Tør jeg studere? Tanker... Noen?

[AnonymBruker]

Jeg vurderer frem og tilbake om jeg skal gå inn for å studere på et årsstudium på deltid, dvs. 15 studiepoeng i halvåret, og det høres sikkert latterlig lite ut for mange, men for meg er det mye. Jeg gikk flere år på AAP hvor jeg år etter år forsøkte å studere, men ble så stresset når eksamen nærmet seg ("skoleeksamen") at jeg ikke var i stand til å gjennomføre den. Selvtilliten er med andre ord ikke stor når det kommer til studieprestasjoner. Jeg er vant til å mislykkes.

Det jeg ser på nå er et nettstudium. Der er det videoforelesninger, øvingsoppgaver og obligatoriske oppgaver i tillegg til en avsluttende hjemmeeksamen. Vi skal igjennom fire bøker. Min konsentrasjon er ikke god og jeg må gjøre direkte avskrift mens jeg leser i boken for å få med meg innholdet. Dette tar tid. Jeg har på tre uker med ikke særlig intensitet jobbet meg igjennom to kapitler og ser at jeg husker innholdet. Lagrer avskrift og kilder jeg finner på nettet på en lukket blogg med gode søkemuligheter. Hjemmeeksamen tar jeg som en utfordring, men de obligatoriske oppgavene høres skumle ut.

Tør jeg dette? Det er et halvt år til eksamen. Et halvt år på fire ikke altfor tykke bøker. Hva om jeg ikke klarer det? Da har jeg kastet bort 16.000 kr. på mye arbeid for ingenting...

Noen som vil tenke høyt med meg? Takk på forhånd

Anonymkode: 4869d...9c0

[AnonymBruker]

Jeg vurderer frem og tilbake om jeg skal gå inn for å studere på et årsstudium på deltid, dvs. 15 studiepoeng i halvåret, og det høres sikkert latterlig lite ut for mange, men for meg er det mye. Jeg gikk flere år på AAP hvor jeg år etter år forsøkte å studere, men ble så stresset når eksamen nærmet seg ("skoleeksamen") at jeg ikke var i stand til å gjennomføre den. Selvtilliten er med andre ord ikke stor når det kommer til studieprestasjoner. Jeg er vant til å mislykkes.

Det jeg ser på nå er et nettstudium. Der er det videoforelesninger, øvingsoppgaver og obligatoriske oppgaver i tillegg til en avsluttende hjemmeeksamen. Vi skal igjennom fire bøker. Min konsentrasjon er ikke god og jeg må gjøre direkte avskrift mens jeg leser i boken for å få med meg innholdet. Dette tar tid. Jeg har på tre uker med ikke særlig intensitet jobbet meg igjennom to kapitler og ser at jeg husker innholdet. Lagrer avskrift og kilder jeg finner på nettet på en lukket blogg med gode søkemuligheter. Hjemmeeksamen tar jeg som en utfordring, men de obligatoriske oppgavene høres skumle ut.

Tør jeg dette? Det er et halvt år til eksamen. Et halvt år på fire ikke altfor tykke bøker. Hva om jeg ikke klarer det? Da har jeg kastet bort 16.000 kr. på mye arbeid for ingenting...

Noen som vil tenke høyt med meg? Takk på forhånd

Anonymkode: 4869d...9c0

Den som intet våger intet vinner, så en vis kinesisk spåmann engang sa.

Anonymkode: c1b92...7e7

[AnonymBruker]

Den som intet våger intet vinner, så en vis kinesisk spåmann engang sa.

Anonymkode: c1b92...7e7

Jo, men den som våger kan også tape, for å være litt pesimistisk . Men om jeg går inn for det med troen på at dette skal jeg klare, kan det være jeg vinner til sist? Jeg beklager veldig om jeg virker negativ. Det skyldes trolig min dårlige selvtillit etter altfor mange mislykkede semester...

