Relativ overlevelse etter fem år

[AnonymBruker]

Hva menes egentlig med det? At en overlever maks fem år eller at sjansene for å dø av sykdommen synker etter fem år?

Har fått påvist en sykdom som jeg ikke kan bli frisk av, men cellegift kan holde sykdommen i sjakk. På sikt får vi forhåpentligvis prøve immunterapi - om bare regjeringen får fingeren ut av ræva! 
Jeg følger meg ganske fin nå, men hvordan er jeg om to år, tre år.... fem år....

kan jeg leve i 10 år, 1 5 år? 
Statistikk er jo noe herk uansett... pga sykdommen er så forskjellig fra person til person. De som dør tidlig drar statistikken ned, og da kan det se svartere ut enn det egentlig er. 
Jeg velger å tenke positivt og ikke tro på statistikken. At jeg kan bli frisk: Forskningen går fremover.
Jeg syns det er bra at kreftforeningen har samlet inn midler til forskning, men det hjelper lite når myndighetene ikke vil bruke penger på denne til de som trenger den! Jeg tror ikke politikerne lærer før de selv får sykdommen nært på seg... for dette kan skje hvem som helst, ung som gammel.
Jeg er egentlig for ung til denne sykdommen, statisisk sett... 

kan jeg da se at jeg har bedre helse til å takle sykdommen? Positivt sinn osv? Jeg må klare dette. Jeg har så lyst til å se barna vokse opp...

(og der begynte tårene å trille).

Vet dere om noen diskusjonsforum der jeg kan diskutere anonymt med andre kreftrammende? JEg vet at kreftforeningen har noe sånt, men det er slik man snakker med fagpersoner. Jeg tenkte mer noe a la doktoronline... der man kan diskutere tanker, komme med tips og triks osv...

Kostholdsråd..... bla bla..

Og det med sukker. Forskning viser ikke noen samenheng, men det er viktig å ha et jevnt blodsukker og da...

samtidig - viktig å få i seg mat. Er man så kvalm at man ikke får i seg noe, så skal man jo ikke dø av sult heller. For jeg tror at veldig mange av de som dør av kreft, dør av sult før de dør av selve sykdommen... 

bare tanken på at man vet at man ikke blir frisk tar jo motet fra enhver - og dertil matlysten. Hvorfor spise når jeg ikke blir frisk liksom...

for mange kanskje en måte å fremskynde prosessen på?
Det er viktig å ha troa uansett hva legene sier.... 

man må kjempe.

Og kanskje skjer det et mirakel en dag.

 

Jeg håper det. Ikke for min del... men får barna mine, stakkars mannen min som tar dette veldig hardt.... og resten av familie, venner, kolleger, naboer... jeg vet at alle går rundt med en grå sky over seg nå.... mange spørsmål - og tanker....

 

Selv har jeg hittil tatt dette ganske bra, jeg klarer å le og se positivt på ting, men likevel så kommer av og til tankene. Spesielt når jeg tenker på barna. 

 

Jeg vil så gjerne se de konfirmert, vokse opp, bli voksne, gifte seg, få barn............... 

 

 

Anonymkode: 1291b...263

[Gjest Gargamel]

"Relativ overlevelse etter fem" år er litt forenklet* et tall som sier hvor stor andel av de med sykdommen som lever etter fem år. Hvis tallet er 0.8 er det 80% som overlever minst 5 år og 20% som dør av sykdommen innen fem år.

* Tallet er korrigert for overlevelse hos normalbefolkningen, men det gjør ikke stor forskjell.