Hundeekspert(trine)

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg trenger hjelp med hunden min.

Han er en menneskekjær og glad hund, Overhodet ikke nerøs, veldig rolig person, men det siste halve året har jeg opplevd noe nytt og rart ved han som jeg ikke først trodde på, før det skjedde ved en annen annledning også.

Derfor sist gang jeg passet mine nevøer nå, tok jeg hunden min inn på rommet mitt nettopp fordi han ved i vertfall en anledning har åpnet munn, bjeffet min nevø inn i øret og muligens var det tegn til en tann/ skrubbmerke ved øret...jeg er ikke sikker.

Men den første gangen, kom enten han, eller et barn borti det andre barn, slik at det var tydelige rifter ved kinnet øret, og bittelitt blod, da jeg IKKE har sett annet enn at min hund er glad i disse barna, tolket jeg dette som at storebror hadde dyttet og at dette var det merkene skyldes, de er ganske små.

Videre observerte jeg på fjellet i sist ferie, at hunden min snerret, dvs stille, men jeg så det, løftet på leppen, hver gang barna kom litt nær han....:-( Det var nok, sammenlagt, til at jeg ikke tørr han være alene med småbarn mer, dvs sånne fra 5 år og ned.

Men det er ganske leit, da disse små har sovet med han, kost med han, og vært så glad i han, inntil altså ca 6 mnd siden, han har nå vist tegn, som gjør meg bekymret. For å beskytten han, hunden min, holder jeg barna unna, men hva har skjedd?

og kan jeg gjøre noe?

Jeg er veldig glad i tantebarna mine, men at det er sånn, legger en demper på mye for meg,

jeg vil gjerne ha de med meg på fjellet igjen, men altså jeg orker ikke en påske til, hvis jeg må passe på at småbarna ikke nærmer seg han.

Fins det barnetrening, sånn som det fins sauetrening?

Og hva i alle dager kan en sånn plutselig endring hos en frisk hund skyldes?

Ung, ingen smerter, sær ja,. det er  han, men det er vi mange om å være,

glad for noen tanker om dette, evt råd, evt kurs.

 

Endret 10. oktober 2015 av Madelenemie

[Trine]

Hei

Det jeg tenker er at barna har gjort han noe uten at du har sett det. Kan det være en mulighet? I såfall trenger han å få bygget opp tilliten til barna igjen. Det betyr at barna trenger å lære hvordan de skal oppføre seg sammen med han. Det jeg ville gjort var å forklare barna de tegnene hunden din gir. En hund har lov til å si ifra om den syns noen kommer for nære. Jeg ville gitt tydelig beskjed til dem at de IKKE får gå bort til hunden. Du kan også gi de godbiter som de kan ha i hånden mens de sitte på avstand fra hunden og uten å se på den, men bare holde hånden med godbiter fram. De skal sitte helt stille. Om hunden vil, så går den bort og tar godbiten. Om ikke så er den rett og slett ikke klar for det. Dette krever tålmodighet og ungene må virkelig forstå situasjonen. Ingen brå bevegelser rundt hunden, ingen slossing med hverandre, bare forholde seg rolige. Etterhvert vil han forhåpentligvis forstå at barna ikke er farlige. Hunder har soneforsvar og det er helt naturlig, blir ikke dette respektert så skjer ofte det som du forteller om nå.

[Madelenemie]

Hei

Det jeg tenker er at barna har gjort han noe uten at du har sett det. Kan det være en mulighet? I såfall trenger han å få bygget opp tilliten til barna igjen. Det betyr at barna trenger å lære hvordan de skal oppføre seg sammen med han. Det jeg ville gjort var å forklare barna de tegnene hunden din gir. En hund har lov til å si ifra om den syns noen kommer for nære. Jeg ville gitt tydelig beskjed til dem at de IKKE får gå bort til hunden. Du kan også gi de godbiter som de kan ha i hånden mens de sitte på avstand fra hunden og uten å se på den, men bare holde hånden med godbiter fram. De skal sitte helt stille. Om hunden vil, så går den bort og tar godbiten. Om ikke så er den rett og slett ikke klar for det. Dette krever tålmodighet og ungene må virkelig forstå situasjonen. Ingen brå bevegelser rundt hunden, ingen slossing med hverandre, bare forholde seg rolige. Etterhvert vil han forhåpentligvis forstå at barna ikke er farlige. Hunder har soneforsvar og det er helt naturlig, blir ikke dette respektert så skjer ofte det som du forteller om nå.

