Fantasi

[Madelenemie]

Hei!

Jeg er veldig glad i humor-programmer, mange ulike!

Jeg tror faktisk de gleder meg så mye fordi jeg aldri!!! selv kunne hatt en sånn fantasi.

Jeg ser Nytt på Nytt, seinkkveld, Karl Johan, og jeg blir imponert, enten det er uttenkt på forhånd som Nytt på Nytt eller spontant som karl Johan. Flere på det siste programmet, er bare mennesker som blir hentet inn fra Karl Johan, så lager de en historie, spontant, det er helt uforståelig for meg hvordan de greier være så spontane.

Selv ville jeg nok satt meg ned i stolen, men jeg ville sagt jeg ikke er spontan og videre ikke svart, så det ville dermed blitt redigert bort.

Men jeg er imponert over hvor spontant morsomme så mange er.

Jeg får glede meg over andres fantasi:-) og det gjør jeg virkelig, hver uke, de er så mange kvikke og morsomme mennesker.

 

Akkurat nå!:-) komisk og utrolig men derfor redigerer jeg, ville Karl Johan morsom-mannen hatt med seg en autist på en flåte:-)

ja jeg ble litt glad(egentlig savner jeg smiley med lukkede øyne, det vil jeg ofte sette på, men det har selvsagt ikke dol)

 

Endret 10. oktober 2015 av Madelenemie

[stjernestøv]

Fint å ha humor

Det har ikke jeg og det er medisinen sin feil. 

[Madelenemie]

Fint å ha humor

Det har ikke jeg og det er medisinen sin feil. 

Ok,

hvis du hadde humor før du begynte på medisin og har mistet den, noe så livsnødvenig, vel så bør du vurdere å slutte med medisin,

det er mer viktig med humor enn det de fleste vet og forstår.

Men det er jo et valg man står fritt til å gjøre, valg krever bare beslutning.

[stjernestøv]

Ok,

hvis du hadde humor før du begynte på medisin og har mistet den, noe så livsnødvenig, vel så bør du vurdere å slutte med medisin,

det er mer viktig med humor enn det de fleste vet og forstår.

Men det er jo et valg man står fritt til å gjøre, valg krever bare beslutning.

Ja jeg vurderer å slutte, savner humoren og det å få latterkrampe. Noe jeg ofte hadde uten medisin. 

[Madelenemie]

Ja jeg vurderer å slutte, savner humoren og det å få latterkrampe. Noe jeg ofte hadde uten medisin. 

Vel da er det  vel å ta et valg som er skremmende det står om.

Hvis jeg skulle "spille" safe, så hadde jeg kost meg med min uføretrygd inne her,

det er bekvemt, men jeg har andre ønsker.

(det er ikke sikkert at jeg lykkes med ønskene og målet, men jeg liker prøve og kjenne selv at det ikke går)

sånn kan vi mennesker rett og slett velge å våge eller velge å safe. Det er i vertfall et reellt valg vi har.

[laban]

Hvis du hadde humor før du begynte på medisin og har mistet den, noe så livsnødvenig, vel så bør du vurdere å slutte med medisin, det er mer viktig med humor enn det de fleste vet og forstår.

Men det er jo et valg man står fritt til å gjøre, valg krever bare beslutning.

    (...)

Vel da er det  vel å ta et valg som er skremmende det står om.

Hvis jeg skulle "spille" safe, så hadde jeg kost meg med min uføretrygd inne her,

det er bekvemt, men jeg har andre ønsker.

(det er ikke sikkert at jeg lykkes med ønskene og målet, men jeg liker prøve og kjenne selv at det ikke går)

sånn kan vi mennesker rett og slett velge å våge eller velge å safe. Det er i vertfall et reellt valg vi har.

Er du sikker på at du har nok innsikt i andres situasjon til å gi råd om at de skal være "modige nok" til å slutte med medisin som de er anbefalt av en lege å ta? Jeg synes ikke det å "våge å ta valget" om å slutte med medisiner er helt samme sak som å "våge å ta valget" om å studere ved siden av trygd.  Det kan stå litt mer på spill når det handler om helsen.

