Utsatt for omsorgssvikt, best vurdering?

[AnonymBruker]

Hvor får man den beste hjelpen når man har vært utsatt for passiv psykisk mishandling/omsorgssvikt? Jeg ønsker ny utredning og vil gjerne komme til en ekspert. 

Dere som har vært utsatt for det samme, hvordan lever dere med dette? Hvor får dere hjelp? Hva er de største problemene i hverdagen?

Anonymkode: 007ea...0c2

[AnonymBruker]

Beklager det. 

Jeg mener omsorgssvikt i form av at man kanskje har fått alt man trenger av mat, klær og det materielle, men har manglet kjærlighet, speiling og "sosial omsorg". Man har en dårlig tilknytning til omsorgsgivere. Altså, jeg tenker ikke på de som har opplevd misbruk iform av vold eller sexuelle overgrep, men de som ikke har blitt sett av omsorgsgivere eller andre (bhg, skole, barnevern/insituasjoner o.l). Det trenger ikke nødvendigvis ikke være psykisk midhandling i form av negativt tilsnakk, men rett og slett at man har blitt neglisjert. Man er der, men har ingen betydning (annet enn en utgiftspost i matbudsjettet).

Er det flere som har denne opplevelsen i barndommen? Har dere opplevd i problemer i ettertid? Hvilke? Grad av sosial fungering i dag? Hvilken hjelp har fungert? Hvor får man den beste hjelpen? Hvilken type terapi/medisinering anbefales?

Anonymkode: 007ea...0c2

[Joanas]

Jeg har opplevd omsorgssvikt, manglende sosial omsorg/speiling og tilknytningsproblematikk. Det har gitt meg mye "vondt" i voksen alder, så hvis du er yngre....ta tak i det nå !  

Hva slags hjelp du trenger det avhenger av hva du trenger hjelp til, der er vi alle forskjellige, med forskjellig reaksjon.

[AnonymBruker]

Kan en som har opplevd alle de tingene du ramser opp svare, eller er du ute etter kun det ene? 

Anonymkode: 61d16...e83

[AnonymBruker]

Klart alle kan svare 😊 Jeg hører gjerne på flere innspill og erfaringer.

Mitt største problem er at jeg ikke forstår sosiale koder eller mennesker. Jeg misforstår ofte. Jeg har heller ikke noen følelse av å ha verdi og sliter derfor i parforhold. Jeg leter ubevisst etter omsprgspersoner, tror jeg.

Jeg ser nå at jeg ofte prøver å fremstille meg selv som "normal" i behandlingssituasjon og må ha klart det ganske godt, siden ingen har klart å avdekke meg. Jeg fortsetter late-som-alt-er-bra-leken som jeg har holdt på med siden jeg var barn. 

Jeg vet ikke hva jeg trenger av behandling, og nå spør jo behandlerne hva jeg ønsker. Det er de som er fagfolkene. Jeg forstår ikke hvorfor de ikke kommer med en anbefaling. Jeg føler jeg må lete i en jungel og bestille en behandling jeg ønsker. Men jeg vet jo ikke hva som virker eller hvilken diagnose de vil sette. Jeg har blitt sendt fra den ene til den andre av helsepersonell og er nå oppe i syv ulike personer med varierende bakgrunn, bare i år. Når ingen av dem finner ut av meg, hvordan kan da jeg vite hva som er riktig? Jeg er så fortvilet og har det ikke bra.

Anonymkode: 007ea...0c2

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd omsorgssvikt, manglende sosial omsorg/speiling og tilknytningsproblematikk. Det har gitt meg mye "vondt" i voksen alder, så hvis du er yngre....ta tak i det nå !  

Hva slags hjelp du trenger det avhenger av hva du trenger hjelp til, der er vi alle forskjellige, med forskjellig reaksjon.

Jeg skal (har prøvd lenge) ta tak i det, men vet ikke helt hvordan jeg skal få frem hva som er vondt og vanskelig. Ting som er normalt for meg er helt feil for andre (de fleste, har jeg inntrykk av). Dette gjelder det sosiale. Når går det ut over jobb og ekteskap, og jeg føler livet rakner. Jeg har prøvd å få hjelp helt fra jeg håndterte jobb og livet greit, men da var jeg for "frisk" til å få hjelp. Jeg er så lei meg for at jeg må være et veak før jeg skal få noe hjelp. Jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut. Håpet og orken forsvinner måned for måned.

Hvordan og hva slags hjelp fikk du?

Anonymkode: 007ea...0c2

[AnonymBruker]

Jobb med deg selv, gå dypt inn i deg selv; hva opplever du som problematisk? Hva gir deg mye angst? Hva unngår du? Hvordan reagerer du på ting? Hva er ikke hensiktsmessig?

Kjemi med behandler er viktig for oss som har opplevd traumer.    En spesialist kan gå dypere inn i problemene og løse konflikter og låse deg opp. 

