Noen som har lest denne`? Aspergere

[AnonymBruker]

http://pluss.vg.no/2015/10/01/2166/2166_23534140

Hva slags tilrettelegging får de? Og hva mener de med de har lært seg å "takle utfordringene", hva vil det si ???

Fikk lyst til å lese men av samvittighets-årsaker så kan jeg ikke gi en eneste krone til vg/db selv om det ble litt fristende nå

Anonymkode: de550...b6d

[AnonymBruker]

http://pluss.vg.no/2015/10/01/2166/2166_23534140

Hva slags tilrettelegging får de? Og hva mener de med de har lært seg å "takle utfordringene", hva vil det si ???

Fikk lyst til å lese men av samvittighets-årsaker så kan jeg ikke gi en eneste krone til vg/db selv om det ble litt fristende nå

Anonymkode: de550...b6d

Du får hakke deg inn da, vel.

Anonymkode: 75679...e1f

[AnonymBruker]

http://pluss.vg.no/2015/10/01/2166/2166_23534140

Hva slags tilrettelegging får de? Og hva mener de med de har lært seg å "takle utfordringene", hva vil det si ???

Sikkert noe svada fra en selvhjelpsbok.

Anonymkode: 6ecbf...94d

[AnonymBruker]

Her er tekstdelen av artikkelen.  Det kan være litt vanskelig å se skillene der intervjuobjektet skifter når bildene er fjernet, så vær obs på navnene.

Mandag fikk norske TV-seere et etterlengtet gjensyn med den svenske politikvinnen Saga Norén, i den kritikerroste krimserien «Broen».
 
Norén har vanskeligheter med å forstå sosiale koder, gir lite av seg selv, og kan oppleves som lite empatisk og kald.
 
Forfatteren av «Broen», Hans Rosenfeldt (51) har tidligere måtte tåle kritikk for å gi et forvrengt og klisjeaktig bilde av hva som kjennetegner Aspergers syndrom, gjennom hovedkarakteren som spilles av Sofia Helin – selv om han hevder at han aldri har slått fast at hun har diagnosen.

 
– Har du gjort research rundt Aspergers syndrom?
 
– Ja, jeg har både møtt folk med Aspergers syndrom, sett på filmer og lest om det, sa Helin til VG under lanseringen av Broen 3 for noen uker siden.
 
– Du har sagt at Saga har Aspergers, selv om det ikke er uttalt i manuset. Valgte du diagnosen selv?
 

– Nei, det sto beskrevet i manuset hvordan hun var. Det var ikke uttalt at det var Aspergers, men det forsto jeg, forteller Helin.
 
Samtidig har TV-serien fått skryt for å spille en positiv rolle for personer med Aspergers syndrom, fordi den skarpe heltinnen viser at diagnosen ikke trenger å være et hinder.
 
Aspergers syndrom betegnes ofte som en type høytfungerende autisme. VG har snakket med fire personer med diagnosen om hvordan de takler hverdagen.
 
Det finnes ingen offisielle tall på hvor mange som har Aspergers syndrom i Norge, og ifølge Autismeforeningen er det trolig mange som mangler en diagnose.

– De kognitive forutsetningene er minst like varierende hos personer med Aspergers som hos normalbefolkningen. Noen er gode språklig, men har problemer med å tolke synsinntrykk, mens for andre kan det være stikk motsatt, forklarer enhetsleder Ivar Morten Gjellesvik ved Glenne regionale senter for autisme i Helse Sør-Øst.
 
Autismediagnosen settes på bakgrunn av sosiale og kommunikative vansker, samt uvanlig atferdsmønster eller særinteresser. Det som skiller Aspergers fra andre typer autisme er at personene har relativt normal språklig og intellektuell utvikling.
 
Dermed kan symptomene være vanskelige å fange opp, og det kan ta tid før diagnosen settes, ifølge Gjellesvik.

– Mange med Aspergers kompenserer for sine vanskeligheter. De kan for eksempel legge inn ekstra innsats eller ha rutiner som gjør at de får til ting på tross av sine utfordringer. Dette kan være en stressfaktor som gjør at mange får såkalt sekundærproblematikk. ADHD og psykiske lidelser som stress- og angstrelaterte plager og depresjoner er vanlige tilleggslidelser.
 
Mange fungerer godt i arbeidslivet. Men rundt 80 prosent av alle som har Aspergers har behov for varig tilrettelagte arbeidsforhold, opplyser Gjellesvik.
 
Nestleder Joachim Svendsen i Autismeforeningen har selv to barn med Aspergers syndrom.
 
– Sønnen min sa en gang at «hvis alle bare aksepterer at jeg er annerledes, så hadde jeg ikke hatt noe problem». Det illustrerer noen av vanskelighetene de har med å kunne relatere seg til andre mennesker og kommunisere med dem, sier Svendsen.
 
Han sier det er en myte at mennesker med Aspergers syndrom ikke har empati.
 
