Det å være trygda / nave

[AnonymBruker]

Solstrålen vår.  Den siste setningen din bidrar virkelig til den positive grunnholdningen her.  Hvor mange / hvor stor andel er "veldig mange", da? 

Jeg blir irritert når noen stadig antar med store bokstaver at "folk flest" gjør eller tenker negative ting.  Nei, "de fleste" snyter ikke på skatten eller ligger konstant X km/t over fartsgrensa eller sniker på bussen.  Heller ikke ser de på trygdede som snyltere og latsabber.  De aller fleste tenker ikke så mye over ukjente folks hverdag i det hele tatt, de har nok med sin egen!  

Jeg har den samme opplevelsen av det som gråstein. Hvorfor skulle du / dere vite dette noe mer enn meg / oss? Har du noen vitenskapelige undersøkelser å vise til, eller en logisk utredning basert på selvinnlysende sannheter?

 

 De som kaller en uføretrygdet for NAV-er gjør det på feil grunnlag og pga. fordommer (og kanskje et snev av misunnelse...?).

 

Tror nok det for noen av de som sidestiller det går på at det er mange seriøst syke mennesker (også i Norge) som sliter med sosialpenger. Jeg vet om mennesker som er psykotiske som må slite med et kranglete NAV. Utbetalinger som ikke dukker opp. Noen ganger lavere beløp enn søknaden viser.

Jeg syns tankegangen din er litt arrogant.

Jeg har uføretrygd.

Anonymkode: dc9ab...85e

[Elionoe]

Tror nok det for noen av de som sidestiller det går på at det er mange seriøst syke mennesker (også i Norge) som sliter med sosialpenger. Jeg vet om mennesker som er psykotiske som må slite med et kranglete NAV. Utbetalinger som ikke dukker opp. Noen ganger lavere beløp enn søknaden viser.

Jeg syns tankegangen din er litt arrogant.

Jeg har uføretrygd.

Anonymkode: dc9ab...85e

Det var ikke meningen å være arrogant og jeg ser ikke helt hvor jeg var det. Men det er selvfølgelig leit at så mange må krangle og trygle NAV om noe de har krav på og når de endelig får støtten sin viser det seg at det er noe galt. Man skal ha en sterk rygg for å stå imot alt og kjempe for seg og sitt.

Og for ordens skyld, jeg er også ufretrygdet

[AnonymBruker]

 

Det var ikke meningen å være arrogant og jeg ser ikke helt hvor jeg var det. Men det er selvfølgelig leit at så mange må krangle og trygle NAV om noe de har krav på og når de endelig får støtten sin viser det seg at det er noe galt. Man skal ha en sterk rygg for å stå imot alt og kjempe for seg og sitt.

Og for ordens skyld, jeg er også ufretrygdet

Men det er bare det at man ikke alltid vet om noen har blitt rettmessig behandlet av systemet. Det kan jo også være at de som har "behandlet" ikke har hatt muligheten til å kjenne saken godt nok, f.eks. hvis en person som er psykotisk nekter for at han er psyk og har krav på annet enn sosialhjelp...

Og ang. disse ungdommene som man opprinnelig tenke at "navet", det kan være at mange av dem har reelle problemer selv om de ikke snakker så mye om det men heller "tøffer seg" med å si at de "tar et friår" eller "gidder ikke". Det er en litt annen kultur der; for voksne så er det skikkelig negativt å si at man ikke gidder, men i noen mijøer hvor det er mye ungdom så ønsker man å fremstå som mer "sterk" enn at man sliter og har problemer.

Men, såklart det er mange som bare ikke gidder, og driver med både festing og svart arbeid på "fritiden". Men det blir ikke så enkelt når det kommer til enkeltindivider, mener jeg da. Med mindre man vet at vedkommende jobber svart, da er det jo rimelig sikkerhet bak en konklusjon.

Så sånn er det med det.

Men men.