Endret 10. oktober 2015 av laban

[stjernestøv]

Vel da er det  vel å ta et valg som er skremmende det står om.

Hvis jeg skulle "spille" safe, så hadde jeg kost meg med min uføretrygd inne her,

det er bekvemt, men jeg har andre ønsker.

(det er ikke sikkert at jeg lykkes med ønskene og målet, men jeg liker prøve og kjenne selv at det ikke går)

sånn kan vi mennesker rett og slett velge å våge eller velge å safe. Det er i vertfall et reellt valg vi har.

Syns du er tøff som står på, det er beundringsverdig

[Madelenemie]

Er du sikker på at du har nok innsikt i andres situasjon til å gi råd om at de skal være "modige nok" til å slutte med medisin som de er anbefalt av en lege å ta? Jeg synes ikke det å "våge å ta valget" om å slutte med medisiner er helt samme sak som å "våge å ta valget" om å studere ved siden av trygd.  Det kan stå litt mer på spill når det handler om helsen.

Hei!

Nei det var ikke riktig, men stjernestøv kjenner meg på en annen måte enn andre, fordi hun har barn med asperger,

i tillegg er hun sta og egenrådig.

Så jeg så ikke den store faren ved det. Jeg ville nok ikke skrevet det til andre, og til det første, jeg har absolutt ikke innsikt i andres situasjon, det vet jeg.

[frosken]

Vel da er det  vel å ta et valg som er skremmende det står om.

Hvis jeg skulle "spille" safe, så hadde jeg kost meg med min uføretrygd inne her,

det er bekvemt, men jeg har andre ønsker.

(det er ikke sikkert at jeg lykkes med ønskene og målet, men jeg liker prøve og kjenne selv at det ikke går)

sånn kan vi mennesker rett og slett velge å våge eller velge å safe. Det er i vertfall et reellt valg vi har.

Det er en enorm forskjell på å droppe anbefalt behandling for alvorlig psykisk lidelse og det å prøve å gjennomføre et studium selv om man er uføretrygdet. Det er jo heller ikke slik at ikke Stjernestøv har prøvd å slutte med medisiner før, - det har hver gang resultert i tilbakefall av alvorlig sykdom og det ser ut til å ta lengre og lengre tid å bli frisk etter disse tilbakefallene for hver gang.

Jeg synes at det å anbefale mennesker med alvorlig psykisk lidelse å slutte med medisiner som like destruktivt som det å råde mennesker med kreft til å droppe strålebehandling eller cellegift. Slike valg bør ikke tas ut i fra råd gitt av ufaglærte på internett.

[Madelenemie]

Syns du er tøff som står på, det er beundringsverdig

Takk :-)

Jeg vet ikke om jeg orker og greier stort mer, men så har jeg i vertfall prøvd.

Det er mer vurderinger jeg ikke greier ta alene, hvor vidt det er forsvarlig det jeg gjør, det er ikke sikkert det er det, men det blir så komplisert mange ting å holde styr på på en gang så fort jeg begynner sortere.

I tillegg er nesten alle i jenteaspergergruppa i jobb, og de har lange utdanninger, eller utdanner seg nå, så er det meg som aldri blir ferdig, også en annen som gråter mye fordi hun er redd hun ikke greier fullføre UIO studier noen gang. Henne er jeg vel mest lik, forskjellen er bare at hun gråter og jeg gråter ikke. To av de med lange utdanninger har også barn, og venter barn, jeg blir noen ganger flau over å tenke på hvor mye i min egen verden jeg var, hvordan jeg gikk kledd:-( oppførte meg som et romvesen:-( Kanskje jeg rett og slett neste gang skal fortelle dem dette. Det er en dame som heter Donna Williams og Temple Grandim, jeg var på en måte mer sånn når jeg var barn, det er ikke da mulig å føre en samtale.

Dette er noe annet, så tilbake til det med fantasi, jeg skjønner at du savner det, fantasi og fantasien til komikere gleder meg veldig mye, så jeg håper du får det bedre og kjenner på sånn glede igjen en gang.

