Kunsten å tenke positivt når fremtiden er mørk...

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet med kreftpasienter og hver gang vært like forundret over hvordan de klarer å være så positive og glade, selv om de har denne alvorlig sykdommen. Mange av de har fått vite at de har kort tid igjen... men likevel spøker de og virker glade... hvordan klarer de det?

De fleste hadde vel bare blitt deppa og lagt i senga.... og hatt en mørk sky over seg. Hvordan klarer de å se lyset, når alt ser så mørkt ut?

Jeg har alltid selv vært en positiv og optimistisk person, selv når det så aller mørkest ut. Jeg har opplevd en del motgang gjennom livet, men kommet meg styrket ut av det. Jeg tror hemmeligheten har vært at jeg har tillatt meg å føle på smerten, jeg har tillatt meg å grått, å ligge i sengen og gråte og syns syns på meg selv..... men det som da har skjedd, er at når jeg endelig har fått lettet på trykket, så føler jeg meg så mye bedre... 

 

Nå har jeg selv fått kreft, og fått vite at de ikke kan gjøre meg frisk. Jeg er bare 38 og har små barn, og det er forferdelig trist. Jeg tenker spesielt på barna mine og mannen min... 

men jeg har en tro på at legene tar feil, at jeg kan bli bra igjen. HÅpet skal de ikke ta fra meg. Jeg ber hver kveld, jeg ønsker og jeg håper... 

når jeg har det tungt, gråter jeg... 

men jeg er mer glad enn trist. Ungene mine er glade, de forstår ikke så mye ennå, for jeg er fortsatt frisk, jeg er oppegående og føler meg frisk. Legene sier de kan holde meg frisk lenge, i flere år, og det håper jeg... kanskje immunterapi kan komme til min diagnose etterhvert, det hadde legen tro på... om noen år.... 

Fremtiden er uviss. Jeg kan bli dårlig og, jeg går på cellegift og immunforsvaret er dårlig.... jeg kan få dødelig lungebetennelse, får jeg feber må jeg innlegges og få i.v. antibiotika.... 

jeg håper jeg får være frisk lenge. Jeg har tatt influensavaksine og prøver å holde meg unna syke, men det er ikke lett med små barn, så forkjøla er jeg nå, men i fin form til tross. 

Jeg tar vitaminer og prøver å holde meg varm og unngå trekk... 

Matlysta har jeg fått tilbake. Det gir meg krefter, jeg føler meg som supermenneske når jeg har fått i meg skikkelig mat, for jeg var skikkelig slapp etter operasjonen før jeg begynte med cellegift. de sier mange mister matlysta og spyr og spyr... men jeg har fått mer igjen matlysta etter cellegifta, bortsett fra de dagene jeg får cellegifta... men har gode kvalmestillende.

jeg skal kjempe og jeg skal klare dette, jeg skal bli frisk.... jeg må det, men jeg vet innerst inne at det er ikke sikkert at det går. Jeg drømmer om å få oppleve konfirmasjonen til barna mine, og at de blir russ.... og blir forelsket, gifter seg, får barn... jeg har lyst til å bli superbestemor og stille masse opp for barnebarna. Men det er ikke sikkert jeg får oppleve dette.
Jeg burde vært kjempedeppa. Og jeg er det innimellom - 

 

men likevel er jeg stort sett glad. jeg ler, fortelle vitser, ser komedier på tv. 
Jeg må bare... for om jeg skal gå rundt og deppe får jeg det ikke bra.... og man vil vel ha det bra den tiden man har her på jord?

 

Lev livet, nyt hvert sekund! Fortell de du er glad i hvor mye de betyr for deg! 

God jul alle sammen, i år har jeg bestemt meg for at vi skal ha den beste jula noensinne!

Anonymkode: 5961e...f5c

[Gjest Gargamel]

Nei, vi er vel ikke skapt sånn at vi klarer å gå og tenke på at vi skal dø hele tiden. Jeg synes det er godt å lese at du er glad og nyter livet. Det er vel det eneste fornuftige å gjøre

[stjernestøv]

Det var en sterk historie du hadde, og kloke ord. Håper du blir frisk. Klem og god jul <3

[Elionoe]

Nå har ikke jeg møtt så mange personer som vet de skal dø av en fysisk sykdom (som kreft), men jeg har lest noen bøker. Det jeg ser går igjen i boken er at de tenker "jeg skal leve livet fullt ut den tiden jeg har igjen" og da velger man ikke å la seg rive ned av håpløshetstanker og depresjon, men å få med seg mest mulig positivt i den tiden de har igjen.

Jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det, men jeg synes innstillingen din er fin. Hold fast på troen på at du får oppleve dine barns konfirmasjon. Du har lov til å gråte og fortvile, men håpet og livslysten bør du holde på så lenge det går.

God jul til deg og dine!