Anonymkode: dc9ab...85e

[Momo]

Det jeg synes er mest trist med unge "navere" er at veldig mange av dem kaster bort livet sitt. Da mener jeg ikke for samfunnet sin del, men for deres egen del. Ja, mange av dem har faktisk problemer og trenger litt støtte, men alle har det litt tungt innimellom og de blir ikke mer tiltakslystne av ikke å gjøre noe hele dagen eller bare feste. Jeg tror disse unge menneskene kunne hatt et mye bedre liv om de fikk kjenne på det å mestre en jobb, tjene egne penger, være selvstendig osv. men de trenger et lite dytt for å komme seg dit. Det er kanskje samfunnet vårt som har sviktet dem et sted på veien, men det betyr ikke at samfunnet ikke skal ha lov til å rette opp feilen sin i ettertid ved å stille krav som i det lange løp kan hjelpe de som har blitt sviktet.

For meg er altså en såkalt "naver" en som mottar penger fra nav, men som egentlig er fullt fungerende til å jobbe. Og ja, jeg ser nok litt ned på disse fordi jeg føler at de har gitt opp seg selv. Jeg har to venner som lever på nav. Den ene er opp og ned, har prøvd å fullføre skolen opptil flere ganger og har sakte men sikkert kommet seg fremover i livet. Jeg synes han er tøff som til tross for sykdom, terapi og medisiner bruker de gode dagene til noe som gir ham noe. Derfor tenker jeg heller ikke negativt om at han får alle pengene sine fra nav, for han har et ønske om å bli selvstendig og viser det tydelig. Den andre gir opp alt omtrent før han har prøvd. Han tar ikke imot noen form for behandling, klager over kravene som nav stiller og bruker de gode dagene på festing. Jeg sier ikke at han ikke fortjener å få støtte for å komme seg på beina, men jeg blir litt provosert av at han har funnet seg så til rette i det å bare få og få uten å gjøre noe for seg selv.

 

[AnonymBruker]

Tror nok det for noen av de som sidestiller det går på at det er mange seriøst syke mennesker (også i Norge) som sliter med sosialpenger. Jeg vet om mennesker som er psykotiske som må slite med et kranglete NAV. Utbetalinger som ikke dukker opp. Noen ganger lavere beløp enn søknaden viser.

Hvis de selv anser seg som friske og ikke vil ha hjelp er det ikke mye en kan gjøre. 

Anonymkode: e58ab...130

[AnonymBruker]

Hvis de selv anser seg som friske og ikke vil ha hjelp er det ikke mye en kan gjøre. 

Anonymkode: e58ab...130

Det er nok sant, men det blir jo feil å si at de bare ikke gidder...

Anonymkode: dc9ab...85e

[AnonymBruker]

Det jeg synes er mest trist med unge "navere" er at veldig mange av dem kaster bort livet sitt. Da mener jeg ikke for samfunnet sin del, men for deres egen del. Ja, mange av dem har faktisk problemer og trenger litt støtte, men alle har det litt tungt innimellom og de blir ikke mer tiltakslystne av ikke å gjøre noe hele dagen eller bare feste. Jeg tror disse unge menneskene kunne hatt et mye bedre liv om de fikk kjenne på det å mestre en jobb, tjene egne penger, være selvstendig osv. men de trenger et lite dytt for å komme seg dit. Det er kanskje samfunnet vårt som har sviktet dem et sted på veien, men det betyr ikke at samfunnet ikke skal ha lov til å rette opp feilen sin i ettertid ved å stille krav som i det lange løp kan hjelpe de som har blitt sviktet.

For meg er altså en såkalt "naver" en som mottar penger fra nav, men som egentlig er fullt fungerende til å jobbe. Og ja, jeg ser nok litt ned på disse fordi jeg føler at de har gitt opp seg selv. Jeg har to venner som lever på nav. Den ene er opp og ned, har prøvd å fullføre skolen opptil flere ganger og har sakte men sikkert kommet seg fremover i livet. Jeg synes han er tøff som til tross for sykdom, terapi og medisiner bruker de gode dagene til noe som gir ham noe. Derfor tenker jeg heller ikke negativt om at han får alle pengene sine fra nav, for han har et ønske om å bli selvstendig og viser det tydelig. Den andre gir opp alt omtrent før han har prøvd. Han tar ikke imot noen form for behandling, klager over kravene som nav stiller og bruker de gode dagene på festing. Jeg sier ikke at han ikke fortjener å få støtte for å komme seg på beina, men jeg blir litt provosert av at han har funnet seg så til rette i det å bare få og få uten å gjøre noe for seg selv.

