Ekspertsvar Nhd , hva tenker psykologen ?

[Nicklusheletida]

Sønn svært syk på denne tiden i fjor. Diagnose immunsvikt siden fødselen. Fikk i fjor noe jeg mener var en tung depresjon inkl angst med paranoide vrangforestillinger. Startet opp med Cipralex gjennom fastlegen. Har blitt langt bedre. Startet opp hos Dps vinderen. Vært der bare få ganger og psykologen vil trappe ned Cipralex. Jeg kjenner at jeg nesten fikk pustebesvær da sønnen fortalte det. Hvorfor vil hun det ? Jeg orker snart ikke mer. Jeg har jobbet så hardt for å skaffe han hjelp på alle bauger og kanter og nå skal det rives ned ? Det som sto igjen som problemer nå var litt problemer med sosialangst bare og den kommer bare når han er fysisk sliten pga immunsvikten. Dette med immunsvikten skal han også få bedre oppfølging for nå. Der har overlegen på Rikshospitalet lovet meg for alt fungerte så fint da han tilhørte barnesvdeligen . Da var han frisk. Men hvorfor kutte ut Cipralex nå. Hva tenker hun på? Hvorfor sjanse med helsa? Er det lurt Nhd? Du har jo sagt at man skal bruke medisiner i 5 år minst hvis man har hatt en tung depresjon. Jeg forstår det hvis hun skal bytte medisin, men det er ikke hensikten i følge sønnen. Jeg får helt panikk jeg nå. Jeg orker ikke en ny runde med problemer. Den taushetsplikten er fryktelig slitsom . Har ingen hensikt å ringe spørre heller, så vet jo hvem som må slite med dette hvis dette går til helv...igjen. Hjelp! 

[frosken]

Jeg har ikke svar på spørsmålet ditt, men en kommentar til hvordan i praksis få diskutert med behandleren på Vindern. Be sønnen din om å få være med på en samtale med hans psykolog, si til ham at siden han i såpass stor grad fortsatt er avhengig av hjelp fra dere når ting blir vanskelig, så vil du også få være med på denne diskusjonen om medisiner før endelig avgjørelse tas.

[Madelenemie]

Sønn svært syk på denne tiden i fjor. Diagnose immunsvikt siden fødselen. Fikk i fjor noe jeg mener var en tung depresjon inkl angst med paranoide vrangforestillinger. Startet opp med Cipralex gjennom fastlegen. Har blitt langt bedre. Startet opp hos Dps vinderen. Vært der bare få ganger og psykologen vil trappe ned Cipralex. Jeg kjenner at jeg nesten fikk pustebesvær da sønnen fortalte det. Hvorfor vil hun det ? Jeg orker snart ikke mer. Jeg har jobbet så hardt for å skaffe han hjelp på alle bauger og kanter og nå skal det rives ned ? Det som sto igjen som problemer nå var litt problemer med sosialangst bare og den kommer bare når han er fysisk sliten pga immunsvikten. Dette med immunsvikten skal han også få bedre oppfølging for nå. Der har overlegen på Rikshospitalet lovet meg for alt fungerte så fint da han tilhørte barnesvdeligen . Da var han frisk. Men hvorfor kutte ut Cipralex nå. Hva tenker hun på? Hvorfor sjanse med helsa? Er det lurt Nhd? Du har jo sagt at man skal bruke medisiner i 5 år minst hvis man har hatt en tung depresjon. Jeg forstår det hvis hun skal bytte medisin, men det er ikke hensikten i følge sønnen. Jeg får helt panikk jeg nå. Jeg orker ikke en ny runde med problemer. Den taushetsplikten er fryktelig slitsom . Har ingen hensikt å ringe spørre heller, så vet jo hvem som må slite med dette hvis dette går til helv...igjen. Hjelp! 

Hei!

Håper du får svar.

Men vil bare si meg enig med hvor slitsom den taushetsplikten er...:-(

vi var heldige å treffe en psykiater som forstod oss foreldre, så en dag jeg var innom sa hun bare, "flott at du kom, nå kan vi to få snakket litt", hun ser jo at vårt barn er ganske avhengig av oss, og at mangelnde informasjon til hjemmet og oss som forsørgere rett og slett kan være katastrofalt. 

Ang medisiner er jeg veldig skeptisk...som du vet...men har ikke erfart så alvorlig psykisk sykdom som deg, så regner med du har sortert ut fordeler og ulemper. Håper det blir en ordning til det beste for sønnen din og deg.

 

 

[Nicklusheletida]

Ja, det var lurt Frosken  Tusen takk for svar. Skal høre med sønnen om han er villig til å ta meg med. Beklager manglende avsnitt, men bruker telefonen og det er litt uvant. Pc' n er kaputt. 