Jeg er 99% sikker på at barna ikke har gjort han noe,

De har aldri vært alene med han, så det hele er litt og enda litt merkelig:-(

Jeg skal prøve noe av rådene dine,

sist de var her, gikk bare den lille nevøen min forbi, så hørte jeg, selv jeg, med høreapparater, en ikke, hyggelig lyd, da bare min lille nevø passerte han??

Det gjorde  nevøen min ble redd og rygget unna, jeg har bildet inni hodet, , men ikke nok, hunden min "snerret" gjorde et lite framstøt mot den lille gutten, han ble redd og skrek, holdt seg for ørene, og jeg ble helt sjokkert, tok hunden min raskt inn på et rom, løp til min lille nevø, for å trøste han, han var kjemperedd, han hadde "merke" ved øret, og jeg ble veeldig redd, denne gangen. 

Jeg vet at selv om hunden min hadde bitt, og gitt barna skrekk, så hadde bittet vært et bitt og ikke noe dødelig bitt, det er en stor forskjell, men jeg vet at relasjonen til en del familiemedlemmer vil bli ødelagt, litt sannsynlig.

Jeg skjønte da at kanskje hunden min har et problem. Fordi det var ingen tegn til trussel for hunden min da den lille bare kom til meg og passerte hunden min på god nok avstand. Naturlig nok ble han livredd, jeg ble også redd, fikk hunden inn på et rom, og løp til en liten stakkar som skrek han var blitt bitt. Hunden min var inne på et rom og fikk ingen reaksjoner fra meg på hans uakseptable oppførsel, jeg måtte ta meg av barnet,

men altså gjorde dette meg livredd, for hunden min og for barna, holder jeg de totalt avskilt, men det er jo leit at hunden min må være inne på et rom hver gang jeg passer barna, og at jeg ikke kan ha med barna mer på fjellet, jeg tørr ikke med det jeg så hunden min gjorde sist.

[Trine]

Hmm...det er veldig vanskelig når jeg ikke ser situasjonen. Det kan være små ting som hunden fanger opp, som vi ikke ser. Er du helt sikker på at hunden ikke har smerter? Jeg syns egentlig det høres ut som den er syk. Trenger ikke være noe de nødvendigvis merker på et vanlig veterinærbesøk. Det kan være moe med hjertet eller lungene eller egentlig hva som helst. Jeg vil ikke skremme deg, men det er en mulighet for at det er tilfelle. Jeg kan ikke komme på noe annet som kan forklare dette.

Jeg tror ikke det er noen god ide å stenge hunden inne på et rom når han gjør sånn. Hunder kan også bli sjalu og du kan risikere at hunden forbinder barna med at han blir stengt inne. Det igjen kan føre til at han blir "sur" på dem, i den grad en hund blir sur. Jeg ville heller fulgt godt med. Om en av ungene nærmer seg han så vær klar  til å reagere. Kommer det et lite tegn fra hunden så reis deg opp, få kontakt med hunden ta han bort fra situasjonen. Ikke ta tak i han, bare kall han med deg. Det kan være at det har blitt en vane som må brytes. Husk å rose han når du får kontakt med han. 

Jeg mener å huske at du snakket om et annet problem som hadde dukket opp etter at du begynte å studere. Hvordan har du selv hatt det i den perioden dette har foregått. Har du vært veldig stressa? Jeg kjenner ikke så godt til rasen du har, men noen raser er ekstremt vare på menneskers sinnstilstand.

Håper virkelig du finner en løsning på dette. Skjer dette hver gang ungene er der eller er det bare av og til. Altså, kan de gå forbi han uten at han knurrer? Eller knurrer han hver gang?