 

Det er mange typer mennesker som forsørges gjennom NAV.

- Det er noen som ikke er spesielt syke, men som likevel er skoletapere, er ikke flink i noe, helt elendig selvtillit, har null håp om fremtiden.

- Alvorlig syke. Noen med sosialt liv, andre uten.

- Moderat sykdom. Mange føler seg på utsiden av samfunnet, siden "funksjonshemmingene" ikke er så tydelige.

- Noen helt uten holdninger som bare vil feste og surre.

- De som har svindlet til seg trygd og kanskje også jobber svart ved siden av.

- PU

- Invalidiserte pleietrengende

Det er nok flere grupper, og mange forskjellige individer. Nei, jeg vet ikke hva jeg ville si med dette, var bare litt morro.

Anonymkode: dc9ab...85e

[AnonymBruker]

Det er mange typer mennesker som forsørges gjennom NAV.

- Det er noen som ikke er spesielt syke, men som likevel er skoletapere, er ikke flink i noe, helt elendig selvtillit, har null håp om fremtiden.

- Alvorlig syke. Noen med sosialt liv, andre uten.

- Moderat sykdom. Mange føler seg på utsiden av samfunnet, siden "funksjonshemmingene" ikke er så tydelige.

- Noen helt uten holdninger som bare vil feste og surre.

- De som har svindlet til seg trygd og kanskje også jobber svart ved siden av.

- PU

- Invalidiserte pleietrengende

Det er nok flere grupper, og mange forskjellige individer. Nei, jeg vet ikke hva jeg ville si med dette, var bare litt morro.

Anonymkode: dc9ab...85e

Du insinuerer kanskje at alle, unntatt nr 2 og de to siste, er snyltere?

Anonymkode: e58ab...130

[AnonymBruker]

Det er nok sant, men det blir jo feil å si at de bare ikke gidder...

Anonymkode: dc9ab...85e

sant nok"

Anonymkode: e58ab...130

[laban]

Jeg har den samme opplevelsen av det som gråstein. Hvorfor skulle du / dere vite dette noe mer enn meg / oss?

Anonymkode: dc9ab...85e

Vi hadde vel ikke hatt de trygdeordningene vi har, hvis de fleste (slik gråstein skrev) mente at pengene stort sett gikk til snyltere og latsabber?  Eller tror du det bare er politikerne som vil ha velferdsordningene, mens folk flest vil avskaffe dem? 

At trygdemottakere kan frykte / tro at det er slik og fortelle seg selv at alle er imot en, tviler jeg ikke på.  Alle vet hvor det er lett å tenke at alle ser ned på en selv fordi en ikke strekker til.  Men det betyr ikke at det er sant.

Men en viktig grunn til at jeg kommenterte gråsteins påstand, var den siste setningen: "Dere som tror noe annet, bare lurer dere selv", altså påstanden om at de som har et litt mer optimistisk syn på verden (enn at nesten alle andre ser ned på dem), tar feil og bør tenke mer negativt.  Sånt synes jeg er unødvendig og trist.  Ingen får det noe bedre ved hjelp av den tankegangen spres, den får ikke verden et eneste skritt videre.  På den måten blir alle drittsekker i "de andres" øyne - de trygdede blir latsabber og snyltere, og de ikke-trygdede blir fordømmende egoister.  Så hyggelig

[Madelenemie]

Vi hadde vel ikke hatt de trygdeordningene vi har, hvis de fleste (slik gråstein skrev) mente at pengene stort sett gikk til snyltere og latsabber?  Eller tror du det bare er politikerne som vil ha velferdsordningene, mens folk flest vil avskaffe dem? 

At trygdemottakere kan frykte / tro at det er slik og fortelle seg selv at alle er imot en, tviler jeg ikke på.  Alle vet hvor det er lett å tenke at alle ser ned på en selv fordi en ikke strekker til.  Men det betyr ikke at det er sant.

