For lav vekt...

[AnonymBruker]

Mesteparten av de som skriver her strever med høy vekt. Jeg strever med lav vekt. Jeg hadde en BMI på 38,5 da jeg valgte å ta Gastric Sleeve. I dag har jeg en BMI på 17,4 og jeg går ned ca. 0,1-0,2 kg pr. dag. Etter en mageplastikk vil jeg antakelig ha en BMI på ca. 16,7. Jeg forsøker å gå opp i vekt, men noe stopper meg:

Jeg har utviklet en "angst" for å bli overvektig igjen og tør ikke spise større mengder mat fordi jeg er redd at vekten vil gå opp og jeg vil ende opp som overvektig igjen. Jeg har ingen spiseforstyrrelse. Jeg ønsker ikke å gå mer ned i vekt. Jeg er for tynn nå. Når jeg var overvektig kalte min mor meg for "ekkel og feit" og nå kaller hun meg for "stygg og mager". Jeg kan forstå det. Alle bein i ansiktet synes og jeg er blitt innhulet i kinnene. Armer og bein er tynne og knoklete. Hun har rett. Jeg er stygg.

"Spis små og mange måltider" kommer jeg til å få til svar. Jeg klarer ikke å få ned mer enn ett måltid i døgnet og når jeg f.eks. blir mett av en halv fiskefilet, en halv potet og noen blomkålbiter, sier det seg selv at det blir for lite kalorier i døgnet. Appetitten er helt fraværende og sultfølelsen er borte. Om den kommer, er den over i løpet av et par minutter og jeg "glemmer" å spise. Jeg har fått folatmangel. Samboeren min forsøker å fôre meg opp på sjokolade og snacks, men det frister lite og det blir til at han, som ikke trenger det, spiser 3/4 av søtsakene. Dessuten, det er jo tomme og usunne kalorier...

Vil vekten stabilisere seg? Vil det på ett tidspunkt stoppe?

PS: Jeg jogger og trener med PT to ganger i uken og han holder månedlig oversikt på en "avansert vekt".

Anonymkode: 0b547...dde

[Lillemus]

Sjokolade og snacks er ikke den rette måten å gjøre det på, men kunne du prøve å få i deg en næringsdrikk fra apoteket et par ganger om dagen?

Du sier du ikke har en spiseforstyrrelse, men det vil jeg absolutt si at du har. Om du er så redd for å legge på deg at du ikke spiser mer enn ett måltid om dagen og "glemmer" å spise ellers fordi sultfølelsen forsvinner så fort - ja, da har du en spiseforstyrrelse. Du burde søke hjelp for å få tankene inn på et sunnere mønster.

[AnonymBruker]

Takk for svar og at du bryr deg 

 

Jeg har melkebaserte næringsdrikker stående, men disse får jeg dumping av (en føling-liknende tilstand) som man kan få etter en slik operasjon. Jeg har forsøkt alle smaker som finnes på markedet av juicebaserte næringsdrikker, men de smaker så ille at jeg ikke får de ned. Samboeren min har smakt på de samme og han deler mitt syn ang. smak på de.

Jeg skal vurdere å oppsøke hjelp, men jeg vil tro jeg blir henvist til en ernæringsfysiolog som kommer til å fortelle meg alt jeg vet fra før. Hva man bør spise, hva man ikke bør spise osv. Men jeg mener fortsatt at jeg har et sunt forhold til mat siden jeg ser at kroppen trenger det og at jeg ikke ønsker å gå ytterligere ned i vekt... :)

Anonymkode: 0b547...dde

[Lillemus]

Takk for svar og at du bryr deg 

 

Jeg har melkebaserte næringsdrikker stående, men disse får jeg dumping av (en føling-liknende tilstand) som man kan få etter en slik operasjon. Jeg har forsøkt alle smaker som finnes på markedet av juicebaserte næringsdrikker, men de smaker så ille at jeg ikke får de ned. Samboeren min har smakt på de samme og han deler mitt syn ang. smak på de.

