Er du en antisuper-mamma?

[AnonymBruker]

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Jeg-leker-ikke-med-barna-mine-hvis-jeg-ikke-synes-det-er-goy-selv-8166000.html

Antisupermamma Kristien Storli Henningsen (41) ble lei av perfekt-presset.

Hvordan ble du antisuper?

- Det begynte da jeg fikk barn. Jeg hadde en forestilling om at jeg ville bli en skikkelig bra mamma, men fikk sjokk i møtet med alle krav og teorier om hvordan man skal være som foreldre. Du kan jo ta en mastergrad i det! Jeg opplevde det som en dyrkelse av ungene som små avguder, der vi foreldre skal gjøre alt etter boken. Jeg fikk en vond smak i munnen av det, og følte meg helt ubrukelig i møtet med krav om amming, oppdragelsesteorier, hjemmebakt speltbrød og pedagogiske leker.

Jeg regner med at barna dine Får både mat og klær og blir kjørt til fritidsaktivite-ter. Hvor antisuper er du egentlig?  

- Ja. Vi snakker ikke om omsorgssvikt, men om å gi litt blaffen i ting jeg mener ikke er så viktige. Det er ikke alltid ungene får varm middag. Det er ikke uvanlig med brød-skiver på menyen. Og som sagt, så baker jeg ikke. Aldri. Det er ikke min greie. Frokost er ikke noe jeg bruker energi på, barna får fikse seg en brødskive selv. Synge og lese på sen-gen gjør jeg heller ikke. Det er noe med settingen - det blir veldig kunstig og rart for meg. Men gutta får alltid en god klem og noen gode ord. Det får holde. 

Leker du med barna dine? 

- Jeg er generelt ganske flink til å si «jeg gidder ikke», og jeg leker ikke med barna mine hvis jeg ikke synes det er gøy selv.

Anonymkode: a7e65...fdf

[AnonymBruker]

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Jeg-leker-ikke-med-barna-mine-hvis-jeg-ikke-synes-det-er-goy-selv-8166000.html

Antisupermamma Kristien Storli Henningsen (41) ble lei av perfekt-presset.

Hvordan ble du antisuper?

- Det begynte da jeg fikk barn. Jeg hadde en forestilling om at jeg ville bli en skikkelig bra mamma, men fikk sjokk i møtet med alle krav og teorier om hvordan man skal være som foreldre. Du kan jo ta en mastergrad i det! Jeg opplevde det som en dyrkelse av ungene som små avguder, der vi foreldre skal gjøre alt etter boken. Jeg fikk en vond smak i munnen av det, og følte meg helt ubrukelig i møtet med krav om amming, oppdragelsesteorier, hjemmebakt speltbrød og pedagogiske leker.

Jeg regner med at barna dine Får både mat og klær og blir kjørt til fritidsaktivite-ter. Hvor antisuper er du egentlig?  

- Ja. Vi snakker ikke om omsorgssvikt, men om å gi litt blaffen i ting jeg mener ikke er så viktige. Det er ikke alltid ungene får varm middag. Det er ikke uvanlig med brød-skiver på menyen. Og som sagt, så baker jeg ikke. Aldri. Det er ikke min greie. Frokost er ikke noe jeg bruker energi på, barna får fikse seg en brødskive selv. Synge og lese på sen-gen gjør jeg heller ikke. Det er noe med settingen - det blir veldig kunstig og rart for meg. Men gutta får alltid en god klem og noen gode ord. Det får holde. 

Leker du med barna dine? 

- Jeg er generelt ganske flink til å si «jeg gidder ikke», og jeg leker ikke med barna mine hvis jeg ikke synes det er gøy selv.

Anonymkode: a7e65...fdf

Jeg tror det er viktig å finne noe vi selv også har glede av når vi er sammen med barna. Mange barn vil merke om vi gjør noe vi mistrives med. 

Ellers har jeg alltid reagert på at det forventes at foreldre skal være så perfekte. Det fører lett til dårlig samvittighet for ikke å strekke til. Den standarden vi setter forventes også av våre barn når de blir voksne. Jeg har prøvd så godt som jeg klarte, og har også lært barna mine at vi skal prøve så godt vi kan, men at vi er bare vanlige mennesker som ikke klarer å være perfekte i alt.

Anonymkode: 5fd4b...ca0

[AnonymBruker]

Jeg vil bare legge til at det viktigste for barna er at de føler foreldrene bryr seg om dem.