Men en viktig grunn til at jeg kommenterte gråsteins påstand, var den siste setningen: "Dere som tror noe annet, bare lurer dere selv", altså påstanden om at de som har et litt mer optimistisk syn på verden (enn at nesten alle andre ser ned på dem), tar feil og bør tenke mer negativt.  Sånt synes jeg er unødvendig og trist.  Ingen får det noe bedre ved hjelp av den tankegangen spres, den får ikke verden et eneste skritt videre.  På den måten blir alle drittsekker i "de andres" øyne - de trygdede blir latsabber og snyltere, og de ikke-trygdede blir fordømmende egoister.  Så hyggelig

Ja det syns jeg er viktig å tenke over!

Dessuten kan jeg ikke få skrevet det nok ganger, jeg er jo selv i et miljø, der ingen rundt meg er trygdet, de er i jobb, er godt utdannet og når vi er sammen, har jeg aldri fått noe annet enn respekt fra disse andre mennesken, som også vet at jeg både har asperger, og er trygdet, men også ser alt jeg orker og får til. Tvert i mot da jeg var lei  meg en periode fordi jeg følte meg gitt opp, da nav innvilget uføretygd, backet flere meg opp, en sa, "dette er jeg glad for å høre, dette trenger du", en annen sa, "du er ung nå trenger du dette, og se heller mulighetene det gir deg". Jeg har fått mange andre kommentarer, på sms, på mail og noen i selskap, jeg har ikke en enste gang, ikke følt meg bra nok for andre, hva jeg selv har følt, er jo meg selv, og ikke noe andre skal få skyld for.

Jeg tror noen ganger enkelte for lett projiserer sine egne negative følelser over på andre. Det er da viktig å tenke på hva en selv føler, og at dette ikke er endres følelser og oppfatning.

Det er et godt poeng du kom med, og nettopp de flestes omsorg og omtanke, når feks jeg ble uføretrygdet, vitner jo om forståelse og respekt, ved siden av ønske om at vi skal ha et samfunn som også er der, for de funksjonehemmede og de som plutselig kanskje blir rammet av alvorlig sykdom.

[AnonymBruker]

Eller tror du det bare er politikerne som vil ha velferdsordningene, mens folk flest vil avskaffe dem? 

Hadde nok sett annerledes ut hvis kun arbeidsfolk i full stillig hadde stemmerett.

Anonymkode: e58ab...130

[AnonymBruker]

*

Jeg er en person som liker sannheten. Antageligvis er det en grunn til at kognitiv terapi ikke har fungert. Jeg klarer ikke bytte ut det jeg mener er virkelig med et alternativt syns som bare er mer hensiktsmessig, fordi det er mer hensiktsmessig.

Jeg vet ikke om "alle andre", men jeg opplever veldig mye "haters". Da syns jeg min erfaring trumfer din resonnering, når du uansett ikke kan uttale deg om noe generelt.

Tror ikke folk på DOL egentlig liker sannheten.

Anonymkode: 15778...269

[Mrs D]

Ja, jeg tror de fleste, ihvertfall veldig mange, se på trygdede som snyltere og latsabber så lenge så lenge de ikke er klart funksjonshemmede, f.eks. lam og sitter i rullestol. Dere som tror noe annet bare lurer dere selv.

Folk ser ikke annerledes på meg nå enn de gjorde da jeg var i jobb. Nå er jeg veldig åpen på hva som feiler meg, diagnosene jeg har. Og nei, de er ikke synlige, men jeg er flink til ikke å gjøre noe nummer ut av de skikkelig dårlige dagene.

[Mrs D]

Ja det syns jeg er viktig å tenke over!

Dessuten kan jeg ikke få skrevet det nok ganger, jeg er jo selv i et miljø, der ingen rundt meg er trygdet, de er i jobb, er godt utdannet og når vi er sammen, har jeg aldri fått noe annet enn respekt fra disse andre mennesken, som også vet at jeg både har asperger, og er trygdet, men også ser alt jeg orker og får til. Tvert i mot da jeg var lei  meg en periode fordi jeg følte meg gitt opp, da nav innvilget uføretygd, backet flere meg opp, en sa, "dette er jeg glad for å høre, dette trenger du", en annen sa, "du er ung nå trenger du dette, og se heller mulighetene det gir deg". Jeg har fått mange andre kommentarer, på sms, på mail og noen i selskap, jeg har ikke en enste gang, ikke følt meg bra nok for andre, hva jeg selv har følt, er jo meg selv, og ikke noe andre skal få skyld for.