Jeg skal vurdere å oppsøke hjelp, men jeg vil tro jeg blir henvist til en ernæringsfysiolog som kommer til å fortelle meg alt jeg vet fra før. Hva man bør spise, hva man ikke bør spise osv. Men jeg mener fortsatt at jeg har et sunt forhold til mat siden jeg ser at kroppen trenger det og at jeg ikke ønsker å gå ytterligere ned i vekt...

Anonymkode: 0b547...dde

Lag smoothies av frukt, grønnsaker og juice? Det er jo godt, og bedre enn ingenting når det gjelder næring. Du kan jo ha oppi et rått egg f.eks., det høyner næringsinnholdet betraktelig.

[Gjest Gargamel]

Jeg blir provosert av mora di som sier sånne ting. Jeg synes foreldre har lov til å si ifra om barna bør passe vekten, men å si at datteren er "ekkel og feit" er bare stygt.

Det går fort nedover med kroppen din når du er tynn og tar av 0.1 til 0.2 kg per dag. Det tyder på at du bare får i deg en brøkdel av kaloriene du trenger. Det er en god start at du ikke ønsker å bli tynnere, men du har et seriøst problem. 

[frosken]

Takk for svar og at du bryr deg 

 

Jeg har melkebaserte næringsdrikker stående, men disse får jeg dumping av (en føling-liknende tilstand) som man kan få etter en slik operasjon. Jeg har forsøkt alle smaker som finnes på markedet av juicebaserte næringsdrikker, men de smaker så ille at jeg ikke får de ned. Samboeren min har smakt på de samme og han deler mitt syn ang. smak på de.

Jeg skal vurdere å oppsøke hjelp, men jeg vil tro jeg blir henvist til en ernæringsfysiolog som kommer til å fortelle meg alt jeg vet fra før. Hva man bør spise, hva man ikke bør spise osv. Men jeg mener fortsatt at jeg har et sunt forhold til mat siden jeg ser at kroppen trenger det og at jeg ikke ønsker å gå ytterligere ned i vekt...

Anonymkode: 0b547...dde

Du er ikke den første som synes at næringsdrikker smaker ille. Men et godt alternativ kan være å bruke calogen og drikke et par slurker noen ganger om dagen som om det var en flytende medisin. annen min pleide å drikke et medisinbeger noen ganger daglig. Smaker visstnok lite og er svært energitett.

http://www.nutricia.no/images/uploads/Files/produkt/Pulver%20og%20berikning/Calogen_0811.pdf

[AnonymBruker]

Jeg har gått i tenkeboksen den siste måneden. Jeg har vel til slutt innsett at jeg har et problem med mat. Jeg ser at jeg ikke bør gå ned i vekt og jeg vil ikke gå mer ned i vekt, men jeg er redd for å spise så mye at magesekken blir utvidet. Jeg kjenner to-tre som også har tatt slankeoperasjon, har gått opp igjen i vekt etter at de gradvis, litt etter litt, har spist større måltider. Dit vil jeg virkelig ikke igjen.

Jeg fikk ikke mageplastikk. Narkoselegen sa at jeg var som anorektisk å regne mht. vekten og at det var for stor risiko å ha meg i narkose. Jeg måtte gå opp 5-7 kg først før de kunne vurdere det. Det er mange kilo. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få det til. I dag har jeg fått i meg en brødskive. Drukket litt sukkerfri saft.

Noen tips til hvordan jeg skal gå frem? Jeg tror ikke jeg klarer dette alene, men er ikke interessert i tips fra en ernæringsfysiolog. De forteller meg ting jeg vet fra før. Jeg har lest mye. Jeg klarer å spise hyppigere når jeg får mat servert, men når jeg er hjemme alene "gidder" jeg ikke. Mye arbeid for så lite. Mat er ingen glede. Mat er bare slit og strev. Mat er blitt noe negativt. Mye jobb og når maten er ferdig har jeg blitt mett i lpet av to-tre minutter. Det tar ikke så lang tid å spise 6-7 gafler av f.eks. en gryterett.