Anonymkode: 5fd4b...ca0

[laban]

Jeg tilhører verken den ene eller den andre ytterligheten, og det er hundrevis av innlegg i det gamle småbarnsforumet her som kan bekrefte det   Mine to er født i 90 og 99, så de var små før mammabloggerne kom ordentlig i gang.  Men det var litt tendenser her på DOL også, uten at jeg følte meg tynget av det.  Det er bare sistemann som er oppvokst på DOL, så jeg var ikke helt uerfaren. Her er et ti år gammelt innlegg (et stykke ned på siden) hvor jeg tuller med DOL-supermammaene, som svar til en som spør etter hva som er "standarden" her:  http://forum.doktoronline.no/topic/206900-hva-er-viktig-som-foreldre/?page=1

Jeg synes ikke det er så mye bedre å gå helt i "gidder ikke"-grøfta.  Jeg har både bakt, lest og sunget i lange baner og ungene har fått både frokost, matpakke og middag, uten at jeg føler meg det minste prektig av den grunn.  Jeg har vært i full jobb, så jeg ville selvfølgelig være sammen med barna når jeg var hjemme.  Dessuten har jeg brukt helgene og feriene til mye barnevennlig - teater på biblioteket, show på kjøpesentre, åpne dager her og der - jeg har sittet i veterantrikker, brannbil-lifter og pedalbåter og sett både mummitroll og Sesam stasjon-beboere og Gråtass og Sabeltann og jeg vet ikke hva, på scener over hele østlandet.  Og nå har jeg glemt de negative detaljene (som regnværet og parkeringsproblemene), så det begynner å bli like hyggelige minner av det for meg som jeg håper det er for ungene.  Og jeg har stått på som bare f for et barnekor og barneidretten i noen år, for sånt er faktisk foreldredrevet, hvilket betyr at aktivitetene dør av seg selv hvis ingen orker eller gidder. 

Men jeg trives langt bedre med det som gir meg litt tilbake, f.eks. liker jeg bedre å bake boller med ungene enn å dille med fancy matpakker, jeg vil heller dra på teater enn å kle meg ut selv - og velger bort det jeg liker minst (som babysvømming, de fikk vente til de ble store nok for badeland).  Min eldste husker med glede at jeg tegnet en figur på yoghurten hun hadde med i barnehagen når jeg likevel skulle skrive navnet hennes på den (f.eks. lot navnet stå inni en blomst eller sol, dette var før yoghurt ble bannlyst pga. sukkeret) og klarte seg fint uten utskårne grønnsaker.  Jeg kjøpte figurfisk (tror ikke det finnes lenger?) i stedet for å lage den "fra bunnen av", osv.

Ingen kan gjøre alle forståsegpåere til lags, verken når det gjelder barn eller andre områder i livet. Jeg synes mange av "ekspertrådene" er bare tull.  Mine barn er f.eks. altfor smarte til å la seg lure til å spise grønnsaker bare fordi de får lov til å kutte dem opp selv, det må i så fall skje i en setting med større gruppepress (som i barnehagen).

Og siden det nærmer seg advent: Jeg har aldri laget pakkekalendre   Men vi har advents- og juletradisjoner likevel.  Våre egne.    

[Bookworm]

Jeg har ikke som mål å være verken super-mamma eller antisuper-mamma. Jeg synes begge deler faktisk blir et ideal man skal strebe etter, selv om antisuper-mamma forsøker å gjøre det motsatte. 

Jeg er meg-mamma. Jeg gjør så godt jeg kan, jeg forsøker å gjøre det som er best for datteren min samtidig som jeg klarer å ta vare på meg selv. 

[Lillemus]

Jeg stiller meg sammen med Laban og Bookworm, det finnes da en gylden mellomting her.

[frosken]

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Jeg-leker-ikke-med-barna-mine-hvis-jeg-ikke-synes-det-er-goy-selv-8166000.html

Antisupermamma Kristien Storli Henningsen (41) ble lei av perfekt-presset.

Hvordan ble du antisuper?

