Ville du ha gjort noe med ryktespredning?

[AnonymBruker]

Jeg fikk nylig vite at noen i familien aktivt sprer "løgner"/falske forestillinger om meg til sine ungdommer. Vedkommende påstår at h'n med sikkerhet vet at jeg er homofil eller bifil (det har blitt påstått at jeg har hatt flere kjærester av samme kjønn), noe som ikke stemmer. Det har blitt hevdet at mitt ekteskap med varighet på 10 år kun har vært et slags skalkeskjul for homofili.

Er usikker på hvordan forholde seg til dette. Ungdommen som har fortalt hva som har blitt sagt, har fått meg til å love å ikke "sladre" om hva h'n har sagt. Jeg har selvfølgelig avkreftet påstanden til ungdommen. Det er en litt absurd situasjon. Det er jo ikke det at det er noe galt i å være homofil, men det er ingen tvil om at ryktesprederen håper å bidra til redusert omdømme for min del gjennom å fremme denne påstanden.

Hvordan hadde du reagert på slik ryktespredning? Hadde du forsøkt å finne en måte å få stoppet det på?

 

Anonymkode: 00d2d...a2e

[Trine]

Nå har du jo lovet ungdommene å ikke si noe så da bør du kanskje ikke konfrontere dette familiemedlemmet. Men det kunne vært hysterisk morsomt om du hadde sagt til denne personen at du er homo og sett hvordan hn reagerte. Men det beste er kanskje om ungdommene ber vedkommende slutte å spre rykter om andre.

[Gjest Gargamel]

Du kan vel si i en eller annen sammenheng at du har hørt ryktet, at det er usant og at du liker det dårlig. Du trenger ikke nevne hvor du har hørt det fra. Det er fint du prøver å beskytte ungdommen, men i dette tilfellet må ditt behov for å beskytte deg selv veie tyngre. Uansett har ryktesprederen liten grunn til å være sint på den som "sladret", synes du ikke? Det er ingen andre enn ryktesprederen som har noe å skamme seg over.

[Inner self]

Du trenger jo ikke si hvem som har fotalt deg om ryktesprederen, men jeg ville absolutt tatt fatt den som sprer slikt. Ikke hyggelig å få ett rykte som ikke stemmer..

 

Selv om det sikkert ikke er noe galt å være homofil, så betyr det jo ikke att en som er hetero har fordommer dersom vedkommende finner det ubehagelig å bli utsatt for rykter om noe som ikke stemmer...

[AnonymBruker]

Nei, men ville sluttet å omgås denne personen. Søppel er søppel, familie eller ei

Anonymkode: 0b88b...69e

[Madelenemie]

Jeg fikk nylig vite at noen i familien aktivt sprer "løgner"/falske forestillinger om meg til sine ungdommer. Vedkommende påstår at h'n med sikkerhet vet at jeg er homofil eller bifil (det har blitt påstått at jeg har hatt flere kjærester av samme kjønn), noe som ikke stemmer. Det har blitt hevdet at mitt ekteskap med varighet på 10 år kun har vært et slags skalkeskjul for homofili.

Er usikker på hvordan forholde seg til dette. Ungdommen som har fortalt hva som har blitt sagt, har fått meg til å love å ikke "sladre" om hva h'n har sagt. Jeg har selvfølgelig avkreftet påstanden til ungdommen. Det er en litt absurd situasjon. Det er jo ikke det at det er noe galt i å være homofil, men det er ingen tvil om at ryktesprederen håper å bidra til redusert omdømme for min del gjennom å fremme denne påstanden.

Hvordan hadde du reagert på slik ryktespredning? Hadde du forsøkt å finne en måte å få stoppet det på?

 

Anonymkode: 00d2d...a2e

Nei

 

Jeg hadde ikke gjort noe med det.

Jeg ble utsatt for det samme en eller flere ganger, har en onkel som baksnakker mange, han har liten selvtillit, så å få andre til å høres dårlige ut, liker han.

Han har snakket tull og usannheter om meg til min mann, da min mann sa deler av det, ble jeg taus og oppgitt,

Jeg svarte heller ikke min mann, da jeg av prinsipp! ikke forsvarer meg selv mot løgn! Jeg er meg, og kjenner man den jeg er, faller løgnen for sin egen urimelighets del, derfor sier jeg ingenting, av prinsipp!