[Madelenemie]

Det er en enorm forskjell på å droppe anbefalt behandling for alvorlig psykisk lidelse og det å prøve å gjennomføre et studium selv om man er uføretrygdet. Det er jo heller ikke slik at ikke Stjernestøv har prøvd å slutte med medisiner før, - det har hver gang resultert i tilbakefall av alvorlig sykdom og det ser ut til å ta lengre og lengre tid å bli frisk etter disse tilbakefallene for hver gang.

Jeg synes at det å anbefale mennesker med alvorlig psykisk lidelse å slutte med medisiner som like destruktivt som det å råde mennesker med kreft til å droppe strålebehandling eller cellegift. Slike valg bør ikke tas ut i fra råd gitt av ufaglærte på internett.

Hei!

Ja og det vet stjernestøv jeg også mener, da vi har "snakket" om ting på pm.

 

[stjernestøv]

 

 

Ok, vet dette er et valg jeg må ta på egenhånd. Vil gjerne ha glede i livet mitt igjen. 

[frosken]

 

Ok, vet dette er et valg jeg må ta på egenhånd. Vil gjerne ha glede i livet mitt igjen. 

Når man har en alvorlig sykdom, så tenker jeg at man ikke skal ta valg på egenhånd når det gjelder behandling. Jeg mener at slike valg er noe man skal ta i tett samarbeid med de som har ansvar for behandlingen.

[stjernestøv]

Når man har en alvorlig sykdom, så tenker jeg at man ikke skal ta valg på egenhånd når det gjelder behandling. Jeg mener at slike valg er noe man skal ta i tett samarbeid med de som har ansvar for behandlingen.

Ok, får høre hva de mener da. 

[Madelenemie]

 

Ok, vet dette er et valg jeg må ta på egenhånd. Vil gjerne ha glede i livet mitt igjen. 

Ja de beste valg må man nok ofte ta på egenhånd, da er det bra om man er en kombinasjon av sta men bevarer evnen til å lytte,

fordi kanskje de du har rundt deg akkurat nå,  ikke lytter godt nok til deg, da må du lytte bedre til deg selv,

flinke fagfolk fins og de er mane, og de kjennetegnes ved at de lytter, erkjenner vansker og søker løsninger som fungerer, slik at mennesker slipper føle seg "dopet" på medisiner. Jeg tror ikke det er noen god løsning.

dessverre fins det fortsatt mange som ikke ser den lidelse det er i å ikke orke, føle, le, orke å gå tur, gjøre de vanlige ting, 

så lenge det fins ulike medisiner, så fins det gode løsninger for deg også, kanskje dessverre ikke der du bor, men løsninger fins.

Når man har en alvorlig sykdom, så tenker jeg at man ikke skal ta valg på egenhånd når det gjelder behandling. Jeg mener at slike valg er noe man skal ta i tett samarbeid med de som har ansvar for behandlingen.

ja det er nok sant,

men det hender dessverre den "lokale" kunneskapen både kan bestå av fenomenet "jobber ikke lenger enn til kl 16.00" for meg er det ofte synonymt med lite engasjement, eller bare lettvintløsninger som "ikke lytte, øke medisiner"/varianter av det. og det tror jeg mange undøvendig lider under, også stjernestøv.

Jeg er helt sikker på at det fins medisiner som både virker og ikke sløver så ned, og det mener jeg veldig mange fortjener, men for å finne de løsningene kreves engasjement, og en annen innstilling, enn at kl 16.00 er jeg ferdig på jobben.

Dette handler om liv, om mennesker, og ikke PC`er, de siste kan man gjøre hva man vil med, men når det kommer til mennesker forplikter det langt mer, og jeg tror noen ganger glemmer en del arbeidstakere at forpliktelsen, selv om arbeidstiden slutter kl 16.00 slutter ikke kl 16.00.

