Forvirrende om 'luksuseskorte'

[AnonymBruker]

Hva skal jeg si ? For litt siden var jeg på besøk i et annet land, og tenkte jeg skulle prøve benytte meg av en slik 'high class' eskortetjeneste. Ideen hadde egentlig ikke ramlet meg inn på noe tidspunkt før i mitt liv, men jeg og en tidligere kollega av meg hadde for en del år siden en diskusjon hvor jeg mente at det måtte fremstå som totalt uekte med noe form for betalt tid. Han lo og sa det kom nok an på hvor mye man betalte.

Tid for å finne ut.

Hvis noen lurer, så er de økonomiske kostnadene vi snakker om her ca 2000 per time, 10 timer ca 20.000 noen tusen for middag og noen tusen til for transport, drinker og annet. Så spesielt billig morro var det ikke, men rene økonomiske utgifter til tross, den emosjonelle prisen oversteg alt jeg kunne tenke meg i min villeste fantasi.

Jenta som møtte meg hadde startet i denne bransjen relativt nylig, noe som kanskje medvirket til at hun manglet 'faglig kompetanse' til å skille mellom klient/kundeforhold. I løpet av den første halvtimen må jeg innrømme at jeg tenkte 'faen', hun var jo en pen jente, men hun ble satt ut når hun skjønte at jeg ga komplett f. i hvordan hun så ut på utsiden, og hadde en oppførsel som sikkert var tillært for å matche veldig rike folks forventning til en ganske stivt priset middagspartner, så forventningene mine dalte ganske betraktelig.

Vi kom oss heldigvis forbi alt det bullshittet på en smidig måte, og resten av kvelden var usedvanelig hyggelig med prat og filosofering over livets små og store underfundigheter, livserfaringer, språk, kulturer, reise, utdanning og holdninger til forskjellige aspekter med det å være menneske.

Uansett, hun jobbet via et byrå, bodde noen timer unna byen vi var i, og hennes transport til hjemreisen var snart på plass. Hun begynte å hinte veldig om at det var en fantastisk kveld, med ikke så veldig skjult åpning for at hun gjerne ble lenger. En del av greia tenkte jeg, som opp til da bare så på det hele som en usedvanelig super kveld/natt. Jeg likte henne veldig godt, men prøvde ta det for hva det var, og tenkte at det ville vært helt ut i tralala-land å betale 10-15000 til for å ta et glass vin til og besøke et museum dagen etterpå.

Jeg fulgte henne ned heisen da første tegn på clusterfuck begynte. Hun kastet seg mot meg, hold meg tett inntill og kysset meg lidenskapelig mens hun sa 'tusen, tusen takk'. Vi kom ned i vestibylen, hvor jeg fikk det virkelige mageslaget i det hun prøver skjule at hun tørker en tåre vekk fra øyekroken når jeg sa noe ala 'another life, another setting .... ' og snur seg en siste gang mot meg før hun forsvinner ut med et slikt 'tappert' smil (sånn, har lyst til å gråte men prøver å holde fasaden). Faen heller, jeg har ikke følt meg så håpløst i villfarelse på mange, mange år.

Det siste blikket hennes kommer til å hjemsøke meg i lang, lang tid. Jeg dro hjem og brukte en del tid på å bearbeide mine egne følelser, før jeg skrev et ganske langt brev til byrået for å forklare situasjonen og spørre om dette var en del av 'opplegget', og at jeg var helt sikker på at de følelsene som glapp gjennom henne var ekte, selv om situasjonen ellers kanskje ikke var det. De svarte at et slikt langt brev krevde et langt svar de skulle komme tilbake til denne uka, men de kunne forsikre meg om at hun hadde 'helt ærlig, en virkelig fantastisk stund. VIRKELIG'. Med store bosktaver på virkelig.

Nå er jo ikke problemet mitt om hun 'ikke' hadde en virkelig fantastisk stund, men om hun faktisk hadde det.