Jeg tror noen ganger enkelte for lett projiserer sine egne negative følelser over på andre. Det er da viktig å tenke på hva en selv føler, og at dette ikke er endres følelser og oppfatning.

Det er et godt poeng du kom med, og nettopp de flestes omsorg og omtanke, når feks jeg ble uføretrygdet, vitner jo om forståelse og respekt, ved siden av ønske om at vi skal ha et samfunn som også er der, for de funksjonehemmede og de som plutselig kanskje blir rammet av alvorlig sykdom.

Jeg tror folk flest er slik du beskriver i forhold til trygdede de kjenner. Jeg opplever i alle fall det samme som du i så måte.

Jeg tror også at de som mener "alle" ser ned på dem og tenker de er snyltere og latsabber fordi de er trygdet har det fra sitt eget hode, det er ikke nødvendigvis sånn at andre har sagt det til dem en gang.

[Mrs D]

Blir ikke folk mistroiske hvis det er lite synlig og du i størst mulig grad skjuler de dårlige dagene / periodene? Jeg er sikker på at hvis jeg hadde fortalt om diagnosene så hadde de bare tatt det for løgn eller tullball fra legenes side... så jeg gidder ikke det, jeg bare holder kjeft.

Jeg skjuler ikke de dårlige dagene, men jeg snakker ikke om dem hvis jeg ikke direkte blir spurt om å gjøre ting og må forklare at i dag er det ille. "Alle" vet jeg har diabetes type 1, at jeg har fibro med store nakkeproblemer i tillegg til vandrende smerter (som i følge revmatologen forsterkes pga diabetesen), at jeg har søvnforstyrrelser. Det er ikke alt folk kan avskrive som fake. Er liksom ingen som spør meg om flyttehjelp... 

[AnonymBruker]

Jeg skjuler ikke de dårlige dagene, men jeg snakker ikke om dem hvis jeg ikke direkte blir spurt om å gjøre ting og må forklare at i dag er det ille. "Alle" vet jeg har diabetes type 1, at jeg har fibro med store nakkeproblemer i tillegg til vandrende smerter (som i følge revmatologen forsterkes pga diabetesen), at jeg har søvnforstyrrelser. Det er ikke alt folk kan avskrive som fake. 

Det er nok bare fordi folk er "høflige" og "hensynsfulle". Du vet ikke hva de egentlig tenker.

Anonymkode: 00477...15a

[Mrs D]

Det er nok bare fordi folk er "høflige" og "hensynsfulle". Du vet ikke hva de egentlig tenker.

Anonymkode: 00477...15a

De jeg kjenner, jo, det gjør jeg. Og jeg bor på et lite sted der alle kjenner alle. Jeg har aldri hørt om noen som faker at de er høflige og hensynsfulle i forhold til diabetes type 1, det er en ikke-sak. Folk er ikke så falske som enkelte vil ha det til.

Tror nå helst det er de som tror alle tenker negativt som ikke vet hva andre egentlig tenker. Saken er at det er få som gidder bry seg, de fleste har nok med seg selv.

[AnonymBruker]

De jeg kjenner, jo, det gjør jeg. Og jeg bor på et lite sted der alle kjenner alle. Jeg har aldri hørt om noen som faker at de er høflige og hensynsfulle i forhold til diabetes type 1, det er en ikke-sak. 

Man blir vel ikke uføretrygdet av kun diabetes 1?

Uansett er det ikke alle som vil opplyse om sin diagnose til gud og hverman. Hvis man da ser noenlunde oppegående ut blir man uglesett.

Anonymkode: 15778...269

[AnonymBruker]

Nei, det blir kanskje noe annet med psykiatri. Man tviler jo selv, til og med.

Sant nok.

Anonymkode: 15778...269