[Madelenemie]

Hmm...det er veldig vanskelig når jeg ikke ser situasjonen. Det kan være små ting som hunden fanger opp, som vi ikke ser. Er du helt sikker på at hunden ikke har smerter? Jeg syns egentlig det høres ut som den er syk. Trenger ikke være noe de nødvendigvis merker på et vanlig veterinærbesøk. Det kan være moe med hjertet eller lungene eller egentlig hva som helst. Jeg vil ikke skremme deg, men det er en mulighet for at det er tilfelle. Jeg kan ikke komme på noe annet som kan forklare dette.

Jeg tror ikke det er noen god ide å stenge hunden inne på et rom når han gjør sånn. Hunder kan også bli sjalu og du kan risikere at hunden forbinder barna med at han blir stengt inne. Det igjen kan føre til at han blir "sur" på dem, i den grad en hund blir sur. Jeg ville heller fulgt godt med. Om en av ungene nærmer seg han så vær klar  til å reagere. Kommer det et lite tegn fra hunden så reis deg opp, få kontakt med hunden ta han bort fra situasjonen. Ikke ta tak i han, bare kall han med deg. Det kan være at det har blitt en vane som må brytes. Husk å rose han når du får kontakt med han. 

Jeg mener å huske at du snakket om et annet problem som hadde dukket opp etter at du begynte å studere. Hvordan har du selv hatt det i den perioden dette har foregått. Har du vært veldig stressa? Jeg kjenner ikke så godt til rasen du har, men noen raser er ekstremt vare på menneskers sinnstilstand.

Håper virkelig du finner en løsning på dette. Skjer dette hver gang ungene er der eller er det bare av og til. Altså, kan de gå forbi han uten at han knurrer? Eller knurrer han hver gang?

Hei!

Jeg tenkte på dette med sykdom også, skjult, ikke sant, var ikke lenge siden jeg var til veterinær pga av at han haltet, men han hadde sannsynligvis hoppet i skogen og vrikket foten, han hopper mye og høyt, og løper ekstremt fort, du kjenner sikkert til gjeterhundfart:-)

Så jeg tror ikke han er syk heller. Første gang jeg oppdaget det var i påsken, da var det bare at han litt skjult på en måte, viste tenner til den minste, som tydeligvis tok signlaet, og holdt seg unna. Jeg tenkte like greit at han sier i fra, og flott at den lille tok signlaet og holdt seg unna.

Men så har ting blitt verre...dvs det ene situasjonen, først der den ene blødde ved øret etter et skrik i gangen, de ropte at hunden beit, jeg løp til og også min datter oppfattet at hunden beit, men jeg tok han i forsvar, og sa skrubbet på kinnet var ikke fornlig med bitt, men heller måtte skyldes et fall, der den andre hadde dyttet. Jeg har sett den eldtste dytte den yngre.

Men derfor har jeg passet veldig godt på, og dessverre oppdaget at hunden min flekker tenner bare de går forbi...:-( dvs at de trenger ikke komme nær han, sist var det nok at de passerte han:-( Jeg var til og med på kjøkkenet. Jeg måtte ta han på rommet, det er et stort rom han liker være på han hopper rett opp i en sofa, og liker seg der....det er mitt kontor og det er stort. Jeg har ikke irettesatt han etter noen av hendelsene, dette fordi jeg har måttet ta meg av barna. Og det er jo poengløst å ta det etterpå.

Han knurrer altså ikke, men du skjønner sikkert hva jeg mener med å løfte på leppen...ikke forran, men på siden, det gjør det litt skjult også. Den lille var sist litt tilbakeholden med å passere hunden, men jeg tenkte ikke noe skjer når vi er i samme rom, så jeg holdt på med noe matgreier, også skjedde skriket, og den lille holdt seg før ørene, da hadde han, gjort noe, bjeffet han skarpt og skummelt inn i ørene....han skrek at hunden beit, jeg fikk derfor hunden fort bort, inn på mitt kontor, og løp til kjøkkenet til den lille, løftet han opp, satte meg i sofaen, undersøkte øret, som igjen hadde et ørlite skribbmerke men ikke noe blod. Da ble jeg skikkelig redd, den lille satt og hulket og gråt, sa at hunden beit han igjen, og jeg trøstet og sa jeg forstod at han ble redd av den skumle lyden.