Vær aktiv i timene, ta hovedansvaret selv ved å være aktiv - presenter problemene dine for behandler og diskuter dem med han/henne. 

Hvis du er usikker på sosiale koder osv, vil jeg anbefale gruppeterapi i kombo med individuell terapi.

En behandler kan bruke forskjellige teknikker på samme pasient, her finnes det ikke fasitsvar eller oppskrift. Dere skal sammen løse dine problemer, behandler skal veilede deg og du skal gjøre jobben. 

Jeg har hatt god nytte av terapi, og vi har ikke hatt fokus på diagnoser men det jeg sliter med. 

 

Anonymkode: 61d16...e83

[AnonymBruker]

Så man kan kalle dette traumer? Jeg skal til legen og han ønsker å vite hvor jeg vil henvises. Skal jeg si noen som har greie på traumer? 

Det er legene som er mest opptatt av diagnosene, (og alle som skal tilrettelegge. Alt skal dokumenteres og alle skal passe inn i formen...) jeg er fornøyd bare jeg får hjelp, akkurat nå.

Jeg er aktiv i timene, men jeg ønsker kanskje å være friskere enn jeg er og dermed kommer ikke alt frem. Jeg er redd for å ikke kunne leve normalt pga begrensningene hodet mitt gir.

Anonymkode: 007ea...0c2

[Joanas]

...

Mitt største problem er at jeg ikke forstår sosiale koder eller mennesker. Jeg misforstår ofte. Jeg har heller ikke noen følelse av å ha verdi og sliter derfor i parforhold. Jeg leter ubevisst etter omsprgspersoner, tror jeg.

 

Anonymkode: 007ea...0c2

En bok som gav meg forståelse for hva jeg trengte å jobbe med var:

”Gjenvinn livet ditt"  av Young og Kloster.  Den handler om "mønstre" vi har havnet, og hvordan man kan komme ut av de. For meg var forståelsen for hvilke "feilmønstre" jeg var havnet i viktigst, noe jeg kunne jobbe videre med i terapi. Boka er lettlest.

Du kan bestille boka på www.ananke.no

http://www.ananke.no/index.php/faglig-forum/litteratur

[AnonymBruker]

Be om å få komme til en kompetent psykolog. 

Bestem deg for å ikke være friskere enn du er akkurat når du er hos psykologen. Her skal du utnytte tiden godt og ikke kaste den bort på å vise psykologen den personen du viser andre.

Du må få frem hva som plager deg, så finner dere ut av det sammen. Hvis du har en mistanke om diagnose selv, kan det være til hjelp for dem at du nevner det. 

Få frem det du skriver her og at hodet ditt begrenser livet ditt. 

Lykke til! 

 

Anonymkode: 61d16...e83

[AnonymBruker]

Klart alle kan svare 😊 Jeg hører gjerne på flere innspill og erfaringer.

Mitt største problem er at jeg ikke forstår sosiale koder eller mennesker. Jeg misforstår ofte. Jeg har heller ikke noen følelse av å ha verdi og sliter derfor i parforhold. Jeg leter ubevisst etter omsprgspersoner, tror jeg.

Jeg ser nå at jeg ofte prøver å fremstille meg selv som "normal" i behandlingssituasjon og må ha klart det ganske godt, siden ingen har klart å avdekke meg. Jeg fortsetter late-som-alt-er-bra-leken som jeg har holdt på med siden jeg var barn. 

Jeg vet ikke hva jeg trenger av behandling, og nå spør jo behandlerne hva jeg ønsker. Det er de som er fagfolkene. Jeg forstår ikke hvorfor de ikke kommer med en anbefaling. Jeg føler jeg må lete i en jungel og bestille en behandling jeg ønsker. Men jeg vet jo ikke hva som virker eller hvilken diagnose de vil sette. Jeg har blitt sendt fra den ene til den andre av helsepersonell og er nå oppe i syv ulike personer med varierende bakgrunn, bare i år. Når ingen av dem finner ut av meg, hvordan kan da jeg vite hva som er riktig? Jeg er så fortvilet og har det ikke bra.

Anonymkode: 007ea...0c2

Jeg ser av innleggene at du allerede har fått råd om å vise til traumer når du skal be legen om videre hjelp.  Kan du finne en behandler som kan EMDR kan  det være en begynnelse.  EMDR ble "ett steg i riktig retning" for meg,  og jeg kom litt videre.  I tillegg har jeg nå  stor nytte av psykomotorisk samt samtaler hos  psykolog.  Som psykologen min så riktig påpekte; "det hjernen ikke vil huske - husker gjerne  kroppen din".  Da følte jeg endelig at jeg ble sett   og det er nå mulig å komme inn til problemene mine, historien min og mine uhensiktsmessige reaksjonsmønstre.  Lykke til

Anonymkode: e385a...cdd