"Alle kan ikke like alle"

[Inner self]

Misliker du noen? Med grunn? Uten grunn? Er det noen som du blir lett irritert av? Hva kommer slikt av?

 

Exen min sa til meg, om en veninde hun hadde som ikke likte meg "alle kan ikke like alle" men jeg likte faktisk veninden, så jeg skjønner ikke hvorfor hun mislikte meg...

[Trine]

Ja, jeg misliker noen og ja, det er med grunn. Jeg tåler ikke lenger noe av disse personene. I mitt tilfelle kommer det av at personene behandler folk urettferdig, baksnakker, dolker andre i ryggen o.s.v. Slike mennesker liker jeg ikke og desverre kjenner jeg noen sånne mennesker.

[AnonymBruker]

Alle misliker meg, og jeg misliker alle. Sånn er det bare, og sånn har det alltid vært.

Anonymkode: 77a2f...133

[Momo]

Misliker du noen? Med grunn? Uten grunn? Er det noen som du blir lett irritert av? Hva kommer slikt av?

 

Exen min sa til meg, om en veninde hun hadde som ikke likte meg "alle kan ikke like alle" men jeg likte faktisk veninden, så jeg skjønner ikke hvorfor hun mislikte meg...

Ja, det er noen jeg misliker, men det er sjelden uten grunn. Om grunnen egentlig er god nok kan man jo spørre seg om. Folk jeg misliker blir jeg nok lettere irritert av, men det er ikke ofte jeg blir irritert av folk. For min del kommer det nok mest av at det er folk jeg på en eller annen måte passer dårlig sammen med, folk som tar veldig mye plass og overkjører andre på en negativ måte, arrogante mennesker, eller de som kommuniserer på en måte som jeg har vanskelig for å tilpasse meg.

Jeg misliker f.eks. psykologen jeg går til fordi h*n etter min mening er uprofesjonell på en del ting som for meg kunne vært viktig. Da blir jeg lettere irritert når det er andre ubetydelige ting h*n gjør. Jeg biter derimot tenna sammen fordi h*n er ikke et dårlig menneske og jeg er redd for å såre.

Jeg har også en overordnet på studiet som jeg misliker fordi h*n er det mest upedagogiske mennesket jeg tror jeg har vært borti. Min allerede dårlige selvtillit blir dratt enda lenger ned og h*n har ingen forståelse for at andre kan ha det vanskelig. Da biter jeg tenna sammen når jeg blir irritert kun fordi jeg vet at det bare er meg det går utover hvis jeg uttrykker frustrasjonen min, men h*n er et dårlig menneske og kunne trengt å få høre det.

Så kan man på den andre siden spørre hvem jeg liker, hvorfor jeg liker dem. Jeg liker folk som er ydmyke, som tør å vise sin usikkerhet og som virkelig lytter når man snakker, samtidig som de viser at de har en slags selvsikkerhet som de kan ta fram når det trengs. Det finnes mennesker som jeg bare liker vesenet til og som jeg får en trygghet av, og det er nok fordi de innehar disse egenskapene.

[Momo]

Alle misliker meg, og jeg misliker alle. Sånn er det bare, og sånn har det alltid vært.

Anonymkode: 77a2f...133

Det har jeg vanskelig for å tro, men hvis det er den holdningen du møter andre med så er det fort sånn det blir også.

Jeg tror også at alle misliker meg, men det er nok på en annen måte enn det er for deg. Jeg prøver å møte dem med en ydmyk holdning, jeg prøver å ta minst mulig plass, for det gjør i det minste at andre tolererer meg. Jeg får sjelden tilbakemeldinger som bekrefter at andre misliker meg, så jeg fortsetter å ha denne holdningen. Jeg tenker fortsatt at alle innerst inne misliker meg, men at de bare er for høflige til å uttrykke det, og det kan jeg delvis leve med.

[umakenverdt]

Misliker du noen? Med grunn? Uten grunn? Er det noen som du blir lett irritert av? Hva kommer slikt av?

 

Exen min sa til meg, om en veninde hun hadde som ikke likte meg "alle kan ikke like alle" men jeg likte faktisk veninden, så jeg skjønner ikke hvorfor hun mislikte meg...

Jeg kan i grunnen ikke si at jeg misliker noen. Jeg er nok veldig heldig med menneskene jeg har møtt. Selvsagt er det noen handlinger som av og til irriterer meg, men alle menneskene jeg har møtt har så mange gode kvaliteter at det at jeg blir irritert av enkelte av deres handlinger, ikke fører meg seg en generell følelse av at jeg misliker dem.

Ellers må jeg si at jeg kjenner veldig mye på samme følelser som Momo når det gjelder troen på at alle misliker meg. Jeg synes det var veldig godt formulert!

[AnonymBruker]

Det har jeg vanskelig for å tro, men hvis det er den holdningen du møter andre med så er det fort sånn det blir også.

Jeg har ingen venner og er fullt klar over at dert er noe galt med meg.

Anonymkode: 77a2f...133

[tonie]

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med "med grunn". Er det ikke alltid en grunn til at man misliker noen? En ondskapsfull handling, et personlighetstrekk man ikke kan fordra, at man ser mye dårlig oppførsel fra vedkommende selv om det aldri  har gått direkte ut over en selv, eller noe annet. Jeg kan ikke huske at jeg har mislikt noen helt uten grunn.

[Madelenemie]

Misliker du noen? Med grunn? Uten grunn? Er det noen som du blir lett irritert av? Hva kommer slikt av?

