Ekspertsvar asperger-morderen Adam Lanza

[FGT]

Hvor kan vi bestille bøkene dine?

Anonymkode: ef6d3...824

Dette kan bli noe vanskelig , for det er to med samme nikket her, eller har ordet " anonym bruker " altså, hvem er det som spør ?

Endret 17. oktober 2015 av FGT

[AnonymBruker]

Finns det sære små forlag som gir ut schizofreni litteratur? Jeg har litt skrivlerier som ble refusert på større forlag

Finnes steder hvor du kan publisere som e-litteratur, gratis. Så kan du starte en blogg og reklamene for det... har hørt det skal gå an å søke om forfatterstipend og, men det er visst ikke så, mange, som får det, da, vel. Men men.

Anonymkode: 942e1...379

[AnonymBruker]

Jeg tror egentlig at du har et godt lynne.

wow wow

Anonymkode: 66ab4...340

[AnonymBruker]

Finnes steder hvor du kan publisere som e-litteratur, gratis. Så kan du starte en blogg og reklamene for det... har hørt det skal gå an å søke om forfatterstipend og, men det er visst ikke så, mange, som får det, da, vel. Men men.

Mulig det er lettere hvis du er direkte etter folk som Odin, Geva av Vestfold, Karl den Store, kong David av Israel, 
Kleopatra, Willhelm Erobreren, Gange-Rolf, flere danske konger, som kong Waldemar Seier, kong Erik Klipping og kong Christoffer I, vel. (noe sånt)

Hvem vet.

Anonymkode: a3e38...052

[AnonymBruker]

Finns det sære små forlag som gir ut schizofreni litteratur? Jeg har litt skrivlerier som ble refusert på større forlag

Det vil jeg anta,

skal sjekke opp litt,

spiss forlag utgjir alt vi med autisme skriver alt fra dikt, til biografier og andre ting.

Til og med jeg fikk en fryktelig dårlig "tekst" antatt, men jeg lar meg ikke "synke så dypt",

jeg skriver enten for at noen er bra, kvalitetsmessig, og da tåler det nåløyet til vanligere forlag,

men selvsagt skrive om sin egen diagnose og få det utgitt som en egen historie, det gjør mange, og det er jo greit nok,

selv ville jeg aldri lest en sånn bok av eget fri vilje, men jeg har lest en sånn bok, utgitt av dansk autismeforening, en gutt med sterk autisme har ved hjelp av sin far, skrevet tre bøker, veldig om autisme, ikke akkurat noe man husker...

jeg leste boken fordi jeg fikk den av min psykiater ved første møte, han sa, "les denne boken",

jeg leste den fordi den var tynn, den fortalte hvorfan en person i danmark hadde det med å ha asperger syndrom,

det er den eneste boken jeg har lest om autisme og den var utrolig kjedelig, så jeg er glad jeg ikke fikk flere sånne bøker å lese.

 

Anonymkode: 66ab4...340

[AnonymBruker]

Merkelig det der med asperger. Det har blitt så "hippt" å ha diagnosen, og at noen til og med diagnostiserer seg selv med den, og forteller andre at de har den. En kan jo lure på de psykologiske mekanismene bak dette, jeg forstår det i alle fall ikke.

Anonymkode: 0cc45...488

[FGT]

Merkelig det der med asperger. Det har blitt så "hippt" å ha diagnosen, og at noen til og med diagnostiserer seg selv med den, og forteller andre at de har den. En kan jo lure på de psykologiske mekanismene bak dette, jeg forstår det i alle fall ikke.

Anonymkode: 0cc45...488

Ja det kan være noe merkelig. . For min del, da jeg fikk diagnosen for ca. 6 år siden, hadde jeg aldri hørt om den diagnosen , så jeg spurte: hva er det for noe ? Men da var den ikke så populær som den har blitt senere. Noen  har kalt den for en mote diagnose., fordi mange har fått den i senere tid. Mens andre mener at det er blitt flere, fordi man får mer kunnskap om den, og noen skifter også diagnose fra en PF til Asperger. så på den måten så blir odet gså flere med diagnosen. Har snakket med to professorer  i psykiatri her i Norge  om dette, og den ene mener det er en mote diagnose, mens den andre mener det ikke. Den sistnevnte mener mer det jeg skrev over her.

Endret 17. oktober 2015 av FGT

[AnonymBruker]

Merkelig det der med asperger. Det har blitt så "hippt" å ha diagnosen, og at noen til og med diagnostiserer seg selv med den, og forteller andre at de har den. En kan jo lure på de psykologiske mekanismene bak dette, jeg forstår det i alle fall ikke.

Anonymkode: 0cc45...488

Ja, da er det bra vi har sånne som meg, som minner på at, aspergere er disponert for .___ ja.. og da blir det pluttselig ikke så "hippt" å værra "aspergersen" lenger

Men fint for oss virkelige aspergerser, som kan leve livet med dtrygd og hjelp og allt mulig

Anonymkode: 3028d...8c9

[AnonymBruker]

Merkelig det der med asperger. Det har blitt så "hippt" å ha diagnosen, og at noen til og med diagnostiserer seg selv med den, og forteller andre at de har den. En kan jo lure på de psykologiske mekanismene bak dette, jeg forstår det i alle fall ikke.

