For lav vekt...

[Trine]

Som du selv sier litt lenger ned i tråden, så er det selvdestruktiviteten din som nå er i gang. Hvorfor velger du å la den få overtak? Hva gir det deg å leke med grensene?

Jeg tror ikke det er noe man velger? Jeg gjør ihvertfall ikke det når min selvdestruktivitet tar overhånd.

[Trine]

Nei, den negative høyttenkningen min førte jo noe godt med seg og jeg har fått i meg en brødskive med speilegg i formiddag. Problemet mitt er blitt det at jeg kan være mett i 5-6 timer etter én brødskive og det frister lite å spise når man føler seg mett. Kroppen har kanskje innsett at det er slik livet har blitt. Det nytter ikke å skulle hive nedpå fire brødskiver i løpet av en hel dag for min del. Jeg er jo mett i 2-3 timer av en yoghurt, men yoghurt kan jeg nok få snike ned som et mellommåltid mellom brødskiven og middagen.

Jeg blir jo litt skeptisk til tanken om vektoppgang når jeg leser på NRK: Slankeopererte blir overvektige

Det er nettopp der jeg ikke ønsker å lande. Jeg er ferdig med det livet, men når andre blir overvektige igjen har ikke jeg heller noen garanti...

Anonymkode: 0b547...dde

Du må ikke lese sånne ting Alle slankeopererte blir ikke overvektige igjen. Så lenge du legger om kostholdet så blir du ikke overvektig. Det å spise er en vanesak. Jeg fikk noen kollegaer til å begynne å spise frokost. De syns det var et helvete, men nå klarer de seg ikke uten. Du skal ikke starte med å hive nedpå 4 brødskiver Men litt mer enn du tror du orker. Så tror jeg det gradvis vil gå seg litt til. Jeg håper det ihvertfall. Ellerså vil jeg si operasjonen var litt bortkastet for den har foreløpig ikke vært positiv for din livskvalitet.

[AnonymBruker]

Som du selv sier litt lenger ned i tråden, så er det selvdestruktiviteten din som nå er i gang. Hvorfor velger du å la den få overtak? Hva gir det deg å leke med grensene?

Selvdestruktiviteten kommer nok av et sterkt indre hat mot meg selv og min egen kropp som ble voldtatt + et par andre forhold.

Og hva det gir meg å leke med grensene... Nå vil du mene jeg er gal, og det får du lov til, selvsagt... Jeg har alltid vært slik i min selvdestruktivitet. Tok aldri foreskrevet antibiotika, kuttet opp gamle sydde sår gang på gang, klippet opp gips, kuttet slik at jeg måtte operere, laget blodforgiftning, infuserte noe gjennom veneflon etc., så svaret til deg blir vel så ærlig som: For å se hvor langt jeg kan tøye grensene til livet...

Anonymkode: 0b547...dde

[frosken]

 

Selvdestruktiviteten kommer nok av et sterkt indre hat mot meg selv og min egen kropp som ble voldtatt + et par andre forhold.

Og hva det gir meg å leke med grensene... Nå vil du mene jeg er gal, og det får du lov til, selvsagt... Jeg har alltid vært slik i min selvdestruktivitet. Tok aldri foreskrevet antibiotika, kuttet opp gamle sydde sår gang på gang, klippet opp gips, kuttet slik at jeg måtte operere, laget blodforgiftning, infuserte noe gjennom veneflon etc., så svaret til deg blir vel så ærlig som: For å se hvor langt jeg kan tøye grensene til livet...

Anonymkode: 0b547...dde

Siden du har så omfattende erfaring med selvdestruktivitet, så er du også i stand til å velge om vekten din skal bli et nytt område for selvdestruktivitet eller ikke. Det er ditt valg hvordan du vil leve livet ditt. Din kropp som du kan velge å mishandle.

[frosken]

Jeg tror ikke det er noe man velger? Jeg gjør ihvertfall ikke det når min selvdestruktivitet tar overhånd.

Når man har så omfattende erfaring med selvdestruktivitet som trådstarter beskriver at hun har, så er det etter min oppfatning ingen tvil om at dette handler om aktive valg. Et valg om stadig å finne nye områder hvor selvdestruktiviteten kan få utfolde seg. Dette er jo et valg vedkommende har rett til å ta dersom hun ønsker å leve sitt liv på den måten.

[AnonymBruker]

Du trener jo på et treningssenter og har en pt. Kanskje du skulle prate med han, lage en avtale om at han sier ifra når du har lagt på deg nok kg. Og hjelper deg med kosthold/trening for å beholde den vekta. Da står du ikke alene tenker jeg, men har noen som på en måte passer på så du ikke blir for tykk.

 

Min PT vet at jeg strever med vekten, men han tror nok jeg spiser mer enn jeg gjør. Han spør bare om middag og ingen mengder, så han vet ikke at jeg kun har fått i meg en banan i løpet av dagen eller 6-7 gafler av en kyllinggryte med ris før trening. Noen dager har jeg ikke spist i det hele tatt, men skal ha middag når jeg kommer hjem. Det er OK for han. Han setter foten ned i de periodene jeg ikke spiser, altså når jeg mister litt grepet, men han følger med på både fettprosent og muskelmasse med denne veiingen pr. måned. Han sier jeg bør spise usaltede nøtter for å legge på meg og jeg spiser nøtter, men tydeligvis ikke nok nøtter. Igjen blir jeg fort mett.