Men litt positivt: Jeg tenker at jeg er et helt annet sted i dag enn jeg var da jeg sist tapte kampen mot eksamen. Jeg har gjort fremskritt i terapi. Jeg har utviklet meg som menneske. Jeg har innsett at livet ikke går til helvetet om jeg skulle tape, selv om det hadde vært surt...

Anonymkode: 4869d...9c0

[frosken]

Jeg vurderer frem og tilbake om jeg skal gå inn for å studere på et årsstudium på deltid, dvs. 15 studiepoeng i halvåret, og det høres sikkert latterlig lite ut for mange, men for meg er det mye. Jeg gikk flere år på AAP hvor jeg år etter år forsøkte å studere, men ble så stresset når eksamen nærmet seg ("skoleeksamen") at jeg ikke var i stand til å gjennomføre den. Selvtilliten er med andre ord ikke stor når det kommer til studieprestasjoner. Jeg er vant til å mislykkes.

Det jeg ser på nå er et nettstudium. Der er det videoforelesninger, øvingsoppgaver og obligatoriske oppgaver i tillegg til en avsluttende hjemmeeksamen. Vi skal igjennom fire bøker. Min konsentrasjon er ikke god og jeg må gjøre direkte avskrift mens jeg leser i boken for å få med meg innholdet. Dette tar tid. Jeg har på tre uker med ikke særlig intensitet jobbet meg igjennom to kapitler og ser at jeg husker innholdet. Lagrer avskrift og kilder jeg finner på nettet på en lukket blogg med gode søkemuligheter. Hjemmeeksamen tar jeg som en utfordring, men de obligatoriske oppgavene høres skumle ut.

Tør jeg dette? Det er et halvt år til eksamen. Et halvt år på fire ikke altfor tykke bøker. Hva om jeg ikke klarer det? Da har jeg kastet bort 16.000 kr. på mye arbeid for ingenting...

Noen som vil tenke høyt med meg? Takk på forhånd

Anonymkode: 4869d...9c0

Hvor mange timer pr uke ser du for deg at du kommer til å klare å jobbe med studiene?

[AnonymBruker]

Hvor mange timer pr uke ser du for deg at du kommer til å klare å jobbe med studiene?

Jeg håper i snitt halvannen time med ren lesing og videoforelesninger og oppgaveskriving kommer utenom, dvs. ca. 10 timer. Bør jeg presse meg mer? Jeg har trolig mer å gå på om jeg reduserer på andre interesseområder, f.eks. diskusjonsforum

Anonymkode: 4869d...9c0

[AnonymBruker]

 

Jeg håper i snitt halvannen time med ren lesing og videoforelesninger og oppgaveskriving kommer utenom, dvs. ca. 10 timer. Bør jeg presse meg mer? Jeg har trolig mer å gå på om jeg reduserer på andre interesseområder, f.eks. diskusjonsforum

Anonymkode: 4869d...9c0

Har du håp om at dette skal gi deg jobb?

Anonymkode: c1b92...7e7

[frosken]

 

Jeg håper i snitt halvannen time med ren lesing og videoforelesninger og oppgaveskriving kommer utenom, dvs. ca. 10 timer. Bør jeg presse meg mer? Jeg har trolig mer å gå på om jeg reduserer på andre interesseområder, f.eks. diskusjonsforum

Anonymkode: 4869d...9c0

Hvis dette er et studium på universitets-/høgskolenivå og du skal ta 15 studiepoeng i løpet av et halvt år, så bør du se for deg å jobbe ca dobbelt så mye som du nevner pr uke. Med noe konsentrasjonsvansker og varierende funksjonsnivå, så mener jeg 20 timers innsats pr uke bør være gjennomførbart før du bruker 16 000 kroner på kurset. Et annet alternativ vil være å sjekke ut hva som skjer om du ikke klarer å gjennomføre i vårsemesteret, vil de da la deg bruke et halvt år til uten å måtte betale mer?