Så kan man jo spørre seg hvorfor en kar som meg, som får en eskortejente til å tørke tårer ved avskjed, ikke kan gjøre tilsvarende uten penger involvert. Svaret er at det kan jeg, men det er ganske mange år siden jeg har møtt noen som klarer skape samme emosjon hos meg tilbake som denne jenta klarte. Så det som skulle bli en ukomplisert og artig greie å prøve, endte med å bli en sjelevrengende affære. Jeg får se hva de sier videre, men til tross for bedre viten vurderer jeg seriøst å hverfall midlertidig flytte dit for å se om det finnes en mulighet for å ta det videre.

Guds veier er uransakelige, og om ikke annet fikk jeg bevist min tidligere kollega rett.

Forelsket i en eskortejente i et annet land, himmel og hav. Mer på trynet kan det nesten ikke bli.

Anonymkode: 6dd5f...889

[Lillemus]

Jeg ville ikke akkurat kastet alt på båten, sagt opp jobben, solgt hus og bil osv. for å satse på denne jenta. Ta det litt med ro du. Men ta gjerne en tur til og besøk henne privat om det er mulig. Det kan jo være hun falt pladask og det kan ha vært skuespill. At byrået sier at hun VIRKELIG hadde en fin stund skal du ta med en klype salt, de kan jo ikke si annet uansett. Uten at jeg dermed sier at hun lyver altså.  

[AnonymBruker]

"det måtte fremstå som totalt uekte med noe form for betalt tid. Han lo og sa det kom nok an på hvor mye man betalte."

Jeg tror at du ikke tok feil.

Ekte emosjoner? Jenta var ny i gamet. Tårene var sikkert ekte nok. Kanskje overdrev hun egne emosjoner. Men jeg tror ikke du hadde opplevd det samme med ei som hadde holdt på noen år i det yrket. Da blir de nok mer "avslipt/avstumpet".

Skal du treffe henne igjen for å prøve å få noe varig, så må du kunne tilby henne noe annet og bedre enn du gjorde sist og ta deg god tid.  Du vet jo ikke hvor dypt og varig dette var for henne. Du må vise at hos deg har hun en trygg "mental" og "økonomisk havn". Men til kameraten din må du holde kjeft.

Anonymkode: 59305...157

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke akkurat kastet alt på båten, sagt opp jobben, solgt hus og bil osv. for å satse på denne jenta. Ta det litt med ro du. Men ta gjerne en tur til og besøk henne privat om det er mulig. Det kan jo være hun falt pladask og det kan ha vært skuespill. At byrået sier at hun VIRKELIG hadde en fin stund skal du ta med en klype salt, de kan jo ikke si annet uansett. Uten at jeg dermed sier at hun lyver altså.  

Jeg sa til dem at jeg sterkt ville foretrukket om de kunne fortalt meg alt bare var fake, og at jeg aldri noen sinne kommer til å prøve dette igjen, spesielt om det var 'ekte', så jeg skjønner ikke helt motivasjonen de skulle hatt for å si at 'joda, hun hadde det helt topp'.

Samme med avslutningen på kvelden med jenta, jeg hadde ikke ofra det spesielt videre tanke annet enn at det var en bra opplevelse. Følelsene hun viste på slutten var ekte, det er jeg helt sikker på, selv om det var et midlertidig resultat av 'der og da'. Poenget er at vi overasket hverandre ganske mye på forventning til hverandre. Det ville dessuten vært helt poengløst av henne å ha en følelsesladet avslutning (skjult sådan og) om det ikke var 'noe', det strider mot alle prinsipper i den type transaksjon, hvor ett av salgsargumentene er at man skal slippe all form for drama, takke for seg og dra hvert til sitt uten å tenke videre over det.

For all del, jeg har ingen planer om å si opp noe jobb eller betale for mer tid, jeg har mulighet til å jobbe 'off site' for kortere eller lenger perioder, men om det kommer til det at hun kunne blitt med på en date uten takstometer, vil jeg slite mye med å ikke prøve.

