Ekspertsvar Truer med selvmord

[AnonymBruker]

Kinkig situasjon

Jeg føler jeg er i en «umulig» situasjon. En mann som jeg ble kjent med i fjor vil ikke gi slipp på meg. Han sender meg stadig meldinger og vil treffe meg, og kjærligheten for meg blir visst bare sterkere og sterkere. Ifølge han er jeg helt fantastisk og drømmekvinnen hans. Jeg har prøvd å avvise han, men det er så vanskelig. Han er sykmeldt på grunn av depresjon og selvmordstanker, og går til behandling for dette. Han sier jeg er det han lever for, og at uten meg er det ingen grunn til å leve. Hva skal jeg gjøre???? Føler han presser meg. Det ene øyeblikket sender han lange meldinger om hvor fantastisk jeg er, og i det neste øyeblikket skriver han f*k my life!!! Han bor i nærheten av der jeg jobber, og dukker ofte opp utenfor for å få et glimt av meg. Han kjører forbi huset mitt om natta også. Han presser veldig på for at jeg skal komme hjem til han for «en siste gang». Jeg prøver å hjelpe han når han er nedfor, og har lyttet til hans problemer. Men jeg synes det er så vanskelig å forholde meg til han! Jeg er gift, så dette foregår i det skjulte. Kjempevanskelig. Jeg har sagt at jeg ikke går fra mannen min for han, og at jeg har tatt et valg.

Han er en flott mann som har opplevd mye vondt, som mobbing i oppveksten og mishandling, både psykisk og fysisk av ekskona. Han har tatt utdanning i voksen alder, men mestret veldig dårlig vurderingssituasjonene og kom seg så vidt gjennom. Han har en sterk følelse av ikke å få til noe eller være verdt noe. Da han fikk seg fast jobb, ble han sykmeldt etter noen måneder først fordi han brakk foten, og deretter fordi han ikke følte han mestret jobben. Sykmeldingsperioden hans har dermed vart i ett år, han får ikke lenger sykepenger. Han befinner seg helt på bunnen og ser ingen lyspunkter, bortsett fra meg og datteren (student). Han sliter med søvnproblemer og har mange søvnløse netter der han sitter oppe og tenker.

Har skikkelig skyldfølelse for at jeg ikke kan hjelpe han og at jeg ikke går fra mannen min for å være sammen med han. Han sier det er det eneste som vil hjelpe han ut av depresjonen. Jeg er redd for at han kan begå selvmord. Han virker ganske ustabil til tider selv om han får oppfølging av helsevesenet, både av lege, psykolog og psykiater, og han har også fått antidepressiva. Disse har han sluttet med på grunn av manglende effekt.

Han klamrer seg til meg, og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Jeg er liksom det eneste positive i livet hans. Nå insisterer han på at vi skal møtes for «en siste gang» og for at han vil snakke med meg. Hvis jeg nekter han dette, er jeg redd for hva han vil finne på. 

Anonymkode: 68450...929

[ISW]

Hvis han tar livet sitt (som er statistisk usannsynlig) så er det ikke din skyld. Det er dessverre ganske vanlig at noen truer med å ta livet sitt i sånne situasjoner. Da er det ikke et rop om hjelp, men manipulering.

Jeg tror ikke det hjelper noe at han ser deg en siste gang. Det er, i mangel av et bedre ord, brannslukking. Om tre dager dukker sikkert samme spørsmål opp igjen, og da ser han også at truslene hans har virket.

At han gjør som man gjør (forfølger deg, etc.) nærmer seg jo ren galskap. 

Han trenger nok hjelp, men det er ikke du som skal bidra med denne hjelpen. 

[XbellaX]

Kinkig situasjon

 

Jeg føler jeg er i en «umulig» situasjon. En mann som jeg ble kjent med i fjor vil ikke gi slipp på meg. Han sender meg stadig meldinger og vil treffe meg, og kjærligheten for meg blir visst bare sterkere og sterkere. Ifølge han er jeg helt fantastisk og drømmekvinnen hans. Jeg har prøvd å avvise han, men det er så vanskelig. Han er sykmeldt på grunn av depresjon og selvmordstanker, og går til behandling for dette. Han sier jeg er det han lever for, og at uten meg er det ingen grunn til å leve. Hva skal jeg gjøre???? Føler han presser meg. Det ene øyeblikket sender han lange meldinger om hvor fantastisk jeg er, og i det neste øyeblikket skriver han f*k my life!!! Han bor i nærheten av der jeg jobber, og dukker ofte opp utenfor for å få et glimt av meg. Han kjører forbi huset mitt om natta også. Han presser veldig på for at jeg skal komme hjem til han for «en siste gang». Jeg prøver å hjelpe han når han er nedfor, og har lyttet til hans problemer. Men jeg synes det er så vanskelig å forholde meg til han! Jeg er gift, så dette foregår i det skjulte. Kjempevanskelig. Jeg har sagt at jeg ikke går fra mannen min for han, og at jeg har tatt et valg.