[Gjest Ladytron]

 

Jeg håper i snitt halvannen time med ren lesing og videoforelesninger og oppgaveskriving kommer utenom, dvs. ca. 10 timer. Bør jeg presse meg mer? Jeg har trolig mer å gå på om jeg reduserer på andre interesseområder, f.eks. diskusjonsforum

Anonymkode: 4869d...9c0

Nå er ikke jeg frosken, men har noen tanker om dette likevel 

Siden du skal ta 15 studiepoeng per semester tilsvarer det 50% av et vanlig fulltidsstudie. Jeg synes det høres litt lite ut å legge opp til 10 timer jobbing per uke. Hvis det er mulig for deg er mitt råd heller å prøve å studere ca. 50% av en normal arbeidsuke, det vil si ca. 18 timer. Det er flere grunner til at jeg tenker det. For eksempel skriver du at konsentrasjonen din ikke er så god, da er det greit å bevilge seg godt med tid for å slippe å få følelsen av at faget går for fort frem. En annen ting er at hvis du har god tid til å lære stoffet (og utnytter den bra) så blir du mer trygg på dine egne ferdigheter i forbindelse med hjemmeeksamen og obligatoriske oppgaver. Det å bevilge seg nok tid kan gjøre mye for å redusere stress og angst. Hvis du ser at ca. 18 timer studier i uken er unødvendig mye kan du jo eventuelt kutte ned på tidsbruken til faget underveis i studiet.

Det er godt mulig at du kommer deg gjennom faget med 10 studietimer i uken, men det høres veldig hektisk ut (for meg).

(Edit: I svaret mitt antar jeg at du ikke er i arbeid, slik at du faktisk har 18 timer i uken du kan bruke på studiene.)

Endret 11. desember 2015 av Ladytron

[AnonymBruker]

Har du håp om at dette skal gi deg jobb?

Anonymkode: c1b92...7e7

Ja, jeg håper at dette vil føre meg ut i jobb. Jeg ser ikke for meg full jobb, men har et håp om 50%. Dette ligger 90 studiepoeng frem i tid, dvs. 3 år om jeg ikke klarer mer enn 15 studiepoeng hvert halvår, så mulig jeg bør gi opp prosjektet mitt før jeg har begynt...

Anonymkode: 4869d...9c0

[AnonymBruker]

Hvis dette er et studium på universitets-/høgskolenivå og du skal ta 15 studiepoeng i løpet av et halvt år, så bør du se for deg å jobbe ca dobbelt så mye som du nevner pr uke. Med noe konsentrasjonsvansker og varierende funksjonsnivå, så mener jeg 20 timers innsats pr uke bør være gjennomførbart før du bruker 16 000 kroner på kurset. Et annet alternativ vil være å sjekke ut hva som skjer om du ikke klarer å gjennomføre i vårsemesteret, vil de da la deg bruke et halvt år til uten å måtte betale mer?

OK. Jeg kan undersøke hvilke muligheter som finnes om jeg ser at jeg trenger mer tid. Det er et høgskolestudium.

Anonymkode: 4869d...9c0

[AnonymBruker]

Hva er alternativet da, altså hva gjør du dersom du ikke forsøker dette studiet?

 

Anonymkode: b66b2...18a

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg frosken, men har noen tanker om dette likevel 

Siden du skal ta 15 studiepoeng per semester tilsvarer det 50% av et vanlig fulltidsstudie. Jeg synes det høres litt lite ut å legge opp til 10 timer jobbing per uke. Hvis det er mulig for deg er mitt råd heller å prøve å studere ca. 50% av en normal arbeidsuke, det vil si ca. 18 timer. Det er flere grunner til at jeg tenker det. For eksempel skriver du at konsentrasjonen din ikke er så god, da er det greit å bevilge seg godt med tid for å slippe å få følelsen av at faget går for fort frem. En annen ting er at hvis du har god tid til å lære stoffet (og utnytter den bra) så blir du mer trygg på dine egne ferdigheter i forbindelse med hjemmeeksamen og obligatoriske oppgaver. Det å bevilge seg nok tid kan gjøre mye for å redusere stress og angst. Hvis du ser at ca. 18 timer studier i uken er unødvendig mye kan du jo eventuelt kutte ned på tidsbruken til faget underveis i studiet.

