansiktsgjenkjennelse. Det har jeg, i ganske alvorlig grad

 

Enda godt asperger'n gjør deg nesten genial på noen områder, da.

Anonymous poster hash: 4784d...802

[Solemnity]

 

Enda godt asperger'n gjør deg nesten genial på noen områder, da.

Anonymous poster hash: 4784d...802

 

 

Jeg føler det ikke slik akkurat nå.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke dette høres "vanlig" ut. Er du utredet med tanke på lavt stoffskifte? Bruker du noen medisiner som kan påvirke "husken"?

Anonymous poster hash: d490c...f39

[slabbedask]

Vel, er det vanlig å være så glemsk, eller er det noe galt med meg? Det har vært sånn i mange år.

Anonymous poster hash: 2d206...847

 

 

Høres ikke helt "normalt" ut, nei.

[AnonymBruker]

Jeg har ME, men har blitt mye bedre og lever i dag en nesten normal hverdag, bortsett fra at jeg ikke er i jobb.

Med andre ord er det veldig lite stress i mitt liv, for det må jeg unngå.

 

Jeg skal søke uføretrygd (etter flere år på AAP). Jeg har aldri blitt utredet noe spesifikt når det gjelder hukommelse, men lurer på (mest for egen del) om jeg burde utredes.

 

Anonymous poster hash: 2d206...847

[AnonymBruker]

Tror dere det med ME kan være årsaken? Hvor kan jeg gå for å få utredet kognitive funksjoner? 

 

 

Anonymkode: b20de...b77

[Gjest Xtra]

Jeg tenker at det kan være uvanlig å ikke huske hva man har snakket om i slike situasjoner du nevner, men at det likevel er noe mange kan oppleve i mellom i stressperioder.

[AnonymBruker]

Ja men det er ikke i stressperioder. Siden jeg har ME lever jeg et rolig liv med veldig lite stress, for ikke å bli dårlig. Det er bare at hukommelsen min ikke fungerer som før. Jeg tror jeg har et snev at ansikts-amnesi, som noen nevner over her, men det er noe mer utover det. Lurer bare på hvordan jeg kan få det utredet, selv om man kanskje ikke kan gjøre noe med det.

 

 

Anonymkode: b20de...b77

[AnonymBruker]

Er det vanlig å være så glemsk som jeg, eller bør jeg få noen utredning? Ikke at det ville være noe å gjøre med det heller da. 

 

To vanlige typer situasjoner:

 

Situasjon 1:

 

Jeg blir kjent med et nytt menneske, feks i en gjeng. Etter å ha truffet hverandre et par tre ganger, blir vi kanskje sittende og prate lenge, og hun (eller han) forteller en god del personlige ting om seg selv. Jeg er engasjert og lytter nøye.

 

Når vi treffes to uker etterpå, husker jeg ansiktet og hvor vi kjenner hverandre fra (hvis jeg er heldig), men husker ikke at vi har snakket noe spesielt mye sammen, og husker ikke en døyt av hva personen fortalte.

 

Hvis jeg treffer en person i en helt annen sammenheng enn der vi vanligvis treffes, kan jeg ha store vansker med å plassere personen (navn og hvilken sammenheng vi kjenner hverandre).

 

Situasjon 2:

 

Jeg ser en film på TV. Jeg har ikke sett den før. Når det nærmer seg slutten, kjenner jeg plutselig igjen en scene likevel, og så husker jeg hvordan den slutter. Så kommer jeg på at jeg faktisk har sett filmen før, og det er kanskje bare et år siden. Dette skjer ofte.

 

 

Vel, er det vanlig å være så glemsk, eller er det noe galt med meg? Det har vært sånn i mange år.

Anonymous poster hash: 2d206...847

det kommer an på... Var du edru? Jeg har møtt flere som har glemt hva vi har pratet om. Selv husker jeg det meste, men jeg har problemer med å huske navn om jeg møtet nye. Må finne en knagg å henge det på....

Anonymkode: 76ef4...d34

[AnonymBruker]

He he, ja jeg var edru. Jeg er alltid edru jeg, drikker nesten aldri alkohol.

Anonymkode: b20de...b77