 

Han er en flott mann som har opplevd mye vondt, som mobbing i oppveksten og mishandling, både psykisk og fysisk av ekskona. Han har tatt utdanning i voksen alder, men mestret veldig dårlig vurderingssituasjonene og kom seg så vidt gjennom. Han har en sterk følelse av ikke å få til noe eller være verdt noe. Da han fikk seg fast jobb, ble han sykmeldt etter noen måneder først fordi han brakk foten, og deretter fordi han ikke følte han mestret jobben. Sykmeldingsperioden hans har dermed vart i ett år, han får ikke lenger sykepenger. Han befinner seg helt på bunnen og ser ingen lyspunkter, bortsett fra meg og datteren (student). Han sliter med søvnproblemer og har mange søvnløse netter der han sitter oppe og tenker.

 

Har skikkelig skyldfølelse for at jeg ikke kan hjelpe han og at jeg ikke går fra mannen min for å være sammen med han. Han sier det er det eneste som vil hjelpe han ut av depresjonen. Jeg er redd for at han kan begå selvmord. Han virker ganske ustabil til tider selv om han får oppfølging av helsevesenet, både av lege, psykolog og psykiater, og han har også fått antidepressiva. Disse har han sluttet med på grunn av manglende effekt.

 

Han klamrer seg til meg, og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Jeg er liksom det eneste positive i livet hans. Nå insisterer han på at vi skal møtes for «en siste gang» og for at han vil snakke med meg. Hvis jeg nekter han dette, er jeg redd for hva han vil finne på. 

 

Anonymkode: 68450...929

 

Du bør si mye av det du skriver her. Du kan utmerket godt si at når han ordlegger seg på den måten ( snakkes "en siste gang"/ det eneste som kan hjelpe ham er at du forlater mannen din osv) føler du det vanskelig fordi du opplever han legger sitt liv i dine hender, at det er du som skal bestemme hans skjebne. Videre at du ser han har det vondt men oppmuntre ham til å være åpen i behandling om hva han går igjennom. Stå fast på det du har sagt tidligere, at du ikke ønsker et forhold med ham og vær tydelig på dette når du kommuniserer. Ikke la deg bevege av hans reaksjoner, forsøk å opptre rolig men bestemt og ryddig. 

Jeg synes i samme sleng du skal unngå å "lytte til hans problemer", du skal oppmuntre ham til å søke hjelp og stå fast på dette. Gjør deg mer utilgjengelig uten at du er direkte avvisende, eks. ikke svar på meldinger umiddelbart, vent -og svar ryddig når du gjør det.

Endret 12. desember 2015 av XbellaX

[frosken]

Kinkig situasjon

 

Jeg føler jeg er i en «umulig» situasjon. En mann som jeg ble kjent med i fjor vil ikke gi slipp på meg. Han sender meg stadig meldinger og vil treffe meg, og kjærligheten for meg blir visst bare sterkere og sterkere. Ifølge han er jeg helt fantastisk og drømmekvinnen hans. Jeg har prøvd å avvise han, men det er så vanskelig. Han er sykmeldt på grunn av depresjon og selvmordstanker, og går til behandling for dette. Han sier jeg er det han lever for, og at uten meg er det ingen grunn til å leve. Hva skal jeg gjøre???? Føler han presser meg. Det ene øyeblikket sender han lange meldinger om hvor fantastisk jeg er, og i det neste øyeblikket skriver han f*k my life!!! Han bor i nærheten av der jeg jobber, og dukker ofte opp utenfor for å få et glimt av meg. Han kjører forbi huset mitt om natta også. Han presser veldig på for at jeg skal komme hjem til han for «en siste gang». Jeg prøver å hjelpe han når han er nedfor, og har lyttet til hans problemer. Men jeg synes det er så vanskelig å forholde meg til han! Jeg er gift, så dette foregår i det skjulte. Kjempevanskelig. Jeg har sagt at jeg ikke går fra mannen min for han, og at jeg har tatt et valg.

 

Han er en flott mann som har opplevd mye vondt, som mobbing i oppveksten og mishandling, både psykisk og fysisk av ekskona. Han har tatt utdanning i voksen alder, men mestret veldig dårlig vurderingssituasjonene og kom seg så vidt gjennom. Han har en sterk følelse av ikke å få til noe eller være verdt noe. Da han fikk seg fast jobb, ble han sykmeldt etter noen måneder først fordi han brakk foten, og deretter fordi han ikke følte han mestret jobben. Sykmeldingsperioden hans har dermed vart i ett år, han får ikke lenger sykepenger. Han befinner seg helt på bunnen og ser ingen lyspunkter, bortsett fra meg og datteren (student). Han sliter med søvnproblemer og har mange søvnløse netter der han sitter oppe og tenker.