Jeg har gått til psykolog for et par år siden og da var overvekt og hvordan min mor forholdt seg til overvekten min et tema. Til jul fikk jeg to skjørt av foreldrene mine og jeg skulle prøve de, men de var selvsagt for små. Da tok moren min fram målebåndet og målte midjen min og erklærte at alt over 80 cm var helseskadelig. Jeg var 115 cm, tror jeg, og den julaften tørket jeg tårer i øyekroken og lovet meg selv: 1. Grete Roede. 2. Anoreksi. 3. Slankeoperasjon. Jeg mestret ikke Roedes opplegg med veiing av all mat til det minste gram. Jeg hadde liten lyst til å utvikle anoreksi og få mangelsykdommer. Derfor ble det gastric sleeve, og jeg har fått mangelsykdommer.

Kan kanskje legge til at jeg hadde anoreksi som tenåring og siden overspiste jeg meg feit og stygg... Når jeg overspiste, spiste jeg kun to måltider i døgnet, men de var STORE! Hater kroppen min. Vært utsatt for voldtekt og det gjør vel ikke forholdet til kroppen bedre.

Men hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 0b547...dde

[Trine]

Det første du bør gjøre er å innse at du har en spiseforstyrrelse. Du bør bli henvist til en psykolog som er flink på behandling av spiseforstyrrelser. En annen mulighet er å tvinge deg selv til å spise gradvis mer og mer. Om du spiser en halv fiskebit og en halv potet nå, og det er alt du får i deg på en dag så start med at du skal spise en brødskive på dagen i tillegg. Gjør det i kanskje en uke, så øker du uka etter til to brødskiver og fortsetter sånn til du er på det nivået du bør være. Det er jo forskjellig hvor mye mat folk trenger, men la oss si at du trenger 4 brødskiver og et stykke kjøtt, en potet og litt grønnsaker i løpet av en dag for å ikke gå hverken opp eller ned i vekt. Øk ukentlig måltidene dine til du er på det nivået og stopp der.

[AnonymBruker]

Jeg har resignert. Det ser ut til at vekten min har stabilisert seg og det er jo bra. Jeg spiser én brødskive, ofte med egg i en eller annen form, og litt middag (til sammen 1 dl) pr. dag. Eller gjør kroppen min slik den gjorde under en fase i vektnedgangen etter operasjonen, at den sparte og brukte av lagerne sine, og deretter gikk vekten nedover igjen. Jeg ser at om jeg går uten næring i 2-3 dager, raser vekten ned med ca. 2,5 kg med en gang. Jeg fikler med tanken om å gå uten mat i en ukes tid og se hva som skjer...

Jeg ser jeg har et forstyrret forhold til mat, men har ikke troen på psykologer. Det er jeg selv som må rydde opp i mitt eget kaos. En psykolog kan bare snakke. Når jeg ikke ønsker å spise mer fordi jeg er redd for å legge på meg, sitter vi der på hver vår stol og krangler. Fastlegen min sa at jeg burde drikke Cola med sukker i.

Anonymkode: 0b547...dde

[frosken]

Hva vil du med å skrive om dette her? Er det noen form for tilbakemeldinger du tror du vil nyttiggjøre deg? Du ønsker ikke råd fra ernæringsfysiolog og ikke snakke med psykolog. Hva ønsker du så?

Ditt innlegg burde blitt lest av de kirurgene som er slappe i forhold til å forsikre seg at ikke mennesker med spiseforstyrrelser fedme-opereres før de har fått sortert sin spiseforstyrrelse. Ved å fortsette slik du nå er i ferd med, vil du om ikke altfor lenge påføre deg selv skader som ikke nødvendigvis kan rettes opp igjen - men det vet du jo allerede, så det er liten vits i å si det til deg.

 

[AnonymBruker]

Hva vil du med å skrive om dette her? Er det noen form for tilbakemeldinger du tror du vil nyttiggjøre deg? Du ønsker ikke råd fra ernæringsfysiolog og ikke snakke med psykolog. Hva ønsker du så?

