Hjelp meg litt

[AnonymBruker]

Jobber 80%, har tre ungdommer, er med på to faste aktiviteter hver uke (tirsdag og torsdag kveld), har gode venner som jeg treffer altfor sjelden. Nå har jeg havnet i en liten klemme. Det er jo bare en bagatell, men akkurat nå kjennes den kjempestor ut.

Jeg har blitt med som pådriver for et arrangement i kveld. Sosialt og hyggelig og uformelt, men det går sikkert 3-4 timer av kvelden. Og så kjenner jeg nå når dagen er her, at jeg IKKE har lyst. Jeg trengs hjemme for å hjelpe ungene med lekser og prøvelesing (kan sikkert få til noe før jeg går, men det blir stress), og så blir jeg stresset av å tenke på at jeg skal ut en tredje kveld denne uka.

Men det er jo dumt å utebli når jeg har trommet sammen folk, selv om jeg ikke har noe ansvar for akkurat det vi skal gjøre. Arrangementet går helt fint sin gang uten meg. Men de jeg har fått til å bli med, vil sikkert synes det er rart om jeg ikke kommer. Noe av poenget med arrangementet er å blir bedre kjent med hverandre. Og da er det jo kjipt å ikke møte opp.

Sånne sosiale ting skal jo være for å få energi og overskudd. For meg så kjennes det som et energisluk...

Hva gjør jeg? Biter tennene sammen og møter opp (det er jo tross alt bare i kveld akkurat dette arrangementet)? Eller sier til en av de andre som for så vidt egentlig var mer pådriver enn meg først - at jeg ikke kommer likevel?

Anonymkode: 8458e...d85

[laban]

Jeg har blitt med som pådriver for et arrangement i kveld. Sosialt og hyggelig og uformelt, men det går sikkert 3-4 timer av kvelden. Og så kjenner jeg nå når dagen er her, at jeg IKKE har lyst. Jeg trengs hjemme for å hjelpe ungene med lekser og prøvelesing (kan sikkert få til noe før jeg går, men det blir stress), og så blir jeg stresset av å tenke på at jeg skal ut en tredje kveld denne uka.

(...)

Hva gjør jeg? Biter tennene sammen og møter opp (det er jo tross alt bare i kveld akkurat dette arrangementet)? Eller sier til en av de andre som for så vidt egentlig var mer pådriver enn meg først - at jeg ikke kommer likevel?

Anonymkode: 8458e...d85

Jeg hadde kommet til å møte opp, men gå tidlig - eller komme sent, avhengig av hva som passet best på hjemmebane og for de andre pådriverne.  Jeg hadde snakket med en av dem på forhånd og sagt at jeg ikke fikk tid til å være med hele kvelden. 

Jeg sier ikke at dette er den riktige tingen å gjøre - du får sikkert mange svar om at du bare skal melde forfall.  Men jeg hadde nok inngått et kompromiss av den typen.  F.eks. satt ungene i gang før jeg gikk og kommet hjem igjen til en fastsatt tid.

[AnonymBruker]

Jeg hadde kommet til å møte opp, men gå tidlig - eller komme sent, avhengig av hva som passet best på hjemmebane og for de andre pådriverne.  Jeg hadde snakket med en av dem på forhånd og sagt at jeg ikke fikk tid til å være med hele kvelden. 

Jeg sier ikke at dette er den riktige tingen å gjøre - du får sikkert mange svar om at du bare skal melde forfall.  Men jeg hadde nok inngått et kompromiss av den typen.  F.eks. satt ungene i gang før jeg gikk og kommet hjem igjen til en fastsatt tid.

Takk for svar.  Å møte opp og gå tidlig er en mulighet. Det er bedre enn å være hele kvelden.

Men det er såpass lang kjøring (40 min hver vei) at bare kjøringen er jo halvannen time.

Jeg har lyst til å feige ut og bli hjemme. Slites mellom hva jeg burde for fellesskapets skyld, hva jeg burde for familiens skyld og hva jeg burde for min egen skyld. Verden går ikke under om jeg går på dette i kveld. Verden går heller ikke under dersom jeg blir hjemme.

Anonymkode: 8458e...d85

[laban]

 Verden går ikke under om jeg går på dette i kveld. Verden går heller ikke under dersom jeg blir hjemme.