 

Exen min sa til meg, om en veninde hun hadde som ikke likte meg "alle kan ikke like alle" men jeg likte faktisk veninden, så jeg skjønner ikke hvorfor hun mislikte meg...

Hm:-)

det hadde jeg ikke tenkt på, men når jeg tenker etter er det mange!

Donald Trumph, Hugh Hefner, Silivio Berlusconi, Jihad john, Anders Anundsen, jeg liker ikke holdninger og kommunikasjonsformen til noen av dem.

Det har vært noen jeg har mislikt helt uten grunn....? Derfor har jeg tenkt jeg ikke skal mislike dem og oversett det, de samme menneskene har min mann mislikt også, pluss han misliker flere uten grunn syns jeg, men han har sagt ting som at de er onde, utspekulerte, ekstremt overfladiske m.m., det jeg ikke har forstått er at det har vi hatt lite fakta og belegg for å mene/si, men flere ganger har jeg faktisk opplevd at etter en stund ble det tydeligere hvorfor man fikk den ubehagelige følelsen, og min mann hadde rett. ()

Min mann er veldig flink til å kjenne mennesker fort, eller noe ved deres personlighet, det virker sikkert rart for deg å lese, men etter å ha vært gift med han lenge er han litt av en menneskekjenner.

Fordelen ved å være som meg er at jeg venter og ser ting an, min mann er bestemt og vet, det jeg venter på er at han en dag bommer skikkelig, så langt har han ikke gjort det, så man kan jo lure på om det ikke fins en spesiell IQ nesten der man har teft for personlighet. ? Kanskje er det mange sånne mennesker som blir psykiatere og psykologer?

[AnonymBruker]

Jeg tror ofte man misliker noen pga misforståelser. Man snakker mye om kjemi, og ja, her og er det noe. Enkelte kan man prate med om alt og man føler man er på samme "planet", mens andre er der oppe, mens du er der nede...

Hvis folk fortalte hverandre hvordan ståda var, kanskje flere ville likt hverandre? Man trenger ikke elske hverandre da, bare å godta forskjellene. Om man er sterkt uenig politisk, religiøst osv, så får man unngå slike temaer  

Anonymkode: ad9b3...b93

[stjernestøv]

Misliker du noen? Med grunn? Uten grunn? Er det noen som du blir lett irritert av? Hva kommer slikt av?

 

Exen min sa til meg, om en veninde hun hadde som ikke likte meg "alle kan ikke like alle" men jeg likte faktisk veninden, så jeg skjønner ikke hvorfor hun mislikte meg...

Jeg misliker folk med psykopatiske trekk, de tror de er perfekt og at det er alle andre det er noe galt med. Kjenner til en sånn. 

[Gjest Gargamel]

Jeg misliker folk som kjefter på andre voksne (f.eks en nabo) og setter bagateller høyere enn et godt naboforhold. Det handler om måten man sier ifra på.

Besserwissere som himler med øynene når ektefellen snakker. Kjefter på ektefellen foran andre. Når andre er syke er det fordi de ikke følger besserwisserens råd. Paradoksalt nok er besserwisseren ofte syk selv, gjerne et komplisert sykdomsbilde som gjør ubehagelige oppgaver umulig mens lystbetonte ting går greit.

Jeg blir provosert av folk som tror at de som er uenige politisk har lavere moral, og tror kompliserte saker som selskapsskatt eller krig i Afghanistan bare handler om å være slem eller snill. Jeg vil ikke gå så langt som å si at jeg misliker dem. Da måtte jeg mislikt veldig mange.

[mxxmas]

Jeg misliker en tidligere venninne fordi hun trakkaserer meg over bagateller, kommer i konflikt med folk, ringer og kjefter ut legevakta fordi de ikke legger henne inn for fsstlegeoppgaver, bruker meg, måtte gjøre tjenester for henne konstant , brukte det at jeg har vanskelig for å si nei, trakkaserer over fb og meldinger så måtte blokke henne overalt 

[Inner self]

Med å mislike uten grunn, så mener jeg en person som ikke har utmerket seg negativt, men man bare ikke liker noe særlig for bagateller.

[Momo]

Med å mislike uten grunn, så mener jeg en person som ikke har utmerket seg negativt, men man bare ikke liker noe særlig for bagateller.

Da handler det nok i hovedsak om "kjemi". Kjemien kan gå kun den ene veien. Det har vel med måten man kommuniserer på, intelligens o.l. Noen har lettere for å henge seg opp i bagateller enn andre. Også tiltrekkes vi av forskjellige trekk, og da blir det det samme andre veien.

Så det betyr ikke at det trenger å være noe galt med deg fordi venninnen mislikte deg. Kanskje er det bare trekk ved din personlighet som hun hadde "fordommer" mot. Men jeg er ikke helt enig i at "alle kan ikke like alle", for når det bare er bagateller det er snakk om så er det den som misliker noen som trenger å være litt mer åpen. Også synes jeg det er en forskjell på å mislike og å ikke like. Mislike er en negativ følelse, "ikke like" er kun fravær av interesse. Sånn tenker jeg hvert fall...

Endret 15. november 2015 av Momo

[Gjest Gargamel]

Med å mislike uten grunn, så mener jeg en person som ikke har utmerket seg negativt, men man bare ikke liker noe særlig for bagateller.

Jeg synes det er rart å snakke om at man misliker kjæresten til veninnen uten å ha en konkret grunn. Jeg tenker dette er drama-queen oppførsel. Kanskje hun var sjalu