 

 

Det var egentlig bare litt høyttenkning, beklager

Anonymkode: 0b547...dde

[frosken]

 

Det var egentlig bare litt høyttenkning, beklager

Anonymkode: 0b547...dde

Kanskje du kan ha nytte av å reflektere over hva som gjør at du velger å involvere andre her inne i din selvdestruktivitet. Hva gjør at du på den ene siden vil at vi skal vite hva du holder med på - samtidig som du forteller oss at du ikke vil ha innblanding?

[Trine]

Jeg har resignert. Det ser ut til at vekten min har stabilisert seg og det er jo bra. Jeg spiser én brødskive, ofte med egg i en eller annen form, og litt middag (til sammen 1 dl) pr. dag. Eller gjør kroppen min slik den gjorde under en fase i vektnedgangen etter operasjonen, at den sparte og brukte av lagerne sine, og deretter gikk vekten nedover igjen. Jeg ser at om jeg går uten næring i 2-3 dager, raser vekten ned med ca. 2,5 kg med en gang. Jeg fikler med tanken om å gå uten mat i en ukes tid og se hva som skjer...

Jeg ser jeg har et forstyrret forhold til mat, men har ikke troen på psykologer. Det er jeg selv som må rydde opp i mitt eget kaos. En psykolog kan bare snakke. Når jeg ikke ønsker å spise mer fordi jeg er redd for å legge på meg, sitter vi der på hver vår stol og krangler. Fastlegen min sa at jeg burde drikke Cola med sukker i.

Anonymkode: 0b547...dde

Det at vekten raser ned 2,5 kg om du ikke spise på 2-3 dager er litt misforstått. Joda, vekta raser, men du har nøyaktig like mye fett på kroppen. Det er utrolig mye tarmer i oss mennesker, det er lett et par kg forskjell på en normalt full tarm og en tom tarm.

Du spiser altfor lite. Bra du får i deg egg Jeg tenker at du nok burde spise lite, men ofte. Det var en merkelig kommentar fra fastlegen din syns jeg, hva skal cola med sukker være godt for? Men du, å gå en uke uten mat, hva skal det være godt for? Hvorfor ønsker du å se hva som skjer om du går så lenge uten mat? Jeg kan fortelle deg hva som skjer. Du slutter å fungere. Det er jo akkurat like dumt som å tro at man kan kjøre en bil på tom tank. Det blir som at jeg skulle sagt "oi, nå er det bare 5 liter diesel igjen, jeg gidder ikke fylle nå, kommer meg sikkert fint til foreldrene mine og tilbake selv om det blir 20 mil og kjærra bruker 1 liter på mila." Hva skjer da? Jo, da hadde jeg blitt stående på E18, forhåpentligvis klart å tyne de siste dråpene så bilen kan dø i grøfta og ikke midt på motorveien. Så sitter jeg der da, i et maskineri som ikke fungerer fordi jeg ikke så nytten av drivstoff. Så etterhvert kommer NAF, eller viking kanskje. Først må tanken fylles, så må dieselen pumpes fram, det krever en liten innsats, en liten operasjon under panseret. Men så er bilen igang igjen. Og NAF tvang på 10 liter diesel, ja, da er tanken ca 15% full, det får være nok. Jeg har 10 liter og skal kjøre 15 mil til, om jeg er litt snill på gassen så går det sikkert. Og kanskje går det, kanskje går det ikke. Men om jeg er heldig og kommer meg hjem så kommer jeg trolig ikke til bensinstasjonen når jeg omsider gidder fylle tanken.

Ok, nå ble det mye bil her. Poenget er at man ikke kommer seg noen vei uten drivstoff.

[AnonymBruker]

Kanskje du kan ha nytte av å reflektere over hva som gjør at du velger å involvere andre her inne i din selvdestruktivitet. Hva gjør at du på den ene siden vil at vi skal vite hva du holder med på - samtidig som du forteller oss at du ikke vil ha innblanding?

Kanskje det er fordi jeg innerst inne vil ha innblanding...? At noen endelig kan få slutt på tankene mine, men det er vel kun meg selv. Jeg klarte, om ikke annet, å provosere deg. Du bryr deg. Takk for at du brukte tid på meg.