Anonymkode: 8458e...d85

Helt sikkert ikke

For meg hadde det betydd mest det du skrev om at du delvis var pådriver (noe med at har jeg forpliktet meg, så skal det mye til at jeg trekker meg) og at poenget var å bli kjent - og da bør jo oppmøtet være så bra som mulig.  Bli-kjent-opplegg forbinder jeg med noe som etter hvert skal være en slags gruppe (dere er det nyvalgte et-eller-annet, med noen nye og noen veteraner?), og da føler jeg at jeg sender feil signal hvis jeg dropper ut.

Igjen: Dette er hvordan jeg ville tenkt, jeg mener ikke at jeg sitter på noen slags fasit for deg og ditt.     

[Madelenemie]

Jobber 80%, har tre ungdommer, er med på to faste aktiviteter hver uke (tirsdag og torsdag kveld), har gode venner som jeg treffer altfor sjelden. Nå har jeg havnet i en liten klemme. Det er jo bare en bagatell, men akkurat nå kjennes den kjempestor ut.

Jeg har blitt med som pådriver for et arrangement i kveld. Sosialt og hyggelig og uformelt, men det går sikkert 3-4 timer av kvelden. Og så kjenner jeg nå når dagen er her, at jeg IKKE har lyst. Jeg trengs hjemme for å hjelpe ungene med lekser og prøvelesing (kan sikkert få til noe før jeg går, men det blir stress), og så blir jeg stresset av å tenke på at jeg skal ut en tredje kveld denne uka.

Men det er jo dumt å utebli når jeg har trommet sammen folk, selv om jeg ikke har noe ansvar for akkurat det vi skal gjøre. Arrangementet går helt fint sin gang uten meg. Men de jeg har fått til å bli med, vil sikkert synes det er rart om jeg ikke kommer. Noe av poenget med arrangementet er å blir bedre kjent med hverandre. Og da er det jo kjipt å ikke møte opp.

Sånne sosiale ting skal jo være for å få energi og overskudd. For meg så kjennes det som et energisluk...

Hva gjør jeg? Biter tennene sammen og møter opp (det er jo tross alt bare i kveld akkurat dette arrangementet)? Eller sier til en av de andre som for så vidt egentlig var mer pådriver enn meg først - at jeg ikke kommer likevel?

Anonymkode: 8458e...d85

Hei"!

Jeg tok for en tid tilbake initiativ til møter, jeg følte fordi jeg var initiativtaker en forpliktelse til å komme.

Så jeg ville nok dratt/møtt og heller gjort det klart når jeg var der, at det var for mye og spurt om andre ville tatt over "min rolle", som ikke var fremtredende og absolitt for det som skjedde, men likevel, jeg dro det i gang.

Det beste er nok å mestre å dra, også si i fra,

lekser og prøver er det hver uke for oss foreldre, og det er vanskelig å få til andre ting når kravene til barna øker og skolre strekker seg langt inn i familietimer, det fins knapt fred og ro mer

[Trine]

Siden du har fått andre til å dra så syns jeg du skal dra selv også. Enig med laban og madelenemie.

[AnonymBruker]

Det er litt sært å være pådriver for en aktivitet og ikke møte opp selv.

Anonymkode: fa24a...5a4

[Kayia]

Mitt svar kommer så sent at jeg sikkert like godt kan spørre om hva du landet på Jeg tenker ellers som anonym over her; man møter opp på det man selv har oppfordret andre til å stille opp på. Syns Labans forslag om å sette i gang ungene før avreise for så å høre dem etter hjemkomst var et godt forslag

[AnonymBruker]

Takk for innspill,  alle sammen. Jeg  ble hjemme.  Hadde litt dårlig samvittighet,  men ikke så mye som I formiddag. Opplegget I kveld var veldig uformelt, og min rolle var å spre arrangementet på FB. En annen hadde regi på det som skulle skje.Hun som trengte hjelp til øving, måtte ha meg der, og hun jobbet godt. Fikk også øvd litt med eldstemann.

I utgangspunktet er jeg enig med dere at når en har satt I gang noe, så bør en måte opp.  Men siden det hele var  så uformelt og siden jeg ikke hadde noen rolle under selve arrangementet, falt jeg ned på at jeg kunne bli hjemme. Gikk jo glipp av å bli bedre kjent med de andre, men  det går  jo mest utover meg selv. Får  ta det igjen en annen gang.

Anonymkode: 8458e...d85