Saken er nå at selv om ikke hunden min har bitt, så kan jeg ikke ta noen sjangse verken for hundens del eller de små barnas del, jeg tørr ikke. Selv om dette er en hund som bare biter, og ikke har kjevetrykk til store skader osv..., så vil jeg ikke at hunden min skal bli mannevond, jeg har et prinsipp om at en hund som biter et menneske uten forvarsel skal avlives, og den situasjonen vil jeg ikke komme i.

Derfor lurer jeg på om det fins måter å trene han på, noe foreslår du jo, men altså sist var jeg mindre enn 4 meter fra begge to, likevel gjorde hunden min dette stygge utbruddet mot barnet som viste reell engstelse. Nå har de god grunn til å rygge unna, men jeg kan IKKE ta noen sjangse igjen, for barnas eller hundens del.

Rasen er kjent for å være reservert og ikke like barn, ingen av mine tidligere hunder har likt små barn, men de trekker seg bare unna, enkelt og greit. Denne skiller seg av flere grunner fra de andre, han er veldig stødig, ikke var for lyder, mer en robust type. Han har 10 % av et eller annet i seg...(det ble opplyst ved kjøp, begge hans foreldre er collier, men på morssiden tror hans oldemor eller tipp, jeg har papirene nede, der vet de ikke hvem far til den ene kullet var).så han er 90 % collie, min mann sier han er 100% sikker på at den resterende delen er ulv. (dette pga av måten hundene ble holdt, og området de bodde i) Vanskelig å forklare, men det er noe med stahet, og at han er vanskeligere å oppdra enn de andre var, han er like smart, også er det noe med kroppen, han har ikke den vanlige skjørheten med hofter, mange raser har, mye pga av raserendyrking som går over all forstand, han er sterk fysisk, bredere og litt større for rasen å være, selv om han ser ut som collie. Jeg likte robustheten hans fra første stund. Han går helt fint med andre dyr, små som store, så gjeterinstinktet er helt inntakt. I tillegg er han selvstendig, det har de andre hundene mine også vært, men denne her er mer flokkmentalitet, han legger seg sjelden noe annet sted enn ved oss alle, umulig å ha hundeseng, han ligger der vi er, og føler ikke behov for å trekke seg tilbake, så det er en liten forskjell, men den er liten. 

Nå ligger han i gangen, men om kveldene når vi alle er sammen ofte, da ligger han under bordet, eller i sofaen, eller ved føttene våre, så han er litt mer på oss flokken enn mine tidligere hunder av rasen har vært.

Så du vet ikke om det fins kurs for å trene hunder til å takle små barn?

 

 

[Trine]

Det finnes nok ikke noen kurs, men det finnes jo mange adferdsterapauter som sikkert kan hjelpe deg med problemet. Det koster nok endel da, men kan jo være verdt det. I og med at du ikke har hatt hunden fra den var liten så vet du heller ikke sikkert hva den har opplevd. Det kan være at den tidligere har hatt vonde opplevelser med barn, så har det skjedd ett eller annet som har lignet på en tidligere situasjon som har trigget denne adferden. Han har utviklet et veldig tydelig soneforsvar og det gjør de ofte fordi vi mennesker ikke forstår at hunder natulig har dette forsvaret, så vi trenger oss på og overser signalene den sender. Om du ønsker å få bort den adferden han nå har lært seg så krever det veldig konsekvent trening og det kan ta tid. Men du må bryte reaksjonsmønsteret hans. Da hjelper det ikke om du står 4 meter unna og lager mat. Du må være på med engang.