Anonymkode: 0b547...dde

[Elionoe]

(... slettet ...)

Endret 5. desember 2015 av Elionoe

[AnonymBruker]

Ved å fortsette slik du nå er i ferd med, vil du om ikke altfor lenge påføre deg selv skader som ikke nødvendigvis kan rettes opp igjen - men det vet du jo allerede, så det er liten vits i å si det til deg.

 

Frosken, helt ærlig, jeg vet ikke hva dette gjør med kroppen min på lang sikt. Jeg lærte bare hvor lite, hvor ofte og hva jeg skulle spise. Jeg planla ikke å komme i denne situasjonen, utrolig nok og du får tro hva du vil, og kjenner jeg er redd når jeg har fått folatmangel. Er det bare starten? Jeg er litt redd nå...

Anonymkode: 0b547...dde

[AnonymBruker]

Du spiser altfor lite. Bra du får i deg egg Jeg tenker at du nok burde spise lite, men ofte. Det var en merkelig kommentar fra fastlegen din syns jeg, hva skal cola med sukker være godt for? Men du, å gå en uke uten mat, hva skal det være godt for? Hvorfor ønsker du å se hva som skjer om du går så lenge uten mat? Jeg kan fortelle deg hva som skjer. Du slutter å fungere. Det er jo akkurat like dumt som å tro at man kan kjøre en bil på tom tank.

 

Takk, Trine, for at du er et så godt menneske og så meg bak min kanskje avvisende måte å fremstille meg på. Fin sammenlikning du hadde med bil, selv om det ble mye bil

Når jeg fikler med tanken om å gå uten mat, er det min selvdestruktive side som pirker meg i ribbeinet og vil jeg skal teste kroppens grenser. Jeg gikk to uker uten mat for 4-5 år siden, men det var da og ikke nå. Jeg kommer nok ikke til å gjøre det. I dag er det den fornuftige meg som har våknet opp til en vakker lørdag. I dag tenker jeg at jeg vil starte dagen med en brødskive med leverpostei eller kanskje skinke og italiensk salat? Butikken i gata har åpnet, så det er fritt frem. Jeg skulle ønske jeg levde normalt og hadde et normalt forhold til mat. Etter vektoperasjonen har maten blitt ubetydelig. En plikt. Noe jeg ikke ser frem til. Noe som bare er et strev. Jeg stopper der slik at jeg ikke blir for negativ for Frosken

Anonymkode: 0b547...dde

[Trine]

 

Takk, Trine, for at du er et så godt menneske og så meg bak min kanskje avvisende måte å fremstille meg på. Fin sammenlikning du hadde med bil, selv om det ble mye bil

Når jeg fikler med tanken om å gå uten mat, er det min selvdestruktive side som pirker meg i ribbeinet og vil jeg skal teste kroppens grenser. Jeg gikk to uker uten mat for 4-5 år siden, men det var da og ikke nå. Jeg kommer nok ikke til å gjøre det. I dag er det den fornuftige meg som har våknet opp til en vakker lørdag. I dag tenker jeg at jeg vil starte dagen med en brødskive med leverpostei eller kanskje skinke og italiensk salat? Butikken i gata har åpnet, så det er fritt frem. Jeg skulle ønske jeg levde normalt og hadde et normalt forhold til mat. Etter vektoperasjonen har maten blitt ubetydelig. En plikt. Noe jeg ikke ser frem til. Noe som bare er et strev. Jeg stopper der slik at jeg ikke blir for negativ for Frosken