[Nicklusheletida]

Men jeg har likevel en kjempeutfordring. Hvordan skal jeg få sønnen til å forstå at han må fortsette med Cipralex frem til neste time? Han vil jo egentlig selv slutte og jeg er redd det er han selv som har påvirket det. Han husker åpenbart ikke hvor syk han var for 1 år siden. Hvis dette skal bli resultatet av å gå til Dps, så må han jo slutte der. Det var jeg som ville at han skulle gå dit også. Hensikten var at han skulle få hjelp og ikke at de skulle gjøre ugang. 

[Nicklusheletida]

Det kan være at det blir riktig å kutte Cipralex når vi har fått immunsvikten under kontroll slik den var da han tilhørte barneavdelingen. At dette har en sammenheng med hovedsykdommen hans begynner har blitt mer og mer tydelig, men nå skal han få hjelp for dette og jeg mener at å sjanse med Cipralexen på nåværende tidspunkt før vi får det andre under kontroll er fryktelig dumt. Hoff !!

[AnonymBruker]

Det kan være at det blir riktig å kutte Cipralex når vi har fått immunsvikten under kontroll slik den var da han tilhørte barneavdelingen. At dette har en sammenheng med hovedsykdommen hans begynner har blitt mer og mer tydelig, men nå skal han få hjelp for dette og jeg mener at å sjanse med Cipralexen på nåværende tidspunkt før vi får det andre under kontroll er fryktelig dumt. Hoff !!

Mange psykologer som ikke liker medisiner.

Anonymkode: 8b663...35d

[Nicklusheletida]

Mange psykologer som ikke liker medisiner.

Anonymkode: 8b663...35d

jeg aner ikke hva hun tenker på. I går fylte han ut et skjema med masse spørsmål, så hun er sikkert i full gang med å lete etter andre diagnoser nå. Det jeg har aller mest lyst til er å skrive samme Mail både til henne og legen på Riksen og så noe av det samme som jeg sier her og ber de samarbeide, men da virker jeg sikkert veldig kontrollerende. Jeg skulle ønske de kunne samarbeide og ikke surre på hver sin kant og ikke vite hva den andre holder på med . 

Endret 12. desember 2015 av Nicklusheletida

[motorPrøysen]

Å avslutte behandling med antidepressiva for førstegangs depresjon etter ett år er helt vanlig så fremt det ikke lenger er tegn på depresjon. Behandler kan gi råd og informere, men beslutningen ligger jo til syvende og sist hos sønnen din (jeg antar at han er myndig og at du ikke er vergen hans).

Jeg skjønner at du er engstelig for nedtrapping siden du opplever at Cipralex virker så bra, men det er lite annet du kan — og etter min mening bør — gjøre enn å si nettopp dette til sønnen din. Jeg regner med sønnen sin også har gjort seg sine vurderinger om dette og har konkrete grunner for å ville slutte. Kan dere diskutere dette på en åpen og grei måte? Hvis ikke er kanskje det stedet å begynne.

Nedtrappingen av Cipralex kan skje trinnvis og over lang tid (måneder) hvis man er redd for at en underliggende depresjon fortsatt er der. F.eks. kan han trappe ned til 5 mg og stå på det et par måneder for å se om noe endrer seg.

[Nicklusheletida]

Vi kan diskutere det når er i fin form til å diskutere. Hvis han er sliten og trøtt pga immunsvikten, kan vi ikke diskutere. Da vil han ha fred naturlig nok. Sønnen er ikke alltid frisk nok til å orke å ta tak i situasjonen sin og forstå sitt eget beste dessverre. Hvis det er stund siden han han har tatt sprøyta si, blir han så sliten at han ikke orker å sette i gang med å ta sprøyta si heller. Det er jo litt arbeid med det. Forstår du? Han er ikke helt der at han orker å ta vare på seg selv alltid hvis han allerede har utsatt den for lenge. Det blir en vond sirkel.  Jeg vet jeg kan virke kontrollerende, men det er jo ikke helt uten grunn heller da. Om han havner der han var i fjor, så er det jo noe som går ut over hele familien. Da er det jeg som må møte fullstendig utslitt på jobb. Når han nylig har tatt sprøyta og er i fin form, så er jo han en helt annen gutt. Men han sliter med ørene , eksem og infeksjoner nå og det er fordi at immunsvikten ikke er under kontroll, slik den var da han gikk på barnesvdeligen og jeg også hadde kontroll på hva som foregikk. Men Cipralexen er til hjelp den også. Det har vi jo nå sett i løpet av dette året. Det gikk ikke bra da han tidligere prøvde å kutte ut. Det lille som er igjen av psykiske problemer nå er litt sosislangst når han er fysisk sliten. Vi er begge to enige om at dette er kun når han er fysisk sliten . Da anstrenger han seg så veldig for å se frisk og normal ut , mens han egentlig helst bare vil være for seg selv å sove og få fred fra andre. 

