Gir du penger til veldedighet?

[Inner self]

Jeg føler av og til att man MÅ gi litt til veldedighet for å være noenlunde sympatisk. Ikke viss man ikke har penger da, selvfølgelig, men dersom man har mulighet. Jeg pleide å gi til leger uten grenser, unicef, og når jeg var kristen ga jeg litt til kirkens nødhjelp. Men i det siste har jeg ikke gitt noe særlig. Og egentlig bekymrer jeg meg ikke over det. Men gir DU til veldedighet, og til hvem? Eller er du steinhard misantrop, evnt blakk?

[slabbedask]

Jeg føler av og til att man MÅ gi litt til veldedighet for å være noenlunde sympatisk. Ikke viss man ikke har penger da, selvfølgelig, men dersom man har mulighet. Jeg pleide å gi til leger uten grenser, unicef, og når jeg var kristen ga jeg litt til kirkens nødhjelp. Men i det siste har jeg ikke gitt noe særlig. Og egentlig bekymrer jeg meg ikke over det. Men gir DU til veldedighet, og til hvem? Eller er du steinhard misantrop, evnt blakk?

Pleier å gi penger til Frelsesarmeen til jul, ellers sjelden.

[Madelenemie]

Jeg føler av og til att man MÅ gi litt til veldedighet for å være noenlunde sympatisk. Ikke viss man ikke har penger da, selvfølgelig, men dersom man har mulighet. Jeg pleide å gi til leger uten grenser, unicef, og når jeg var kristen ga jeg litt til kirkens nødhjelp. Men i det siste har jeg ikke gitt noe særlig. Og egentlig bekymrer jeg meg ikke over det. Men gir DU til veldedighet, og til hvem? Eller er du steinhard misantrop, evnt blakk?

Hei!

Jeg gir fordi jeg får vondt av mange mennesker som sitter på gaten,

det er ikke mye penger, men mer 

1 ) at jeg vil "se" dem,

2) vil erkjenne at livet er forskjellig, noen strever sånn,

3) bidra med det lille jeg kan,

det er veldig vanskelig for meg å gi på en måte, jeg liker ikke så godt oppmerksomhet, selv fra mennesker som sitter der, så noen ganger sitter jeg i bilen og sier til hun minste, "ser du mannen der,borte, kan du løpe bort å gi han dette?"

sist jeg kjøpte oslo, og jeg ville det, så ble jeg mest sliten fordi han sa noen hyggelige ting til meg jeg ikke hadde anelse om hva svare på:-( 

Hvis jeg går forbi mennesker og ikke gir, føler jeg meg dårlig, ussel, slem, man går fort forbi, teknisk, men følelsen henger igjen inni meg, som en sorg, selv om sorg for en fremmed, den forlater man ikke like fort, jeg føler ofte at det er så tilfeldig, det der at jeg går forbi, mens andre sitter med en kopp, det er en slags håpløs sorg som griper meg, kanskje derfor jeg ikke liker gå å handle, jeg vet ikke.

jeg var på plantesenteret en dag, en mann stod der stille, med bladet folk er folk, jeg prøvde gjøre meg hard/fornuftig/ ikke myk, jeg vet ikke, men jeg prøvde bare unngå å måtte kjøpe et blad jeg ikke hadde kontanter til:-(

Jeg handlet det jeg skulle, da jeg skulle kjøre ut, var utkjøringen krøkkete, så mannen la hele bunken med blader ned, OG vinket og hjelp meg ut....

jeg sukket så tungt, det ble bare så vondt, han den stille mannen som jeg gikk forbi, og når jeg trengte hjelp, var det han som hjalp meg...

jeg stoppet før jeg skulle kjøre ut, tenkte dette greier jeg ikke, tenkte på nærmeste minibank, jeg greide kjøre, men det var ikke med noen god samvittighet, jeg er ofte lei meg, når jeg ser forskjellene, eller sorgen eller nøden, en tigger, en  annen som strever, jeg tenker vel, i verfall må jeg som menneske ikke gå forbi, men se dem der de er. det er sorg å ikke vite hva man skal gjøre også, en vond sorg syns jeg

[Trine]

Jeg møter nesten aldri på tiggere. Det står noen utenfor butikken noen ganger. Det syns jeg er litt plagsomt for jeg vil ikke at noen skal se på meg, så jeg titter ned og går fort forbi. Jeg syns det er en uting å stå rett forran døra til butikken slik at man må gå forbi, men en ting er tiggerene, selgerene er mye mye værre. Uansett, jeg har gitt penger til tiggere, men ikke til de som driver organisert tigging. Om jeg skulle gitt til dem hele tiden hadde jeg ikke hatt penger til meg selv siden kontoret til jobben jeg hadde før lå rett ved siden av sigøynerenes "sovesal". Og det er mye på grunn av min vandring i disse områdene at jeg ikke gir til en enslig sigøyner som sitter alene et sted.

[laban]

Jeg (eller vi, siden vi har to inntekter) gir masse fast, det blir tusenvis i året.  Redd Barna, SOS Barnebyer, Røde Kors ("nabohjelp", mat til fattige barn i Russland) og Amnesty International har blitt "faste utgifter".  Når jeg får feriepenger om sommeren og lavere skattetrekk i desember, bruker jeg noen av giroene som kommer fra Kirkens Bymisjon (vi bor i Oslo), Unicef osv., i tillegg. 

Det har ikke noe med å ønske å virke sympatisk å gjøre, men vi klarer oss økonomisk og jeg synes det er riktig å gjøre det.  Jeg er ikke født i Norge fordi jeg fortjener det, det er bare flaks.  Organisasjonene er heller ikke tilfeldig valgt - de er så store og seriøse at jeg stoler på dem. Jeg synes alle som gnåler om å "hjelpe dem der de er", skulle støtte f.eks. SOS og hjelpearbeid i Russland. 

Tiggere på gata får også litt en sjelden gang.  Som regel de som sitter i nærmiljøet mitt - i sentrum er det for mange.  Jeg kjøper =Oslo iblant, men ikke fast. 

Vi er ikke rike, men vi har mye mer enn de som får pengene.  Og jeg er oppdratt i en tid da folk var mindre selvsentrerte.  Jeg kan ikke dra noe sted for å hjelpe til, men jeg kan bidra med litt allikevel.     

Endret 18. oktober 2015 av laban

[umakenverdt]

Jeg synes også det er naturlig å gi penger til veldedighet, da jeg har mulighet til det. Jeg har gitt til Unicef helt siden jeg ble student, selv om det ikke var så mye jeg tok meg råd til å gi da. Da bodde jeg også i en by der de solgte Megafon, noe jeg stort sett kjøpte hver måned.

Nå når jeg har fått fast inntekt føler jeg at jeg har mulighet til å gi mer, og gir til noen flere organisasjoner. Med alt det unødvendige jeg bruker penger på, er dette en ting jeg trives med å gi penger til  Nå bor jeg i en by der det ikke selges megafon eller lignende blad, noe jeg synes er litt trist, men jeg kjøper det stort sett når jeg er på tur til større byer.

Jeg kunne gitt mye mer, det er mange organisasjoner som gjør en fantastisk jobb. 

 

[ecbole]

Gir fast til Endag, et tiltak for å hjelpe ofre for menneskehandel og til Stefanus-alliansen. Ellers mer uregelmessig støtte til barnehjem i Bolivia og Malawi. Har brukt en del tid for å hjelpe hjemløse i Norge. Enig med Slabbedask, Frelsesarmeen er et godt tiltak.