 

[AnonymBruker]

Du kan vel si i en eller annen sammenheng at du har hørt ryktet, at det er usant og at du liker det dårlig. Du trenger ikke nevne hvor du har hørt det fra. Det er fint du prøver å beskytte ungdommen, men i dette tilfellet må ditt behov for å beskytte deg selv veie tyngre. Uansett har ryktesprederen liten grunn til å være sint på den som "sladret", synes du ikke? Det er ingen andre enn ryktesprederen som har noe å skamme seg over.

Denne muligheten frister meg.

Anonymkode: 00d2d...a2e

[AnonymBruker]

Nei

 

Jeg hadde ikke gjort noe med det.

Jeg ble utsatt for det samme en eller flere ganger, har en onkel som baksnakker mange, han har liten selvtillit, så å få andre til å høres dårlige ut, liker han.

Han har snakket tull og usannheter om meg til min mann, da min mann sa deler av det, ble jeg taus og oppgitt,

Jeg svarte heller ikke min mann, da jeg av prinsipp! ikke forsvarer meg selv mot løgn! Jeg er meg, og kjenner man den jeg er, faller løgnen for sin egen urimelighets del, derfor sier jeg ingenting, av prinsipp!

 

Det som er verst med dette, er at vedkommende lyver til unge mennesker som ikke nødvendigvis tør å ta temaet opp med meg. Det har visstnok pågått en god stund, før jeg fikk vite det. For unge mennesker kan fortsatt seksuell legning være et følsomt tema.

Anonymkode: 00d2d...a2e

[Gjest Gargamel]

Denne muligheten frister meg.

Anonymkode: 00d2d...a2e

Jeg synes du kan gi etter for den fristelsen. Uansett hva man mener om homofili så er det et ondsinnet å spre rykter om at ekteskapet ditt bare er et skalkeskjul.

[AnonymBruker]

Enig med Morgan, søppel kaster man i bøtta.

Anonymkode: b8368...3a6

[frosken]

Jeg fikk nylig vite at noen i familien aktivt sprer "løgner"/falske forestillinger om meg til sine ungdommer. Vedkommende påstår at h'n med sikkerhet vet at jeg er homofil eller bifil (det har blitt påstått at jeg har hatt flere kjærester av samme kjønn), noe som ikke stemmer. Det har blitt hevdet at mitt ekteskap med varighet på 10 år kun har vært et slags skalkeskjul for homofili.

Er usikker på hvordan forholde seg til dette. Ungdommen som har fortalt hva som har blitt sagt, har fått meg til å love å ikke "sladre" om hva h'n har sagt. Jeg har selvfølgelig avkreftet påstanden til ungdommen. Det er en litt absurd situasjon. Det er jo ikke det at det er noe galt i å være homofil, men det er ingen tvil om at ryktesprederen håper å bidra til redusert omdømme for min del gjennom å fremme denne påstanden.

Hvordan hadde du reagert på slik ryktespredning? Hadde du forsøkt å finne en måte å få stoppet det på?

 

Anonymkode: 00d2d...a2e

Tror jeg ville forsøkt å finne en måte å få konfrontert ryktesprederen på. Utrolig kjipt å holde på sånn.

[AnonymBruker]

Nei, men ville sluttet å omgås denne personen. Søppel er søppel, familie eller ei

Anonymkode: 0b88b...69e

Ikke så lett å gjennomføre når vi har felles slekt.

Anonymkode: 00d2d...a2e

[AnonymBruker]

Enig med Morgan, søppel kaster man i bøtta.

Anonymkode: b8368...3a6

Skummelt hvor lite jeg trenger å skrive før du tror du vet hvem det er

Du er enten veldig smart eller veldig kjapp på avtrekkern

Anonymkode: 0b88b...69e

[AnonymBruker]

Skummelt hvor lite jeg trenger å skrive før du tror du vet hvem det er

Du er enten veldig smart eller veldig kjapp på avtrekkern

Anonymkode: 0b88b...69e

ja kanskje man kan si det sånn

menn menn

Anonymkode: b8368...3a6

[påskelilje]

Nei

 

Jeg hadde ikke gjort noe med det.

Jeg ble utsatt for det samme en eller flere ganger, har en onkel som baksnakker mange, han har liten selvtillit, så å få andre til å høres dårlige ut, liker han.

Han har snakket tull og usannheter om meg til min mann, da min mann sa deler av det, ble jeg taus og oppgitt,

Jeg svarte heller ikke min mann, da jeg av prinsipp! ikke forsvarer meg selv mot løgn! Jeg er meg, og kjenner man den jeg er, faller løgnen for sin egen urimelighets del, derfor sier jeg ingenting, av prinsipp!