Anonymkode: 0cc45...488

Ja det er merkelig,

det er en svært alvorlig diagnose,

og skjønner man det, noe  de fleste psykiatere forstår så blir det ikke så hipt å ha diagnosen asperger.

Min psykiater sa at diagnosen er så alvorlig at den MÅ ikke settes uten sikkerhet,

hadde nok gått glipp av hipp-faktoren 

Har man diagnosen som meg, så gjør man det beste ut av det, men man lar seg ikke lure til å mene og si:

det er så kult med asperger,

eller,

det er alle andres feil, at vi med asperger strever

eller

hadde samfunnet vært autismevennlig så hadde ikke vi autister hatt vansker,

osv...

nei vel så tror noen det, men ser man på diagnosemanualen, så er det duket for vansker i livet om man har autisme, skal man få det bra, ja så må man erkjenne sine vansker og møte dem fornuftig,

det siste er jeg dårlig på

men jeg er veldig lykkelig, stort sett likevel, men at livet er like lett for meg som autist,  som for  et NT menneske

, det tror jeg ikke, sånn helt generelt sett på det.

Likevel er jeg generelt veldig lykkelig, men akkurat den evnen til å være så lykkelig for så lite har med en autistisk hemmelighet å gjøre, og her får du den uinpakket, den er virkelig noe som er spesielt.

bare greie tenke på en ting :-)

Det gir en noen problemer, men igjen, det gir også en god del bekymrdingsfrihet og glede, kanskje er det derfor jeg ser yngre ut enn andre damer på min alder (helt uten botox og restylan)

Anonymkode: 66ab4...340

[Madelenemie]

Ja det er merkelig,

det er en svært alvorlig diagnose,

og skjønner man det, noe  de fleste psykiatere forstår så blir det ikke så hipt å ha diagnosen asperger.

Min psykiater sa at diagnosen er så alvorlig at den MÅ ikke settes uten sikkerhet,

hadde nok gått glipp av hipp-faktoren 

Har man diagnosen som meg, så gjør man det beste ut av det, men man lar seg ikke lure til å mene og si:

det er så kult med asperger,

eller,

det er alle andres feil, at vi med asperger strever

eller

hadde samfunnet vært autismevennlig så hadde ikke vi autister hatt vansker,

osv...

nei vel så tror noen det, men ser man på diagnosemanualen, så er det duket for vansker i livet om man har autisme, skal man få det bra, ja så må man erkjenne sine vansker og møte dem fornuftig,

det siste er jeg dårlig på

men jeg er veldig lykkelig, stort sett likevel, men at livet er like lett for meg som autist,  som for  et NT menneske

, det tror jeg ikke, sånn helt generelt sett på det.

Likevel er jeg generelt veldig lykkelig, men akkurat den evnen til å være så lykkelig for så lite har med en autistisk hemmelighet å gjøre, og her får du den uinpakket, den er virkelig noe som er spesielt.

bare greie tenke på en ting :-)

Det gir en noen problemer, men igjen, det gir også en god del bekymrdingsfrihet og glede, kanskje er det derfor jeg ser yngre ut enn andre damer på min alder (helt uten botox og restylan)

Anonymkode: 66ab4...340

Hm dette var meg og jeg krysset ikke acv for noe anonymitetsønske

[AnonymBruker]

Ja, da er det bra vi har sånne som meg, som minner på at, aspergere er disponert for .___ ja.. og da blir det pluttselig ikke så "hippt" å værra "aspergersen" lenger

Men fint for oss virkelige aspergerser, som kan leve livet med dtrygd og hjelp og allt mulig

Anonymkode: 3028d...8c9

Hm dette var meg og jeg krysset ikke acv for noe anonymitetsønske

Hvorfor må du alltid gjøre innleggene dine så unødvendig laaange? Er det fordi du er redd for at folk skal overse dem? 

Anonymkode: 3028d...8c9

[slabbedask]

Ja det er merkelig,

det er en svært alvorlig diagnose,

og skjønner man det, noe  de fleste psykiatere forstår så blir det ikke så hipt å ha diagnosen asperger.

Min psykiater sa at diagnosen er så alvorlig at den MÅ ikke settes uten sikkerhet,

Man kan aldri være 100% sikker siden det er så mange overlappinger med andre diagnoser.

[Madelenemie]

 

Hvorfor må du alltid gjøre innleggene dine så unødvendig laaange? Er det fordi du er redd for at folk skal overse dem? 

Anonymkode: 3028d...8c9

Hei!

det første innlegget du linket til var ikke mitt,

det andre var det,

jeg skriver det jeg må og har kun tanke om å få frem det jeg mener. Jeg greier sjelden skivelegge/ordlegge meg like kort som andre.

[Madelenemie]

Man kan aldri være 100% sikker siden det er så mange overlappinger med andre diagnoser.