Det er godt mulig at du kommer deg gjennom faget med 10 studietimer i uken, men det høres veldig hektisk ut (for meg).

(Edit: I svaret mitt antar jeg at du ikke er i arbeid, slik at du faktisk har 18 timer i uken du kan bruke på studiene.)

Takk for et godt svar med mange kloke råd og tanker Jeg har god tid da jeg er 100% uføretrygdet. Må bare ha mat på bordet når kjæresten kommer hjem, så jeg har god tid.

Tror du/dere at studieteknikken vil bedres med litt tid? At jeg i begynnelsen bruker mer tid, men at det vil gå bedre etter hvert som jeg blir tryggere på meg selv om jeg ser at jeg mestrer dette.

Anonymkode: 4869d...9c0

[AnonymBruker]

Noen videre tanker i natten... Jeg har hele pensumlisten og den består av nye bøker jeg vil anta ikke byttes ut med det første, men det kan jeg jo undersøke med de om. Kanskje jeg nå dette halve året kan studere og se hvordan det går og ev. melde meg opp til studiet til høsten om jeg ser at jeg mestrer dette? Da kan jeg også se hvor mye jeg får til å studere og se hvordan konsentrasjonen blir på gode og tunge dager.

Jeg er utrolig takknemlig for deres råd. Dere får meg litt ned på bakken og realitetsorientert. Jeg kan ha en tendens til å bli litt for engasjert fordi dette interesserer meg slik og jeg får en "gledesrus" av tanken på å kanskje mestre noe slik at jeg blir litt for positiv og ser meg som mer ressurssterk enn hva jeg er.

Anonymkode: 4869d...9c0

[Gjest Ladytron]

Tror du/dere at studieteknikken vil bedres med litt tid? At jeg i begynnelsen bruker mer tid, men at det vil gå bedre etter hvert som jeg blir tryggere på meg selv om jeg ser at jeg mestrer dette.

Anonymkode: 4869d...9c0

Ja, studieteknikk er gjerne noe som bedrer seg med tiden. For min del brukte jeg unødvendig mye tid på å ta notater og understreke i bøkene i starten av studiene mine, men det klarte jeg heldigvis å slutte med etterhvert. Akkurat hvor mye tid du må bruke på studiet er også litt avhengig av hvilket ambisjonsnivå du har når det gjelder karakterer og hvor lett/vanskelig/interessant du synes lærestoffet er. Selv prøvde jeg å ha ca. 35 timer i uken som utgangspunkt når jeg studerte fulltid. Det ble en del prokrastinering innimellom, så i praksis jobbet jeg nok litt mindre, men jeg synes likevel det fungerte greit.
 
Jeg er enig med frosken i at det kan være lurt å sjekke med høyskolen om eksamen eventuelt kan utsettes, siden du har vært plaget med sykdom i forbindelse med studiene tidligere. Da har du en plan B. Samtidig så virker du veldig positiv og motivert, det har nok veldig mye å si for å lykkes denne gangen.

Noen videre tanker i natten... Jeg har hele pensumlisten og den består av nye bøker jeg vil anta ikke byttes ut med det første, men det kan jeg jo undersøke med de om. Kanskje jeg nå dette halve året kan studere og se hvordan det går og ev. melde meg opp til studiet til høsten om jeg ser at jeg mestrer dette? Da kan jeg også se hvor mye jeg får til å studere og se hvordan konsentrasjonen blir på gode og tunge dager.