– De har masse empati, men de forstår ikke alltid når det trengs og hvordan de skal vise det. Det er ikke sikkert at de oppfatter at du er lei deg med mindre du sier rett ut at «nå er jeg lei meg», opplyser Svendsen.
 
Flere av de Magnus Prydz (23) kjenner vet ikke at han har Aspergers syndrom.
 
Han snakker fritt og fungerer godt i hverdagen. 23-åringen fra Jessheim har jobbet målrettet for å få kontroll over de utfordringene han har.

– Før hadde jeg store problemer med å omgås sosialt. Men jeg har øvd veldig på dette, gått inn for å bli flink på det å møte mennesker. Jeg har studert hvordan folk reagerer i ulike situasjoner, og blitt bedre på det, forteller han.
 
23-åringen snakker fritt når han forteller VG om hvordan syndromet påvirker ham i hverdagen.
 
– Jeg har fortsatt litt problemer med å lese ansiktsuttrykk. Og noen ganger tar jeg meg selv i å gjøre ting som ikke er helt sosialt akseptert. At jeg stirrer på noen, for eksempel. Jeg prøver å bli bevisst på at jeg gjør det, for da kan jeg jobbe med det. Nå tror jeg at jeg har mindre problemer med sosiale situasjoner enn hva som er vanlig for folk med Aspergers.
 
De siste årene har han jobbet på Gardermoen. Han har kontrollert billetter og håndtert bagasje. Etter han brakk ankelen i februar har han vært uten jobb, men så snart den er bra håper han på å komme tilbake til arbeidslivet.
 
Nylig flyttet Prydz til en leilighet for seg selv på Romerike. Han tar imot VG utenfor huset, og viser frem sin blå Volkswagen. Dagene består av turer, noe kjøring og en del TV-spill.
 
– Mange som har Aspergers har jo en ting de brenner for. For min del er det TV-spill. Jeg har alltid vært interessert i det. Men det er ikke sånn at det sier alt om meg. Jeg er opptatt av andre ting også, legger han til.
 
Prydz forteller ikke alle rundt ham om diagnosen. Den var mer fremtredende før, særlig da han ble ertet på barneskolen. Da reagerte han ofte med sinne. Nå opplever han at selv de han kjenner godt blir overrasket når de får høre om diagnosen.

Marianne Amlien (49) tror livet kunne sett annerledes ut hvis hun ikke hadde strebet etter å være «som alle andre». Nå prioriterer hun de mange hobbyene sine.

– Hestene får meg opp om morgenen. De, og hunden og kattene. De blåser i hvordan jeg ser ut eller hvordan formen er. Det er godt, sier Amlien.
 
Hun tar imot VG hjemme på småbruket i Gullverket ved Eidsvoll, og viser stolt frem hestene som beiter på gresset utenfor. Det er tre av dem; to fjordinger og en dølahest.
 
– Det er mye jobb med hestene. Og når jeg rir, da flyr timene, sier hun.
 
Amlien fikk diagnosen først for to år siden, i forbindelse med at en ny lege henviste henne til spesialist. Da var det mange biter som falt på plass, forteller hun.
 
Før var hun gift med en bonde, og jobbet på gården der de bodde. Men da forholdet tok slutt slet hun med å passe inn i arbeidslivet. Det ble rett og slett veldig vanskelig å skulle omgås mennesker i en arbeidssituasjon.
 
Mange av menneskene rundt henne vet ikke om diagnosen, men Amlien understreker at hun ikke er flau over den.
 
– Jeg er jo den samme som før: Den litt sære, asosiale og veldig sensitive personen som hele livet har slitt med å passe inn. Jeg skammer meg overhodet ikke over diagnosen, men jeg ønsker heller ikke å «bli» en diagnose, sier hun.
 
Amlien har tre voksne barn. Mannen hun bor med på det idylliske småbruket har hun vært sammen med i åtte år.
 
– Samliv der en person har Aspergers byr på en del utfordringer, og jeg skulle ønske at det fantes mer hjelp og kunnskap. Jeg forstår veldig godt at det kan være frustrerende å bo sammen med en med Aspergers, sier hun.
 
Amlien er nemlig ikke særlig impulsiv eller romantisk, og hun har behov for mye alenetid. 49-åringen har behov for forutsigbarhet og faste rutiner i hverdagen.
 
Tina Marie Kjenner (23) blogger for å spre informasjon om Aspergers syndrom.
 

I utgangspunktet opprettet hun bloggen for å ta kontroll over ryktene som spredte seg om henne i hjembyen.
 
– Da jeg gikk på ungdomsskolen trodde folk at jeg var tilbakestående. Jeg ville vise dem at det ikke stemmer, så jeg fortalte om diagnosen på bloggen. Senere har den blitt en arena hvor jeg opplyser om hva Aspergers syndrom er og hvordan det er å leve med, sier hun.
 