Anonymkode: 6dd5f...889

[AnonymBruker]

"det måtte fremstå som totalt uekte med noe form for betalt tid. Han lo og sa det kom nok an på hvor mye man betalte."

Jeg tror at du ikke tok feil.

Ekte emosjoner? Jenta var ny i gamet. Tårene var sikkert ekte nok. Kanskje overdrev hun egne emosjoner. Men jeg tror ikke du hadde opplevd det samme med ei som hadde holdt på noen år i det yrket. Da blir de nok mer "avslipt/avstumpet".

Skal du treffe henne igjen for å prøve å få noe varig, så må du kunne tilby henne noe annet og bedre enn du gjorde sist og ta deg god tid.  Du vet jo ikke hvor dypt og varig dette var for henne. Du må vise at hos deg har hun en trygg "mental" og "økonomisk havn". Men til kameraten din må du holde kjeft.

Anonymkode: 59305...157

Tro meg, jeg holder kjeft til alle  

Nei, en annen mer 'proff' hadde jeg ikke opplevd det samme med, men nok heller ikke med tilsvarende 'ny'. Det er kanskje vanskelig å forklare på en plausibel måte, men jeg har da møtt og tidvis hatt forhold til forskjellige jenter jeg har likt gjennom årene, noen har jeg virkelig prøvd å like litt ekstra om de viser veldig stor interesse. Men det var noe med denne ene jenta som traff meg på en måte jeg ikke kunne trodd, en nerve jeg ikke har kjent på på en stund. Bare ta mitt ord for det, dialogen og 'connection' var virkelig til stede på en måte som jeg har hatt før, men fryktelig langt mellom.

Anonymkode: 6dd5f...889

[Gjest Gargamel]

Det er ganske enkelt å finne ut. Spør om hun vil tilbringe en helg med deg uten at du betaler for hennes tid. Da får du se.

Jeg tror du bør være forberedt på å bli skuffet. Jeg vil tro at "profesjonell " oppførsel i denne sammenhengen ikke er som i andre forretningsmessige forhold. Jeg vil tro de gjør alt for å manipulere kunden til å forlenge leiekontrakten og bruke mer penger, men jeg kan ikke vite sikkert.

[AnonymBruker]

Jeg hadde grått selv om det var en av de første gangene jeg solgte meg selv for noen lapper.

Anonymkode: e84ab...471

[AnonymBruker]

Det er ganske enkelt å finne ut. Spør om hun vil tilbringe en helg med deg uten at du betaler for hennes tid. Da får du se.

Jeg tror du bør være forberedt på å bli skuffet. Jeg vil tro at "profesjonell " oppførsel i denne sammenhengen ikke er som i andre forretningsmessige forhold. Jeg vil tro de gjør alt for å manipulere kunden til å forlenge leiekontrakten og bruke mer penger, men jeg kan ikke vite sikkert.

Jeg vet ikke helt hvor skuffet jeg kan bli her.. jeg har omtrent tryglet dem om å fortelle at det hele bare er en del av gamet så jeg kan gå videre.

Hele opplegget og all dialog er så fjernt fra 'snusk' som det kan komme i hele episoden, og med hånden på hjertet tror jeg ikke det er noe intensjon om manipulering bak. Nå har jeg jo null erfaring med slikt, men i beste fall kan jeg beskrive hele 'prosessen' som et matchmakingbyrå som tilbyr litt mer målrettet og profesjonelt opplegg enn 'sukker' og 'tinder'. Ikke på noe tidspunkt opplevet jeg byrået som noe annet enn imøtekommende, profesjonelle, ærlige og rådgivende.

Som du sier, enkleste er å spørre om å treffes uten betaling, om svaret er nei er jo saken grei, problemet er at jeg også må være forberedt på et 'ja', noe som igjen åpner for en rekke nye problemstillinger. Helt klart er det letteste å glemme hele greia, og enklest for alle involverte.

Lettest er ikke alltid best. Men takk for tilbakemelding.

Anonymkode: 6dd5f...889