Endret 12. desember 2015 av Nicklusheletida

[AnonymBruker]

jeg aner ikke hva hun tenker på. I går fylte han ut et skjema med masse spørsmål, så hun er sikkert i full gang med å lete etter andre diagnoser nå. Det jeg har aller mest lyst til er å skrive samme Mail både til henne og legen på Riksen og så noe av det samme som jeg sier her og ber de samarbeide, men da virker jeg sikkert veldig kontrollerende. Jeg skulle ønske de kunne samarbeide og ikke surre på hver sin kant og ikke vite hva den andre holder på med . 

Det er alt for mange små-konger som sitter på hver sin haug og ikke snakker sammen innen helsevesenet.

Anonymkode: 95156...8b8

[frosken]

Vi kan diskutere det når er i fin form til å diskutere. Hvis han er sliten og trøtt pga immunsvikten, kan vi ikke diskutere. Da vil han ha fred naturlig nok. Sønnen er ikke alltid frisk nok til å orke å ta tak i situasjonen sin og forstå sitt eget beste dessverre. Hvis det er stund siden han han har tatt sprøyta si, blir han så sliten at han ikke orker å sette i gang med å ta sprøyta si heller. Det er jo litt arbeid med det. Forstår du? Han er ikke helt der at han orker å ta vare på seg selv alltid hvis han allerede har utsatt den for lenge. Det blir en vond sirkel.  Jeg vet jeg kan virke kontrollerende, men det er jo ikke helt uten grunn heller da. Om han havner der han var i fjor, så er det jo noe som går ut over hele familien. Da er det jeg som må møte fullstendig utslitt på jobb. Når han nylig har tatt sprøyta og er i fin form, så er jo han en helt annen gutt. Men han sliter med ørene , eksem og infeksjoner nå og det er fordi at immunsvikten ikke er under kontroll, slik den var da han gikk på barnesvdeligen og jeg også hadde kontroll på hva som foregikk. Men Cipralexen er til hjelp den også. Det har vi jo nå sett i løpet av dette året. Det gikk ikke bra da han tidligere prøvde å kutte ut. Det lille som er igjen av psykiske problemer nå er litt sosislangst når han er fysisk sliten. Vi er begge to enige om at dette er kun når han er fysisk sliten . Da anstrenger han seg så veldig for å se frisk og normal ut , mens han egentlig helst bare vil være for seg selv å sove og få fred fra andre.

Hvordan går det med ham generelt sett for tiden? Fungerer han i jobb/utdannelse?

Jeg skjønner at du gjerne vil at de skal se immunsvikten og psykiske vansker i sammenheng. Jeg synes allikevel du må være litt forsiktig med å påta deg å vite "med sikkerhet" hva som er korrekt behandling for hans psykiske vansker. Som du jo vet, så er alle innspill du får her inne basert på dine beskrivelser - og ikke på din sønns egne - og jeg synes ikke det er opplagt at NHD har bedre forutsetninger enn Vindern dps når det gjelder hva som er optimal behandling, NHD har jo tross alt ikke truffet din sønn. Vanligvis vil det være konstruktivt at dps utreder ordentlig.

Jeg synes fortsatt at det ville ha vært lurt med en fellessamtale mellom deg, din sønn og behandler på dps - da kan du fremlegge dine synspunkter, og kanskje vil du da lettere kunne la dem stå for videre behandling uten at du blir skeptisk. Det er jo slik at også dps er avhengig av mest mulig fullstendig informasjon for å kunne gjøre gode vurderinger, og det er ikke sikkert at sønnen din forteller "hele" historien.

[Nicklusheletida]

Jeg håper ikke du tror at jeg er i mot utredning. Det er jeg ikke. Det er jo jeg selv som har satt i gang dette. Jeg blir bare veldig redd for hva som kan skje hvis han kutter Cipralex. Neida, jeg er ikke sikker på noe som helst, men ting begynner å bli klarere. Det gjør det. Et samarbeid mellom de tenker jeg hadde vært fint for å finne ut hva som er hva. Det er jo ikke jeg som skal finne ut det. Jeg er bare den nærmeste observatøren og så hører jeg selvsagt på hva sønnen selv sier også. Jeg ser dessuten at det han sier er riktig. Det går greit med han og ha skal flytte for seg selv nå. 

[AnonymBruker]

Cipralex er et antidepressiva, og hjelper ikke mot paranoide vrangforestillinger (som er mer i psykose-spekteret). Det er ikke sikkert det skjer så mye om dette trappes ned. Er selvsagt risiko for depresjon, men det er også en risiko for at han står på Cipralex unødig. Kan tenke meg at psykologen vil trappe ned Cipralex for å kunne gjøre en skikkelig utredning. Det er vanskelig når man er medisinert. Dessuten bør en depresjon behandles med samtaleterapi (eventuelt i tillegg til medisiner), ikke bare medisiner alene. Men det beste er jo å snakke med psykologen om dette.