 

[stjernestøv]

Ja de beste valg må man nok ofte ta på egenhånd, da er det bra om man er en kombinasjon av sta men bevarer evnen til å lytte,

fordi kanskje de du har rundt deg akkurat nå,  ikke lytter godt nok til deg, da må du lytte bedre til deg selv,

flinke fagfolk fins og de er mane, og de kjennetegnes ved at de lytter, erkjenner vansker og søker løsninger som fungerer, slik at mennesker slipper føle seg "dopet" på medisiner. Jeg tror ikke det er noen god løsning.

dessverre fins det fortsatt mange som ikke ser den lidelse det er i å ikke orke, føle, le, orke å gå tur, gjøre de vanlige ting, 

så lenge det fins ulike medisiner, så fins det gode løsninger for deg også, kanskje dessverre ikke der du bor, men løsninger fins.

ja det er nok sant,

men det hender dessverre den "lokale" kunneskapen både kan bestå av fenomenet "jobber ikke lenger enn til kl 16.00" for meg er det ofte synonymt med lite engasjement, eller bare lettvintløsninger som "ikke lytte, øke medisiner"/varianter av det. og det tror jeg mange undøvendig lider under, også stjernestøv.

Jeg er helt sikker på at det fins medisiner som både virker og ikke sløver så ned, og det mener jeg veldig mange fortjener, men for å finne de løsningene kreves engasjement, og en annen innstilling, enn at kl 16.00 er jeg ferdig på jobben.

Dette handler om liv, om mennesker, og ikke PC`er, de siste kan man gjøre hva man vil med, men når det kommer til mennesker forplikter det langt mer, og jeg tror noen ganger glemmer en del arbeidstakere at forpliktelsen, selv om arbeidstiden slutter kl 16.00 slutter ikke kl 16.00.

 

Kunne iallefall ha prøvd å trappet ned. Kan jo fungere det. 

[AnonymBruker]

Kunne iallefall ha prøvd å trappet ned. Kan jo fungere det. 

Det har du prøv før. Og det fungerte ikke?

Anonymkode: ad534...735

[stjernestøv]

Det har du prøv før. Og det fungerte ikke?

Anonymkode: ad534...735

Men nå ligger jo serumet så høyt, burde gå bra da vel?

[Gjest Xtra]

Hei!

Ja og det vet stjernestøv jeg også mener, da vi har "snakket" om ting på pm.

 

Jeg er veldig enig med Frosken her, og tenkte samme da jeg så ditt innlegg og før hun hadde svart. 

 

Stjernestøv har et vanskelig forhold til medisiner og leter nærmest etter begrunnelser for å droppe dem. Da synes jeg ikke noen her inne (og kanskje særlig ikke noen hun har tillitt til) skal råde henne til å være "modig" og trosse lengens anbefalinger.

[Madelenemie]

Jeg er veldig enig med Frosken her, og tenkte samme da jeg så ditt innlegg og før hun hadde svart. 

 

Stjernestøv har et vanskelig forhold til medisiner og leter nærmest etter begrunnelser for å droppe dem. Da synes jeg ikke noen her inne (og kanskje særlig ikke noen hun har tillitt til) skal råde henne til å være "modig" og trosse lengens anbefalinger.

Hei!

Jeg har ikke rådet henne til å slutte med medisiner, på pm ga jeg henne et tilbud som inkluderte alt annet enn medisinslutt, det kan hun bekrefte. Jeg syns bare hun skal få god nok hjelp med medisiner, kanskje et annet sted i landet, kanskje må man rett og slett av og til til en annen psykiater, for å få hjelp, slik at hun kan le, føle og ikke være tungt/overmedisinert. Det opprører meg tidvis å lese at hun ikke ler lenger feks og hun som skriver så vakre dikt orker ikke lenger, det er mye som jeg stiller spørsmål om ikke kunne vært bedre om hun kom til en psykiater som så lidelsen det er feks ikke orke, ikke føle osv.... Hun er et godt menneske, og jeg tror dessverre ikke alle med hennes lidelse får god nok oppfølging. Dette skulle heller ikke koste henne noe, da jeg tar ansvar for mine råd/tilbud. Jeg bryr meg om stjernestøv.