[Madelenemie]

Det finnes nok ikke noen kurs, men det finnes jo mange adferdsterapauter som sikkert kan hjelpe deg med problemet. Det koster nok endel da, men kan jo være verdt det. I og med at du ikke har hatt hunden fra den var liten så vet du heller ikke sikkert hva den har opplevd. Det kan være at den tidligere har hatt vonde opplevelser med barn, så har det skjedd ett eller annet som har lignet på en tidligere situasjon som har trigget denne adferden. Han har utviklet et veldig tydelig soneforsvar og det gjør de ofte fordi vi mennesker ikke forstår at hunder natulig har dette forsvaret, så vi trenger oss på og overser signalene den sender. Om du ønsker å få bort den adferden han nå har lært seg så krever det veldig konsekvent trening og det kan ta tid. Men du må bryte reaksjonsmønsteret hans. Da hjelper det ikke om du står 4 meter unna og lager mat. Du må være på med engang.

Hei!

Jeg var på med en gang, det gikk få sekunder før jeg grep inn.

Jeg har hatt han fra han var liten, dvs 4 mnd, og jeg vet han har hatt det godt, de er kjent for et godt hundehold.

Ja jeg tror vi da må vente med atferdsterapaut....men jeg skal snakke med min mann om det, han er blitt veldig glad i hunden, og de to har fått et sterkt bånd, så derfor kjører min mann og kjøper beste hundemat, bare fordi hunden skal ha god helse.:-)

Nå er jeg så redd, at jeg ikke vet riktig om jeg tørr trene han selv...men skal tenke på det med at småbarna kanskje en og en kan gi han godsaker fra hånden....:-( om jeg tørr da, må google og tenke litt til. Uff, leit er det i vertfall.

men apropo: du kunne ikke tenkt deg å trene han du da? altså en liten ekstrajobb?

Han går bra med andre hunder.

Endret 11. oktober 2015 av Madelenemie

[Trine]

Hei!

Jeg var på med en gang, det gikk få sekunder før jeg grep inn.

Jeg har hatt han fra han var liten, dvs 4 mnd, og jeg vet han har hatt det godt, de er kjent for et godt hundehold.

Ja jeg tror vi da må vente med atferdsterapaut....men jeg skal snakke med min mann om det, han er blitt veldig glad i hunden, og de to har fått et sterkt bånd, så derfor kjører min mann og kjøper beste hundemat, bare fordi hunden skal ha god helse.:-)

Nå er jeg så redd, at jeg ikke vet riktig om jeg tørr trene han selv...men skal tenke på det med at småbarna kanskje en og en kan gi han godsaker fra hånden....:-( om jeg tørr da, må google og tenke litt til. Uff, leit er det i vertfall.

men apropo: du kunne ikke tenkt deg å trene han du da? altså en liten ekstrajobb?

Han går bra med andre hunder.

Få sekunder er for mye. Reaksjonen må komme umiddelbart, så helst allerede når hunden tenker på å løfte leppa. Og det kan ha skjedd noe selv om hunden har hatt det fint. Han yngste min hadde en uheldig episode med min niese da han var 8 uker. Alt skjedde fort og det var tilfeldig at jeg så det. Ikke noe voldsomme saker, men nok til at han ikke liker henne. Han både bjeffer og knurrer mot henne når hun kommer imot han. Dine nevøer er stor nok til at man kan forklare dem ting, min niese skjønner ikke så mye enda. Jeg lar ikke hun være i samme hus som han med mindre jeg vet at han har et sted hvor han kan ligge i fred fra henne. Men vi går turer sammen. Da er hun opptatt av annet og han kan nærme seg henne og snuse litt på henne uten at hun merker det. Hun er også så vant med hunder at hun ikke blir redd av knurring og bjeffing.