Tja,

jeg er ikke helt enig,

jeg heller nok mer over til å tenke at autisme, er nokså lett å skille fra andre ting,

men igjen, det baserer jeg på mennesker med sikkert ofte har for strenge vilkår for å sette en autismediagnose,

men det blir lett at man faller inn i en ytterlighet...

likevel, mener jeg/ og har jeg erfart fra hva andre har fortalt meg at det slurves en del med debut,

hvis ikke behandling var så ulik så kunne man jo bare tenke at det ikke spiller noen rolle, men da autisme, krever en veldig konkret tilnærmingNeste uleste emne NHD Skrikende og sint stemme i hodet, endrede sanseinntrykk

så er jo riktig diagnose funksjonelt.

Det er heller ikke greit for oss som har slitt med autisme fra vi bygde egne diker i sandakssen i barnehagen å møte mennesker med den "moderne formen" for autisme, den man ikke merket fes før man blir tenåring, eller giftetrseg, eller må på høyskolen osv...

autisme er ganske mye mer enn lette samarbeidsvansker, streve sosialt og i kommunikasjon med andre, er bare ett eneste, bittelite autismeproblem, etter det følger mange andre, som man skal være glad om man får hjelp med å justere til

 

Endret 17. oktober 2015 av Madelenemie

[slabbedask]

Tja,

jeg er ikke helt enig,

jeg heller nok mer over til å tenke at autisme, er nokså lett å skille fra andre ting,

men igjen, det baserer jeg på mennesker med sikkert ofte har for strenge vilkår for å sette en autismediagnose,

men det blir lett at man faller inn i en ytterlighet...

likevel, mener jeg/ og har jeg erfart fra hva andre har fortalt meg at det slurves en del med debut,

 

Men det er jo veldig vanskelig å vite/huske eksakt akkurat hvordan man var som barn hvis man diagnositeres som godt voksen.

[AnonymBruker]

Hei!

det første innlegget du linket til var ikke mitt,

det andre var det,

jeg skriver det jeg må og har kun tanke om å få frem det jeg mener. Jeg greier sjelden skivelegge/ordlegge meg like kort som andre.

ok, men skjønner du ikke at det kan være irriterende for andre å lese?

Anonymkode: 3028d...8c9

[AnonymBruker]

Ja det er merkelig, det er en svært alvorlig diagnose, og skjønner man det, noe  de fleste psykiatere forstår så blir det ikke så hipt å ha diagnosen asperger. Min psykiater sa at diagnosen er så alvorlig at den MÅ ikke settes uten sikkerhet, hadde nok gått glipp av hipp-faktoren 

Har man diagnosen som meg, så gjør man det beste ut av det, men man lar seg ikke lure til å mene og si: det er så kult med asperger, eller, det er alle andres feil, at vi med asperger strever eller hadde samfunnet vært autismevennlig så hadde ikke vi autister hatt vansker, osv... nei vel så tror noen det, men ser man på diagnosemanualen, så er det duket for vansker i livet om man har autisme, skal man få det bra, ja så må man erkjenne sine vansker og møte dem fornuftig, det siste er jeg dårlig på men jeg er veldig lykkelig, stort sett likevel, men at livet er like lett for meg som autist,  som for  et NT menneske, det tror jeg ikke, sånn helt generelt sett på det.

Likevel er jeg generelt veldig lykkelig, men akkurat den evnen til å være så lykkelig for så lite har med en autistisk hemmelighet å gjøre, og her får du den uinpakket, den er virkelig noe som er spesielt. bare greie tenke på en ting :-)

Det gir en noen problemer, men igjen, det gir også en god del bekymrdingsfrihet og glede, kanskje er det derfor jeg ser yngre ut enn andre damer på min alder (helt uten botox og restylan)

Det rette hadde vel vært å skrevet det sånn, men du skal absolutt bruke flest mulig mellomrom.. 

Anonymkode: 3028d...8c9

[Madelenemie]

Men det er jo veldig vanskelig å vite/huske eksakt akkurat hvordan man var som barn hvis man diagnositeres som godt voksen.

Ja det tror jeg er nesten umulig.

jeg hadde ikke klart det,

så til min fordel var barnejournaler,

man bruker vel ellers familie...gjør man ikke? om ikke barnejournaler finns?

De fleste jeg kjenner fikk bare diagnosen fordi deenten insisterte på at de hadde den, eller fordi psykologen så det sånn, de gikk ikke langt tilbake i tid, så det er jo ulik praksis,

jeg tror vel ofte det fins mer i journaler enn vi ofte tror,

jeg tenkte feks ikke på en utredning som jeg var til som 4-6 åring, men den fant sykehuset ut av, fordi jeg underskrev på noe slags papir.

[Madelenemie]

ok, men skjønner du ikke at det kan være irriterende for andre å lese?

Anonymkode: 3028d...8c9

nei

[AnonymBruker]

nei

Men det er det. Jeg får ordentlig vondt i fingrene av å måtte bla meg gjennom alle dine unødvendig lange og tidvis usammenhengende innlegg.

Anonymkode: 3028d...8c9