Anonymkode: 0b547...dde

Jeg tenker at man tenker ikke høyt fordi man ikke vil ha tilbakemelding. Jeg er jo kjent for å se alt veldig svart Føler at ingenting hjelper, men alikevel så er det jo et håp. Et håp om at noen kanskje en gang sier akkurat det man trengte å høre. Jeg forstår godt at du ikke har tro på at en psykolog kan hjelpe deg, så jeg gidder ikke fortelle deg noe annet. Det er jo faktisk ikke sikkert de kan det. Jeg forstår også at du er redd for å havne der du var som overvektig. Jeg tror det er en sjanse du må ta. Jeg tror du må finne en vekt/et mål som er riktig for deg og komme deg opp på den vekten. Når du er der så må du kutte litt ned på maten så du ikke går mer opp, men samtidig ikke så mye at du går ned. Jeg tenker det er lurt å holde seg unna alt som inneholder sukker siden sukker er vanedannende og man kan lett få en følelse av at man trenger det. Brødskiver og middag er neppe så vanedannende. Kanskje samboeren din kan hjelpe ved å servere mer mat. Jeg har på en måte det samme forholdet til mat, jeg spiser kun fordi jeg må. Men forskjellen er at jeg har en enorm sultfølelse, jeg blir dårlig om jeg ikke spiser regelmessig. Også er jeg altfor glad i chips og sjokolade Du trener jo på et treningssenter og har en pt. Kanskje du skulle prate med han, lage en avtale om at han sier ifra når du har lagt på deg nok kg. Og hjelper deg med kosthold/trening for å beholde den vekta. Da står du ikke alene tenker jeg, men har noen som på en måte passer på så du ikke blir for tykk.

Haha...jeg så ikke bak noe, jeg så bare ikke noen avvisende fremstilling Jeg er ganske enkel der, leser det som står uten å tolke. Du spurte hva du skulle gjøre og jeg svarer så godt jeg kan på akkurat det Men takk for at du syns jeg er et godt menneske, det var hyggelig å høre Og du, ikke bry deg om Frosken, vær så negativ som du vil du. Hvordan skal du ellers kunne få gode råd, om du prøver framstå som noe annet enn det du er. Godt å høre at det er den fornuftige deg som sto opp i dag. Jeg håper du får en fin lørdag og at fornuftige deg blir værende hele dagen.

[frosken]

Frosken, helt ærlig, jeg vet ikke hva dette gjør med kroppen min på lang sikt. Jeg lærte bare hvor lite, hvor ofte og hva jeg skulle spise. Jeg planla ikke å komme i denne situasjonen, utrolig nok og du får tro hva du vil, og kjenner jeg er redd når jeg har fått folatmangel. Er det bare starten? Jeg er litt redd nå...

Anonymkode: 0b547...dde

Som du selv sier litt lenger ned i tråden, så er det selvdestruktiviteten din som nå er i gang. Hvorfor velger du å la den få overtak? Hva gir det deg å leke med grensene?

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man tenker ikke høyt fordi man ikke vil ha tilbakemelding. Jeg er jo kjent for å se alt veldig svart Føler at ingenting hjelper, men alikevel så er det jo et håp. Et håp om at noen kanskje en gang sier akkurat det man trengte å høre. Jeg forstår godt at du ikke har tro på at en psykolog kan hjelpe deg, så jeg gidder ikke fortelle deg noe annet. Det er jo faktisk ikke sikkert de kan det. Jeg forstår også at du er redd for å havne der du var som overvektig. Jeg tror det er en sjanse du må ta.

Nei, den negative høyttenkningen min førte jo noe godt med seg og jeg har fått i meg en brødskive med speilegg i formiddag. Problemet mitt er blitt det at jeg kan være mett i 5-6 timer etter én brødskive og det frister lite å spise når man føler seg mett. Kroppen har kanskje innsett at det er slik livet har blitt. Det nytter ikke å skulle hive nedpå fire brødskiver i løpet av en hel dag for min del. Jeg er jo mett i 2-3 timer av en yoghurt, men yoghurt kan jeg nok få snike ned som et mellommåltid mellom brødskiven og middagen.

Jeg blir jo litt skeptisk til tanken om vektoppgang når jeg leser på NRK: Slankeopererte blir overvektige

Det er nettopp der jeg ikke ønsker å lande. Jeg er ferdig med det livet, men når andre blir overvektige igjen har ikke jeg heller noen garanti...

Anonymkode: 0b547...dde