Jeg kan sikkert hjelpe deg å trene han, men det er desverre du som må gjøre jobben. Det er jo deg han skal høre på, ikke meg. Om jeg skal hjelpe deg med det så må det være hjemme hos deg og sammen med nevøene dine, de må nemlig også trenes. Så må man nesten bare vente på situasjonen og reagere/handle da. Så må du lære deg å senke skuldrene og ikke være redd, hunden merker utrolig godt at du er redd. De har ikke det språket som vi har og er derfor mye mer vare på hvordan vi oppfører oss, de merker bitte små forandringer. Ved at du er redd så forteller du hunden din at han har grunn til å reagere som han gjør, at situasjonen faktisk er farlig.

[Madelenemie]

Få sekunder er for mye. Reaksjonen må komme umiddelbart, så helst allerede når hunden tenker på å løfte leppa. Og det kan ha skjedd noe selv om hunden har hatt det fint. Han yngste min hadde en uheldig episode med min niese da han var 8 uker. Alt skjedde fort og det var tilfeldig at jeg så det. Ikke noe voldsomme saker, men nok til at han ikke liker henne. Han både bjeffer og knurrer mot henne når hun kommer imot han. Dine nevøer er stor nok til at man kan forklare dem ting, min niese skjønner ikke så mye enda. Jeg lar ikke hun være i samme hus som han med mindre jeg vet at han har et sted hvor han kan ligge i fred fra henne. Men vi går turer sammen. Da er hun opptatt av annet og han kan nærme seg henne og snuse litt på henne uten at hun merker det. Hun er også så vant med hunder at hun ikke blir redd av knurring og bjeffing.

Jeg kan sikkert hjelpe deg å trene han, men det er desverre du som må gjøre jobben. Det er jo deg han skal høre på, ikke meg. Om jeg skal hjelpe deg med det så må det være hjemme hos deg og sammen med nevøene dine, de må nemlig også trenes. Så må man nesten bare vente på situasjonen og reagere/handle da. Så må du lære deg å senke skuldrene og ikke være redd, hunden merker utrolig godt at du er redd. De har ikke det språket som vi har og er derfor mye mer vare på hvordan vi oppfører oss, de merker bitte små forandringer. Ved at du er redd så forteller du hunden din at han har grunn til å reagere som han gjør, at situasjonen faktisk er farlig.

Ja han både senser min frykt og ikke minst de små sin frykt.

Jeg er likevel så følelsesmessig i denne saken, at jeg føler vi trenger ekstern hjelp og inspill,

det vil derfor være flott om du kan. Jeg tenkte vanskelig for deg å komme hit...tenkte jeg kunne komme til deg med hunden min, men ser jo fordelene ved at det skjer her.

Men har du mulighet kan jeg avtale med nevøene mine, jeg er veldig glad i dem, og vil bare at de skal kunne være her inni mellom...

du kan sende meg pm på hva du tenker..når du kan, hva du vil ha i betaling, kjøregodtgjøring m.m.

Det er viktig for meg og ganske sårt da jeg er glad i både småbarna og hunden min, derfor er jeg villig til å sette inn ressurser på dette.

 

[Mirabell]

Det var jo trist! Hunden din er en gjeterhund, ikke sant? De er vel kjent for å kunne småbite litt i forbindelse med at de vil gjete barn. Men jeg går ut fra at det ikke er den type adferd du snakker om? 

Min mening er at jeg aldri ville ha latt en hund som har begynt å bite barn være alene med barn. Man kan aldri være sikker på at hunden er "avlært", og risikoen er altfor stor, syns jeg. Barna må i hvert fall være store nok til å skjønne at de MÅ la hunden være i fred, og bare klappe den hvis den kommer til dem. Og da må barna være ganske store... Særlig vanskelig er det på hyttetur o.l., for da er det jo gjerne mindre plass og tettere kontakt mellom barn og dyr.

 

 

[Madelenemie]

Det var jo trist! Hunden din er en gjeterhund, ikke sant? De er vel kjent for å kunne småbite litt i forbindelse med at de vil gjete barn. Men jeg går ut fra at det ikke er den type adferd du snakker om? 