Anonymkode: e663d...738

[Nicklusheletida]

Cipralex  hjelper mot  depresjon . Dette var en depresjon som var inkludert angst i følge fastlegen. Det er bare kort tid siden han forsøkte å slutte og det gikk ikke bra. Skal få han til å vente til etter jul i hvert fall. Hyggelig om han holder seg frisk nå i jula 😌

[AnonymBruker]

Cipralex  hjelper mot  depresjon . Dette var en depresjon som var inkludert angst i følge fastlegen. Det er bare kort tid siden han forsøkte å slutte og det gikk ikke bra. Skal få han til å vente til etter jul i hvert fall. Hyggelig om han holder seg frisk nå i jula 😌

Du bør lese Anonym over her sitt svar en gang til, det er et viktig poeng der. Du sier at fastleges diagnose var depresjon og angst med paranoide vrangforestillinger, og du utrykker redsel for at han skal bli som i fjor høst dersom han kutter ut Cipralex. Siden Cipralex er et antidepresiva har denne medisinen ikke påvirket sin sønns paranoia/vrangforestillinger, kun depresjonen. Det å kutte Cipralex vil derfor heller ikke øke faren for ny episode med paranoia/vrangforestillinger, men dersom han fremdeles har en grunnleggende depresjon vil denne kunne bli værre om han slutter. Dersom det viser seg at han fremdeles er deprimert er det imidlertid uproblematisk å begynne på Cipralex igjen etter et opphold. Jeg tenker ellers som Anonym at medisinkutten nok har sammenheng med den forestående utredningen.

Anonymkode: 95320...459

[Nicklusheletida]

Så Cipralex har ikke påvirket min sønn paranoia. Neivel? Da lurer jeg veldig på hvorfor dette forsvant gradvis sammen med både angsten og paranoiaen. Jeg har ikke greie på sette. Det skal jeg ærlig innrømme, men han går i hvert fall ikke på andre medisiner, ( bortsett fra mot immunsvikten da) , så da klarer ikke jeg å finne andre årsaker enn Cipralexen . Har du noen forklaring anonym? Har du også noen forklaringen på hvorfor han ble mer paranoid da han sluttet en periode? Det finnes jo ingen annen forklaring

[Nicklusheletida]

En annen forklaring kan være at det går opp og ned med immunsvikten. Det kan jo hende. Blir litt forvirret sv dette, men jeg er redd for å ta sjanser når noe ser ut til å virke. 

[AnonymBruker]

Så Cipralex har ikke påvirket min sønn paranoia. Neivel? Da lurer jeg veldig på hvorfor dette forsvant gradvis sammen med både angsten og paranoiaen. Jeg har ikke greie på sette. Det skal jeg ærlig innrømme, men han går i hvert fall ikke på andre medisiner, ( bortsett fra mot immunsvikten da) , så da klarer ikke jeg å finne andre årsaker enn Cipralexen . Har du noen forklaring anonym? Har du også noen forklaringen på hvorfor han ble mer paranoid da han sluttet en periode? Det finnes jo ingen annen forklaring

Du trenger ikke svare så syrlig selv om du er uenig - folk svarer deg tross alt etter beste evne her, ikke for å være ekle.

Jeg syns du skal google Cipralex mot paranoia og/eller Cipralex mot vrangforestillinger. Du finner mange svar og artikler, inkl svar fra NHD, feks dette http://forum.doktoronline.no/topic/305158-paranoid-personlighetsforstyrrelse-og-cipralex/ eller dette http://forum.doktoronline.no/topic/343712-nhd-altern-til-cipralex-mot-paranoid-angst/. Som du ser sier han at Cipralex ikke er riktig for å behandle paranoia og vrangforestillinger, han anbefaler antipsykotika (som jeg har forstått at din sønn ikke har hatt).

Jeg ville ikke bli overrasket om at hans paranoia påvirkes av den generelle tilstanden, dvs når depresjonen er sterk og immunsvikten det samme er det lettere vilkår for både angst, paranoia og vrangforestillinger.

Anonymkode: 95320...459

[Nicklusheletida]

Det var ikke meningen å være syrlig. Det beklager, da det var absolutt ikke hensikten. Men det er mye positivt som har skjedd dette året. Han jobber, han leser fysikk og han skal flytte for seg selv etter jul. Riktignok er han ikke helt tilbake der han var før alt stater i fjor, men han var på god vei og jeg håper det vil fortsette selvfølgelig. Immunsvikten blir tatt tak i nå og jeg tror du har rett i at det har en sammenheng og da trenger han ikke Cipralex. Er bare så urolig redd for å ta noen sjanser, men skal prøve å få klarhet i det.