Men takk for tips. Kanskje PT-en kan være åpningen min. Ingen psykolog. Ingen ernæringsfysiolog. En PT med svært stor interesse for styrketrening og riktig kosthold. Jeg er bare redd for at han sier nei til videre trening om han får vite hvordan det virkelig står til, men så var det ærligheten som varer lengst osv. Det er jo kun da han kan hjelpe meg ut av dette uføret jeg har viklet meg inn i.

Du er dagens helt, Trine!

Og beklager at jeg svarer i litt rykk og napp. Litt dårlig konsentrasjon i dag, men det vet jo du mye om

Anonymkode: 0b547...dde

[AnonymBruker]

Når man har så omfattende erfaring med selvdestruktivitet som trådstarter beskriver at hun har, så er det etter min oppfatning ingen tvil om at dette handler om aktive valg. Et valg om stadig å finne nye områder hvor selvdestruktiviteten kan få utfolde seg. Dette er jo et valg vedkommende har rett til å ta dersom hun ønsker å leve sitt liv på den måten.

Ja, jeg har et valg, det har vi alle enten vi drikker, røyker eller snuser, men spørsmålet handler vel snarere om hvorfor man er blitt selvdestruktiv og ikke på hvilke måter man er selvdestruktiv. En kuttskade er like mye selvdestruktivt som å påføre seg selv blodforgiftning. Det er begge deler en "egenvillet skade" som de skriver i journalen.

Jeg ba aldri om å få den oppveksten jeg fikk. Jeg tror at om jeg hadde fått en annerledes oppvekst hadde jeg ikke hatt behov for selvdestruktivitet. Selvskading er ikke noe man gjør for å ha det artig, den har alltid en årsak. Hos meg er det selvhat + innestengte følelser. Når et barn ikke får lov til å gråte, ikke være sint og ikke forstyrre noen, blir det litt krøll senere i livet. Da har sinnet, fortvilelsen og skuffelsen gått innover og må få utløp, i mitt tilfelle gjennom selvskading. Lenge siden jeg har selvskadet nå, etter min definisjon på selvskading, som ikke innebefatter spisingen selv om jeg ser at det er i grenseland.

Anonymkode: 0b547...dde

[frosken]

 

Ja, jeg har et valg, det har vi alle enten vi drikker, røyker eller snuser, men spørsmålet handler vel snarere om hvorfor man er blitt selvdestruktiv og ikke på hvilke måter man er selvdestruktiv. En kuttskade er like mye selvdestruktivt som å påføre seg selv blodforgiftning. Det er begge deler en "egenvillet skade" som de skriver i journalen.

Jeg ba aldri om å få den oppveksten jeg fikk. Jeg tror at om jeg hadde fått en annerledes oppvekst hadde jeg ikke hatt behov for selvdestruktivitet. Selvskading er ikke noe man gjør for å ha det artig, den har alltid en årsak. Hos meg er det selvhat + innestengte følelser. Når et barn ikke får lov til å gråte, ikke være sint og ikke forstyrre noen, blir det litt krøll senere i livet. Da har sinnet, fortvilelsen og skuffelsen gått innover og må få utløp, i mitt tilfelle gjennom selvskading. Lenge siden jeg har selvskadet nå, etter min definisjon på selvskading, som ikke innebefatter spisingen selv om jeg ser at det er i grenseland.

Anonymkode: 0b547...dde

Kanskje er noe av problemet akkurat nå, at du ikke helt innser at du har funnet en ny arena for selvdestruktivitet.

Det er for øvrig ingen motsetning mellom å være opptatt av hvilke følelser eller hvilke opplevelser som kan ligge bak selvskading - og det å fokusere på hvordan ta bedre og mer fremtidsorienterte valg.

[Trine]

Min PT vet at jeg strever med vekten, men han tror nok jeg spiser mer enn jeg gjør. Han spør bare om middag og ingen mengder, så han vet ikke at jeg kun har fått i meg en banan i løpet av dagen eller 6-7 gafler av en kyllinggryte med ris før trening. Noen dager har jeg ikke spist i det hele tatt, men skal ha middag når jeg kommer hjem. Det er OK for han. Han setter foten ned i de periodene jeg ikke spiser, altså når jeg mister litt grepet, men han følger med på både fettprosent og muskelmasse med denne veiingen pr. måned. Han sier jeg bør spise usaltede nøtter for å legge på meg og jeg spiser nøtter, men tydeligvis ikke nok nøtter. Igjen blir jeg fort mett.

Men takk for tips. Kanskje PT-en kan være åpningen min. Ingen psykolog. Ingen ernæringsfysiolog. En PT med svært stor interesse for styrketrening og riktig kosthold. Jeg er bare redd for at han sier nei til videre trening om han får vite hvordan det virkelig står til, men så var det ærligheten som varer lengst osv. Det er jo kun da han kan hjelpe meg ut av dette uføret jeg har viklet meg inn i.

Du er dagens helt, Trine!

Og beklager at jeg svarer i litt rykk og napp. Litt dårlig konsentrasjon i dag, men det vet jo du mye om

Anonymkode: 0b547...dde

Hihi...dagens helt har jeg aldri vært før Jeg håper du kan få hjelp av din PT. Det virker ikke som terapauter er tingen for deg, kanskje de er for terapautiske.

Haha...ja, dårlig konsentrasjon er min spesialitet Har du prøvd å ha litt knuste nøtter i yoghurten? Om du klarer en brødskive med egg til frokost, en yoghurt med nøtter utpå dagen og litt middag så er du jo allerede et skritt i riktig retning. Beklager om jeg kommer med tullete ideer. Selv er jeg jo sulten hele tiden og får lett i meg 3 brødskiver, 3 knekkebrød og en normal posjon middag i løpet av en dag. Så jeg har problemer med å forestille meg å ikke ha sultfølelse.