Jeg er utrolig takknemlig for deres råd. Dere får meg litt ned på bakken og realitetsorientert. Jeg kan ha en tendens til å bli litt for engasjert fordi dette interesserer meg slik og jeg får en "gledesrus" av tanken på å kanskje mestre noe slik at jeg blir litt for positiv og ser meg som mer ressurssterk enn hva jeg er.

Anonymkode: 4869d...9c0

Det å ta et halvt år med selvstudier først kan også være et alternativ ja. Min eneste innvending der er at for noen kan det å ha en eksamensdato og å følge et strukturert opplegg (med forelesninger etc.) virke mer motiverende for å få ting gjort enn selvstudier. Jeg tror dette er veldig personavhengig, du må nesten vurdere selv hva som passer for deg.

Lykke til med valgene dine.

[AnonymBruker]

Hva er alternativet da, altså hva gjør du dersom du ikke forsøker dette studiet?

 

Anonymkode: b66b2...18a

(OBS... Overså denne...)

Alternativet er enkelt; fortsette min hverdag som uføretrygdet. Jeg har en aktiv hverdag med meningsfylte aktiviteter, men å kunne jobbe litt, bevise for meg selv at jeg har klart noe, er et flott og motiverende mål å strekke meg mot. Motivasjon skapes gjennom interesse og dette er et fagområde jeg interesserer meg for og et yrke jeg vet jeg vil trives godt med. Det har vært mitt ønske siden jeg gikk på ungdomsskolen. Heldigvis klarte jeg å gjennomføre allmennfag, men det var når jeg begynte med høyere utdanning at mine psykiske problemer slo meg i bakken. Jeg akter ikke å ligge nede. Jeg vil seire over meg selv og mine psykiske problemer. Jeg vil reise meg igjen. Som nevnt forventer jeg ikke av meg selv en 100% stilling, ikke i første omgang. Tiden vil vise. Litt svevende svar...

Anonymkode: 4869d...9c0

[AnonymBruker]

Akkurat hvor mye tid du må bruke på studiet er også litt avhengig av hvilket ambisjonsnivå du har når det gjelder karakterer og hvor lett/vanskelig/interessant du synes lærestoffet er.

På videregående krevde jeg av meg selv å få 5-ere og 6-ere i alle fag og dette var nok en del av min mestring av livet før de psykiske problemene hopet seg opp. Nå, med mer livserfaring, vet jeg at det ikke er verdens undergang om jeg ikke skulle få A eller B på eksamen. Faget er gjennomført og eksamen er bestått også med C. Faget er svært interessant og jeg synes det er enkelt å forstå da jeg har interessert meg for emnet siden ungdomsskolen. Selv om jeg ikke har noen kompetanse å vise til, er mange bøker lest og jeg har brukt mye tid til å lese på internett. Dette ser jeg allerede etter litt lesing at gjør faget lettere å ta til seg.

 

Det å ta et halvt år med selvstudier først kan også være et alternativ ja. Min eneste innvending der er at for noen kan det å ha en eksamensdato og å følge et strukturert opplegg (med forelesninger etc.) virke mer motiverende for å få ting gjort enn selvstudier. Jeg tror dette er veldig personavhengig, du må nesten vurdere selv hva som passer for deg.
Lykke til med valgene dine.

Jeg har bestemt meg for å ta et halvt år som "prøvestudent" og forsøke å utvikle en god studieteknikk for meg selv og mitt hode. Jeg vet at jeg er i stand til å opprettholde motivasjonen når jeg har det som mål å bli "ekte student" til høsten, om jeg ser det går. Dessuten, da risikerer jeg ikke 16.000 kr. om jeg ser det ikke går, noe jeg tror vil redusere stressaktoren så lenge jeg ikke kjenner meg selv som student. Kjæresten min foreslo også at jeg kunne høre om jeg f.eks. kunne få fjorårets obligatoriske oppgaver tilsendt, til å øve meg på.

Tusen takk for lykkeønskninger og gode råd å ta med seg på veien fremover!

Anonymkode: 4869d...9c0