Min mening er at jeg aldri ville ha latt en hund som har begynt å bite barn være alene med barn. Man kan aldri være sikker på at hunden er "avlært", og risikoen er altfor stor, syns jeg. Barna må i hvert fall være store nok til å skjønne at de MÅ la hunden være i fred, og bare klappe den hvis den kommer til dem. Og da må barna være ganske store... Særlig vanskelig er det på hyttetur o.l., for da er det jo gjerne mindre plass og tettere kontakt mellom barn og dyr.

 

 

Hei!

Tusen takk for at du forstår, dette er kjempetrist:-(

Han er en så fin hund, så de som har hørt om episodene tror ikke på dem, han er kjent som en stødig, solid, trygg og alltid positiv hund. Mange mange har sagt "Nei dette er ikke ...(hundens navn) sin skyld". Jeg inntok samme forsvar første gang, ga storebror "skylden" for riftene på den lille. ( og jeg vet jo heller ikke 100%)

Men jeg kom på påsken, hvordan han stille, ikke noe knurring, løftet på sideleppen hver gang den minste bare gikk forbi han:-(

Også sist, den lille var tydeligvis småengstelig, passerte hunden min på så god avstand som mulig på vei inn til meg, og jeg tenkte aldri hunden min, når jeg var der, ville gjøre noe utfall mot den lille, jeg så den lille var redd, og du vet sånn løftet hendene litt opp, sånn for ville ikke komme nær hunden, samtidig ville han til meg, og jeg, jeg ante fred og ingen fare:-(

Fordi jeg var der, kandde jeg deigen som han skulle hjelpe meg med å lage boller av, og jeg var der, og trodde aldri min hund kunne bjeffe, hoppe mot den lille, aldri. Jeg bare så opp fra bollen når jeg hørte skriket, og fikk fjernet hunden min, og løp inn til den lille. (jeg var i samme rom, det er snakk om så mye som 2, 5 meter jeg målte i dag)

Ja jeg vet ikke, det var ikke tegn til bitt, men du skjønner sikkert at noe er ikke greit,(bilde av hunden min løfte sideleppen var ikke hyggelig) jeg tørr ikke ta noen sjangse, både for barna og hundens del. Ja han er gjeterhund. Jeg syns barna er veldig aktive, men det er sammenlignet med mine barn, så de er faktisk ganske stille til å være normale barn. Når jeg ikke tåler grising med mat, har jeg forklart dem, hvordan vi her i huset spiser et måltid, med kniv og gaffel, samt med lukket munn, siden de forstår ting, har de endret seg og de spiser pent, de er stille og litt sånn innstiller seg på husreglene våre. De er noen riktig fine barn, og jeg er glad i dem, de liker seg her, og de er flinke på å respektere regler.

Trine skal faktisk hjelpe meg, hun skal komme hit en helg når jeg har guttene, det er flott, jeg er kjemperedd nå, nesten mest redd for hunden min, fordi et bitt er et bitt, i verste fall, det er veldig skremmende for et barn, men det går jo over, men jeg vil ikke havne i en sånn situasjon. Siden jeg er så glad i tantebarna mine, vil jeg heller trene hunden til å omgås barna, og Trine hadde noen gode råd, samt er ikke så følelsesmessig inni dette, sånn at hun sikkert greier hjelpe oss, håper jeg.

Så mange ganger har vi vært i skogen, så kommer en hel barnehageavd, de roper ulv ulv, når de ser hunden, også pleide jeg si, "dere må bare klappe, han er kjempesnill", nå tørr jeg ikke det mer, skjønner bare ikke hva som har skjedd, og når?

 

[Lillemus]

Har du fortalt dette til barnas foreldre? Jeg hadde vært svært skeptisk til å la mine små barn være sammen med en hund som tydeligvis har blitt noe ustabil rundt barn.

Jeg skjønner godt at du ikke vil kvitte deg med hunden, men tenk over at den to ganger (om jeg har forstått deg rett) har gjort utfall mot et lite barn og begge gangene mot hodet. Om jeg ikke husker feil er dette også en hund som flere ganger har kommet seg ut av hagen og tatt seg turer på egen hånd? Du er nødt til å sikre ham sånn at det ikke er mulig for ham - det kan være livsfarlig for et lite barn om noe riktig fatalt skulle skje!