- Det begynte da jeg fikk barn. Jeg hadde en forestilling om at jeg ville bli en skikkelig bra mamma, men fikk sjokk i møtet med alle krav og teorier om hvordan man skal være som foreldre. Du kan jo ta en mastergrad i det! Jeg opplevde det som en dyrkelse av ungene som små avguder, der vi foreldre skal gjøre alt etter boken. Jeg fikk en vond smak i munnen av det, og følte meg helt ubrukelig i møtet med krav om amming, oppdragelsesteorier, hjemmebakt speltbrød og pedagogiske leker.

Jeg regner med at barna dine Får både mat og klær og blir kjørt til fritidsaktivite-ter. Hvor antisuper er du egentlig?  

- Ja. Vi snakker ikke om omsorgssvikt, men om å gi litt blaffen i ting jeg mener ikke er så viktige. Det er ikke alltid ungene får varm middag. Det er ikke uvanlig med brød-skiver på menyen. Og som sagt, så baker jeg ikke. Aldri. Det er ikke min greie. Frokost er ikke noe jeg bruker energi på, barna får fikse seg en brødskive selv. Synge og lese på sen-gen gjør jeg heller ikke. Det er noe med settingen - det blir veldig kunstig og rart for meg. Men gutta får alltid en god klem og noen gode ord. Det får holde. 

Leker du med barna dine? 

- Jeg er generelt ganske flink til å si «jeg gidder ikke», og jeg leker ikke med barna mine hvis jeg ikke synes det er gøy selv.

Anonymkode: a7e65...fdf

Jeg synes ikke "gidder-ikke-foreldre" er noe bedre en superforeldre. Jeg tror heller ikke det er noen fordel å bli oppdradd med mange "gidder-ikke-responser", -  blir interessant å se hvor ofte ungene vil kopiere denne typen respons når de blir eldre.

Har fortsatt størst tro på en gylden middelvei - en mellomting mellom curlingforeldre og gidder-ikke-foreldre..

[morsan]

Ja, er som flere forantalende enig i at en middelvei er det beste. Enkelte av tingene jeg har gjort kan nok stå på en eller annen "prektig-liste" som stresser mødre som ikke har gjort det samme, og på andre områder er jeg laaangt unna en prektig-liste. Jeg må bare håpe og tro at jeg har gjort så godt jeg kunne ut fra de forutsetninger jeg har hatt og at den unge mannen vil klare seg bra i livet. Om det er en ting han aldri er i tvil om så er det at han hele tiden har vært høyt elsket.

[Kalevaala]

Avisene er avhengig av å ha noe å skrive om.  Så spør de forskere eller andre andre eksperter de vet at liker å uttale seg i tabloide setninger, og så leser vi det og tror at dette er noe nytt og rart.

I virkeligheten gjelder dette noen få ekstreme - både på curlingsiden og gidder-ikkesiden.  

Det store flertallet av oss befinner oss midt mellom, og slik går verden helt fint videre allikevel.   

[Gjest Xtra]

 Om det er en ting han aldri er i tvil om så er det at han hele tiden har vært høyt elsket.

Det er noe av det aller viktigste et barn kan få med seg hjemmefra.

 

Håper mine barn vil si/kan si det samme. Dvs. de er jo høyt elsket, men får håpe ikke tviler på det til tross for noe sviktende mammatålmodighet i heimen.  

[påskelilje]

Jeg håper og tror at mine barn vil ha gode minner fra barndommen, og huske lange kosestunder på sengekanten, med syning, lesing, småprating og kiling på ryggen :-) Håper også at de vil huske at jeg som regel kom og så på kamper og diverse tilstelninger de har vært med på, og at jeg har gjort det med glede. Jeg håper også at de vil huske at jeg interesserte meg for deres venner og interesser. Håper også at de vil huske mange fine turer i skog og fjell (både vinter, høst og sommer), og mye badeliv.

Men - når det er sagt, så har jeg ikke vært noen supermamma, mht ryddighet, stilig interiør hjemme, mote osv. Jeg håper likevel de ser at mine verdier er de som jeg ønsket å overføre til dem, selv om det innimellom har vært litt kjipt for et par av dem at vi ikke hadde det så stilig og flott som mange andre.

 Som mange andre her sier, så er nok en middelvei det beste. At en gjør en god innsats for å vise interesse for barna og vise dem at de er elsket, er det viktigste. Så kan en heller velge bort noe av det en synes er kjedelig selv. Det er absolutt lov, synes jeg. Men en trenger jo ikke akkurat proklamere "Jeg gidder ikke gjøre det, det er kjedelig!!!!"