23-åringen fra Sarpsborg har valgt å være åpen om de ekstra utfordringene hun møter i hverdagen. Det er lettere å treffe nye mennesker når de vet om diagnosen, synes hun.
 
– Jeg får mer forståelse når folk vet om det. Jeg er redd for å bli oppfattet som uhøflig. Noen ganger kan jeg for eksempel virke litt fraværende i en samtale, men det er jo ikke fordi jeg ikke er interessert. Det kan være fordi jeg synes det er vanskelig å finne på ting å si.
 
VG møter henne på Oslo Sentralstasjon. Hun har ingen problemer med å ta toget alene til Oslo, men vil helst ikke snakke med fremmede over telefon.
 
Hun liker ikke småprat, og kan være sjenert i starten. Men blant dem hun kjenner godt er hun så pratsom at hun noen ganger får beskjed om å tie stille.
 
23-åringen tilbringer det meste av tiden sammen med kjæresten og hunden Gizmo.
 
– Jeg har fått legeerklæring på at jeg bør ha dyr. Gizmo hjelper meg med å komme meg ut, og hadde jeg ikke hatt ham så ville det blitt mye stillesitting, forteller 22-åringen, som er uføretrygdet.
 
Hun har alltid vært prinsippfast. Som 11-åring bestemte hun seg for å kutte ut kjøtt og bli vegetarianer. Hun ønsket ikke å konfirmere seg og har sluttet å feire jul.
 
Vegard Agersen (33) fra Tromsø er en dyktig og arbeidsvillig selger, men trenger noen tilpasninger i arbeidslivet.

Vegard er veldig bevisst på hvilke utfordringer han møter i hverdagen. I en arbeidssituasjon er han avhengig av korte arbeidsdager og relativt få kolleger.
 
Men når han først jobber, da jobber han godt. Da han jobbet for RB leker på Nerstranda kjøpesenter i 2010, ble han kåret til senterets beste selger.
 
Etter at lekebutikken ble nedlagt har han jobbet på både Mester Grønn og Nille.
 
– Jeg liker godt å jobbe med salg, og jeg vet at jeg er ganske god til det. Jeg tilegner meg ny kunnskap lett, og husker for eksempel mye om de ulike varene som selges. På den måten kan jeg gi kundene god hjelp, sier han.
 
Agersen er alltid åpen om diagnosen.
 
– Jeg kan ha noen problemer med å forstå alt som blir kommunisert, og det er det jo fint at folk vet, sier han og forklarer:
 
– Minst halvparten av det man kommuniserer skjer gjennom kroppsspråket. Jeg er ganske blind for kroppsspråk. I praksis betyr det at det å prate med andre mennesker blir som et andrespråk for meg.
 
Selv har han et nøytralt kroppsspråk. Det er noe han har jobbet med for å unngå situasjoner der folk misforstår ham på grunn av et misledende kroppsspråk.
 
På fritiden spiller han mye TV-spill. Men Agersen holder seg unna de mest avhengighetsskapende spillene – de han vet at det er vanskelig å rive seg vekk fra.
 
33-åringen bor nå sammen med kjæresten, som han også tilbringer det meste av tiden sin sammen med.

Anonymkode: 1e5f7...dc6

[slabbedask]

Virker som de har funnet de mest velfungerende for å lage en glad-artikkel. Jobber man som selger, har kjæreste og ellers lever normalt har man neppe store problemer.

[Trine]

Skjønner ikke hvordan man kan ha asperger engang jeg om man klarer jobbe som selger og ha kjæreste. Men men...hva vet vel jeg? Ingenting!

[AnonymBruker]

Okei takk piraten for at du delte med oss

Anonymkode: de550...b6d

[slabbedask]

Skjønner ikke hvordan man kan ha asperger engang jeg om man klarer jobbe som selger og ha kjæreste. Men men...hva vet vel jeg? Ingenting!

Syntes også det er rart at en av disse fint kunne jobbe med å kontrollere billetter på Gardermoen med masse mennesker og støy rundt seg. Jeg blir helt utslitt i hodet etter 30 minutter inne på et kjøpesenter.

Hele diagnosen er jo bare tull.

Endret 3. oktober 2015 av slabbedask

[Trine]

Syntes også det er rart at en av disse fint kunne jobbe med å kontrollere billetter på Gardermoen med masse mennesker og støy rundt seg. Jeg blir helt utslitt i hodet etter 30 minutter inne på et kjøpesenter.

Hele diagnosen er jo bare tull.

Jeg hadde ikke overlevd 5 min engang i en slik jobb. Jeg tror ikke diagnosen er tull, men det virker som det er tilfeldig hvem som får den og ikke, avhengig av hvor man blir utredet.

[slabbedask]

Jeg tror ikke diagnosen er tull, men det virker som det er tilfeldig hvem som får den og ikke, avhengig av hvor man blir utredet.

Sant nok.