[Madelenemie]

Har du fortalt dette til barnas foreldre? Jeg hadde vært svært skeptisk til å la mine små barn være sammen med en hund som tydeligvis har blitt noe ustabil rundt barn.

Jeg skjønner godt at du ikke vil kvitte deg med hunden, men tenk over at den to ganger (om jeg har forstått deg rett) har gjort utfall mot et lite barn og begge gangene mot hodet. Om jeg ikke husker feil er dette også en hund som flere ganger har kommet seg ut av hagen og tatt seg turer på egen hånd? Du er nødt til å sikre ham sånn at det ikke er mulig for ham - det kan være livsfarlig for et lite barn om noe riktig fatalt skulle skje!

Ja de tar det mer med ro enn meg,

Jeg vil ikke at hunden min skal skade et barn, livstruende er det dog ikke snakk om, gjeterhunder kan bite, for å markere, de er ikke avlet for vakthold,  , som hvis det er snakk om rottweiler, shafer. pittbull m.m., men et bitt vil jeg unngå fordi barn kan få skrekk for livet, selv om bittet ikke er dødelig rettet mot nakke og strupe, gjerne med gjentagende angrep, slik kjennetegner vakthunder. 

Nå setter jeg mitt håp til Trine:-) hun skal komme hit en helg:-)

 

 

[Trine]

Ja de tar det mer med ro enn meg,

Jeg vil ikke at hunden min skal skade et barn, livstruende er det dog ikke snakk om, gjeterhunder kan bite, for å markere, de er ikke avlet for vakthold,  , som hvis det er snakk om rottweiler, shafer. pittbull m.m., men et bitt vil jeg unngå fordi barn kan få skrekk for livet, selv om bittet ikke er dødelig rettet mot nakke og strupe, gjerne med gjentagende angrep, slik kjennetegner vakthunder. 

Nå setter jeg mitt håp til Trine:-) hun skal komme hit en helg:-)

 

 

Heh...nå får jeg prestasjonsangst Jeg ble bitt av min beste og eneste venn da jeg var liten. Det var et uhell. Jeg tok gnagebenet hans og han prøvde ta det tilbake og bommet litt. Jeg har fortsatt merke etter det. Så fort kan det skje et uhell. Jeg ble ikke redd for jeg forsto hva jeg hadde gjort og tenkte "hmm...det var ikke så lurt" jeg var 3-4 år da. Allerede i den alderen er det mulig å lære barn hvordan de omgås hunder. Du skriver stadig ting her som jeg legger merke til og som kan være mulige forklaringer. Det som er trist er at folk ofte misforstår knurring, at de viser tenner og bjeffer. men stakkars hunder, de har jo ikke annet språk enn kroppsspråk.

[Madelenemie]

Heh...nå får jeg prestasjonsangst Jeg ble bitt av min beste og eneste venn da jeg var liten. Det var et uhell. Jeg tok gnagebenet hans og han prøvde ta det tilbake og bommet litt. Jeg har fortsatt merke etter det. Så fort kan det skje et uhell. Jeg ble ikke redd for jeg forsto hva jeg hadde gjort og tenkte "hmm...det var ikke så lurt" jeg var 3-4 år da. Allerede i den alderen er det mulig å lære barn hvordan de omgås hunder. Du skriver stadig ting her som jeg legger merke til og som kan være mulige forklaringer. Det som er trist er at folk ofte misforstår knurring, at de viser tenner og bjeffer. men stakkars hunder, de har jo ikke annet språk enn kroppsspråk.

Det trenger du ikke få:-)

du er flink med hunder og trening, jeg er ikke det, og glad for "drahjelp":-)

Får du baby kan jeg komme å hjelpe deg  å få den ut i vertfall

[Trine]

Det trenger du ikke få:-)

du er flink med hunder og trening, jeg er ikke det, og glad for "drahjelp":-)

Får du baby kan jeg komme å hjelpe deg  å få den ut i vertfall

Hahaha... det skal jeg huske