 

Så rart at du ikke vil forsvare deg mot løgn?! Skjønner ikke logikken i det.

[Madelenemie]

Så rart at du ikke vil forsvare deg mot løgn?! Skjønner ikke logikken i det.

Hei!

 

Det er ikke sikkert det er noe logikk, det er bare sånn jeg føler det,

Jeg tenkte meg om nå, for å evt kunne svare deg, og her er noe jeg kom på:

Jeg snakker egentlig ganske lite, når jeg snakker, er det noe jeg er veldig interessert i,

Jeg er nok såpass lite interessert i sånn snakk som blir så avansert, altså jeg kan ikke forutse, planlegge hva jeg skal si, ikke på samme måte som om jeg snakker om mine interesser, og sånne samtaler krever derfor mye av meg, energimessig, jeg blir utrolig sliten, av når jeg må snakke ord, dvs bruke lyd på å snakke om de mellommenneskelige rellasjoner. Når jeg/ hvis jeg,  går i en gruppe for aspergere,  der nettopp de mellommenneskelige rellasjoner er et slags gjentagende tema, blir jeg kjempesliten etter 1 time. Da jeg gikk til psykiater snakket vi også om mine interesser, snakket vi for lenge om de mellommenneskelige rellasjoner fikk jeg trykk i frontallappen. Når jeg har snakket med en psykolog nå, noen ganger, en veldig hyggelig en, blir jeg lettet hver gang jeg får snakke om hyggelige ting, som feks spennende foredrag, boken jeg sitter med, eller youtube kanaler jeg følger feks numperphiles, vsauce, two minutes psysics m.fl. Sist gang skulle psykologen se et foredrag og lese noe mer før jeg kom, om noe som er min interesse, fordi hun ikke hadde hatt tid, måtte jeg forklare hva det handlet om, det gikk fint, det var nemlig statistikk, og psykoloigen fikk så lyst til å se foredraget at til neste time om tre uker skal hun se det. Jeg gleder meg til å høre deres deres begeistring. Det er også en annen psykolog som skal se det, samt lese artiklene jeg har sendt på mail til dem. Jeg syns de som psykoloiger burde ha litt bedre perspektiv på en del emner, rett og slett for å kunne oppmuntre pessimistiske pasienter. Jeg vet ikke hva de tenker om det, men det var i vertfall det jeg skrev, og de svarte at de skulle se foredragene. lese artiklene m.m. Jeg skrev også at de evt kunne se dem i pausen, sammen, med sine kollegaer. En del av de gode you-tube videoene jeg har sendt dem, har de distribuert til hverandre, disse var litt faglige, slik de så dem, jeg har nemlig noen you tube linker til engelske autisme-forklarende-filmsnutter, som sier mer enn mange ord og kjedelige bøker om autisme, og psykologen syns de var så bra at hun tok de videre til kollegaer. foruten det er det mer gode foredrag jeg sender linker til, også TED talks, men jeg liker så godt numberphiles og vsauce.

Men hvis jeg vet teme og kan tenke ut hva jeg skal si, skrive dette, før jeg går, da går det lettere, jeg liker være forberedt.

Jeg har blitt bedt om å si noe om asperger syndrom, noen ganger, jeg har takket nei, jeg har ingenting å si om asperger syndrom, det syns feks en psykiater var merkelig, da jeg skriver så glimrende, men det er noe helt annet, jeg blir ikke sliten av meg selv og min stillhet, jeg blir sliten av spørsmål, overraskelser, og jeg liker ikke heller overraskelser/at noe kommer brått på, jeg er ikke så god på spointanitet.

feks når jeg prøver snakke om algoritmer, noe min mann ikke er interessert å høre om, blir jeg ikke sliten av min egen stemme, men jeg blir sliten av min egen og andres stemme når det blir kompliserte samtaler, og noe av det mest kompliserte jeg vet, er sånne ting som skjer mellom mennesker, og det er de mellommenneskelige rellasjoner. Det hjelper jo ikke at jeg sier min onkel lyver, forresten det har jeg sagt når jeg tenker meg om, men mer fordi han løy på noen andre, men akkurat skulle forsvare meg selv, det ser jeg for meg ville bli en lang og slitsom samtale, og jeg har faktisk ikke så mye energi, ikke når det kommer til ord med lyd, ord skrevne er lettere.

Og det er jo ikke så viktig på en måte, han går jo rundt og lyver og det vet nok min mann, 

Kanskje var ikke dette et oppklarende svar, men jeg forsøkte.