 

Har skikkelig skyldfølelse for at jeg ikke kan hjelpe han og at jeg ikke går fra mannen min for å være sammen med han. Han sier det er det eneste som vil hjelpe han ut av depresjonen. Jeg er redd for at han kan begå selvmord. Han virker ganske ustabil til tider selv om han får oppfølging av helsevesenet, både av lege, psykolog og psykiater, og han har også fått antidepressiva. Disse har han sluttet med på grunn av manglende effekt.

 

Han klamrer seg til meg, og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Jeg er liksom det eneste positive i livet hans. Nå insisterer han på at vi skal møtes for «en siste gang» og for at han vil snakke med meg. Hvis jeg nekter han dette, er jeg redd for hva han vil finne på.

 

Anonymkode: 68450...929

Jeg tenker omtrent som xbellax om dette. Snakk åpent med ham om din frykt for at han skal ta livet av seg, men presiser samtidig at du ikke kan hjelpe ham videre i sitt liv. Oppfordr ham til å bruke hjelpeapparatet best mulig. Si at du synes det er trist at han har det så vanskelig, men at du mener det beste nå er at dere ikke har kontakt. Vær tydelig på at du ikke har tenkt å gå fra din ektefelle.

Hovedbudskapet kan kanskje være at du får sagt at du mener han trenger hjelp med sine vanskelige følelser, men at du ikke er den personen som kan eller vil hjelpe ham i tiden som kommer.

[Gjest Gargamel]

Jeg tror du har blitt en utopi han klamrer seg til. Kanskje en flukt fra de virkelige problemene.

Jeg tror hele opplegget beror på at han føler han har en fot innenfor døra hos deg. Hvis du sier at du ikke er det minste tiltrukket av ham som mann tenker jeg han kanskje blir mer realitetsorientert. Det er brutalt, men alt som er mer ullent enn en klar beskjed vil bare gi næring til fantasiene hans.

[AnonymBruker]

Neste gang han dukker opp og/eller truer med selvmord, så ville jeg ringt politiet og forklart at en mann stalker deg og truer med å ta livet sitt. Da tar du både hans selvmordstrusler på alvor og du beskytter deg selv. Om han egentlig ikke mener det, vil han i alle fall få seg en oppvekker (og kanskje tenke seg om før han truer med selvmord igjen). Og mener han det er det jo politiet og helsevesenet som kan takle det best. 

Jeg ville også søkt om besøksforbud. Ta vare på alle sms og alt skriftlig som bevis. Gi han null respons,mfor det vil bare få han til å fortsette.

Forøvrig har du null ansvar for om han tar livet av seg, det er fullt og helt hans ansvar. Det er utrolig umodent og empatiløst av han å overlate ansvaret for hans liv i dine hender. Han spiller på skyldfølelsen og ansvarsfølelsen din. 

Anonymkode: 2063a...99d

[Retro2014]

Jeg har snakket med han om dette tidligere og gjort det klart at jeg ikke vil ha et forhold med han og at jeg ikke kan hjelpe han. Jeg har også prøvd å kutte all kontakt og si at han ikke bør sende flere meldinger, men da ber han så tynt om ikke vi kan ha litt kontakt innimellom, at jeg er det eneste som holder han oppe og at han vil vente på meg så lenge det er nødvendig. Den senere tida har han også begynt å drikke og sitter alene og drikker på dagtid. Det siste nå er at det er noe han vil snakke med meg om som er veldig viktig, men han vil ikke si hva det er, bortsett fra at det ikke vil ødelegge for meg. 

Jeg merker når jeg leser det jeg skriver at det høres helt fjernt ut alt sammen, og at han har store problemer. Jeg har spurt om han har snakket med psykologen om meg, men det har han visst ikke. 

Endret 13. desember 2015 av Retro2014

[AnonymBruker]

Jeg har snakket med han om dette tidligere og gjort det klart at jeg ikke vil ha et forhold med han og at jeg ikke kan hjelpe han. Jeg har også prøvd å kutte all kontakt og si at han ikke bør sende flere meldinger, men da ber han så tynt om ikke vi kan ha litt kontakt innimellom, at jeg er det eneste som holder han oppe og at han vil vente på meg så lenge det er nødvendig. Den senere tida har han også begynt å drikke og sitter alene og drikker på dagtid. Det siste nå er at det er noe han vil snakke med meg om som er veldig viktig, men han vil ikke si hva det er, bortsett fra at det ikke vil ødelegge for meg. 

Jeg merker når jeg leser det jeg skriver at det høres helt fjernt ut alt sammen, og at han har store problemer. Jeg har spurt om han har snakket med psykologen om meg, men det har han visst ikke. 

Rus og stalking er en farlig kombinasjon for den som er utsatt for forfølgelsene. Det kan bli farlig. Særlig når psykologen tydeligvis ikke er informert om atferden. Om du vet hvor han får behandling, kan du jo gjøre dem oppmerksomme på dette. Du burde slutte å svare han og informere om at videre trusler vil bli anmeldt. Om du svarer på hans stadige henvendelser så oppmuntrer du ham til å fortsette. Og det vil du vel ikke?

Anonymkode: 2063a...99d

[XbellaX]

Jeg har snakket med han om dette tidligere og gjort det klart at jeg ikke vil ha et forhold med han og at jeg ikke kan hjelpe han. Jeg har også prøvd å kutte all kontakt og si at han ikke bør sende flere meldinger, men da ber han så tynt om ikke vi kan ha litt kontakt innimellom, at jeg er det eneste som holder han oppe og at han vil vente på meg så lenge det er nødvendig. Den senere tida har han også begynt å drikke og sitter alene og drikker på dagtid. Det siste nå er at det er noe han vil snakke med meg om som er veldig viktig, men han vil ikke si hva det er, bortsett fra at det ikke vil ødelegge for meg. 

Jeg merker når jeg leser det jeg skriver at det høres helt fjernt ut alt sammen, og at han har store problemer. Jeg har spurt om han har snakket med psykologen om meg, men det har han visst ikke. 

Jeg føler behovet for å si at jeg ikke tolker dette som stalking slik det gjøres over, jeg tolker dette til å være en mann i dyp fortvilelse. Selv om dette er en ubehagelig og trist situasjon gjør du lurt i å ikke involvere deg videre.

Det beste du kan gjøre, for dere begge, er å stå fast på det du har sagt tidligere og ikke lokkes til det ene eller andre. Du har ikke et ansvar for hans liv, la han ta de valgene han selv ønsker.  Vær tydelig på at du opplever deg hjelpeløs og ukomfortabel med å være den eneste (tilsynelatende) som vet om hans situasjon og at det er vondt å bære dersom han skulle ta livet sitt. Igjen oppmuntre ham til å søke hjelp og trekk deg fullstendig bort fra den "reddende engel" -rollen. 

 

[AnonymBruker]

Advarsel: veldig kritisk svar til deg! Men det er godt ment altså. Du gjør selvfølgelig dine valg og vet mer om situasjonen enn meg, og jeg skal ikke dømme deg uansett.

Hvorfor gjør du dette i det skjulte? Hvorfor vurderer du å gå fra mannen din?

Greia du har her høres ut som en situasjon hvor du får følelsen av å være fantastisk og forgudet samtidig som du føler deg som en reddende engel og omsorgsperson for en som trenger deg og får deg til å føle deg ønsket, skattet, vakker og uunnværlig.

Med andre ord - dette er bare klister. Kom deg vekk før han drar deg enda mer ned. Snakk med mannen din, eller gå fra ham hvis du egentlig ikke vil være med ham, gjør dette på ordentlig. Jeg skal vedde MYE på at du IKKE er den første han prøver disse triksene på. Ja, det er deilig å føle seg god, snill, fantastisk, uunnværlig, forgudet, men når prisen er et liv i helvete, er det ikke verdt det. Spor opp et par av hans ekser og de vil fortelle deg hvordan historien "du og han" vil ende - hvis du ikke kommer deg unna.

Det er IKKE din feil hvis han skulle finne på noe dumt - da er han syk og ond! Det blir heller ikke lettere å bryte opp jo lengre ned i dritten hans du har gravd deg.

Anonymkode: 2d718...072

[swingstang]

Er ikke dette noe som likner på det som kalles overføringer. Dytter sine følelser over på deg slik at du føler de følelsene han selv skal ha og han dytter på deg en skyldfølelse?

[Inner self]

Han høres jo litt manipulerende ut da... Setter deg i en vanskelig situasjon... Om han bare er umoden, eller om han bevist manipulerer vet jeg ikke, men du bør si det til han, att han setter deg i en svært vanskelig situasjon, og att du ikke kan være hans reddende engel, da du faktisk har andre forpliktelser...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her er det bare å holde seg hard og ikke respondere på ønske om kontakt. Selvmord er alltid KUN selvmorderens valg og ansvar. Du blir manipulert.

[Retro2014]

Takk for svar.