Ekspertsvar Hvordan håndtere?

[umakenverdt]

Hvordan håndtere et voldsomt hat mot seg selv og sin personlighet og handlemåte, når alle metodene man har lært ikke fungerer. Når det å sette ting i perspektiv ikke hjelper og det å tenke på hva som er hensiktsmessig reaksjon heller ikke hjelper? Jeg skal ikke gjøre noe dumt, men hvordan håndtere dette hatet?

 

[*skal*]

Får lyst å spørre deg det eneste spørsmålet som har hjulpet meg videre ift til dette. Hva gjør selvhatet for deg? Hva hjelper det deg med? Hva beskytter det deg mot? Hvilken funksjon har det? 

[Elionoe]

For meg handler det enten om å få ut det hatet ofte ved hard trening, eller kanskje oftere distraksjon. Distraksjon kan være å gå en tur eller gjøre noe jeg trives med (i mitt tilfelle matlaging, organisasjonsarbeid lesing). Fokusere på noe annet enn deg selv og selvhatet. Andre ganger har det hjulpet å sette meg PC-en, og om nødvendig sitte på hendene, men bestemme seg for at her blir jeg sittende uten å gjøre meg noe. Om du klarer, kan du sitte med C-en. Kanskje skrive ned det vanskelige, f.eks som *skal* sier, svar på spørsmålene hvorfor dette hatet kommer og hvilken hensikt har det...

Hm... Lettere sagt enn gjort dette... Ønsker deg uansett lykke til!

[Momo]

Det er relevante spørsmål og vanskelig å svare på, men jeg tror svaret til *skal* har en del for seg. Det hn skriver skal hvert fall jeg prøve å tenke over. Jeg tror derimot at jeg også der vil ende opp med svar som ikke bringer meg noe videre, og da er det dessverre sannsynlig at det samme vil gjelde for deg. Hvis det ikke er tilfellet så oppdater meg gjerne.

Samtidig er det Elionoe skriver smart. Selv om det kan være vanskelig så bør man finne noe man kan holde på med som distraherer en fra ens egne tanker slik at tiden man bruker på å hate seg selv blir mindre samt at man i ettertid kan se tilbake og føle at man faktisk har brukt tiden sin på noe. Jeg har heller ikke der funnet noen løsning selv for jeg klarer å vri det meste til noe negativt mot meg selv.

Én ting som for en liten periode distraherte meg litt var derimot da jeg leste boka til Kristine Getz, "Hvis jeg forsvinner, ser du meg da?" Jeg leser normalt ikke slike bøker fordi det ikke interesserer meg så veldig og fordi det sikkert ikke er bra å lese for mye av den typen litteratur, men å lese om andres selvdestruktivitet og tanker gav meg litt pause fra mitt eget akkurat mens jeg satt med boka. Nå kan jeg si at jeg i høst leste en hel bok fra perm til perm på under en uke og det er det lenge siden jeg har klart.

[Momo]

Det er relevante spørsmål og vanskelig å svare på, men jeg tror svaret til *skal* har en del for seg. Det hn skriver skal hvert fall jeg prøve å tenke over. Jeg tror derimot at jeg også der vil ende opp med svar som ikke bringer meg noe videre, og da er det dessverre sannsynlig at det samme vil gjelde for deg. Hvis det ikke er tilfellet så oppdater meg gjerne.

Samtidig er det Elionoe skriver smart. Selv om det kan være vanskelig så bør man finne noe man kan holde på med som distraherer en fra ens egne tanker slik at tiden man bruker på å hate seg selv blir mindre samt at man i ettertid kan se tilbake og føle at man faktisk har brukt tiden sin på noe. Jeg har heller ikke der funnet noen løsning selv for jeg klarer å vri det meste til noe negativt mot meg selv.

Én ting som for en liten periode distraherte meg litt var derimot da jeg leste boka til Kristine Getz, "Hvis jeg forsvinner, ser du meg da?" Jeg leser normalt ikke slike bøker fordi det ikke interesserer meg så veldig og fordi det sikkert ikke er bra å lese for mye av den typen litteratur, men å lese om andres selvdestruktivitet og tanker gav meg litt pause fra mitt eget akkurat mens jeg satt med boka. Nå kan jeg si at jeg i høst leste en hel bok fra perm til perm på under en uke og det er det lenge siden jeg har klart.

Jeg rakk ikke å innse hvor pessimistisk jeg kanskje høres ut før det var for sent å endre på det. Jeg håper for all del du kan finne noe hjelp i det de andre skriver og at du klarer ikke å fokusere like mye på det negative som meg. Lykke til

[Elionoe]

Én ting som for en liten periode distraherte meg litt var derimot da jeg leste boka til Kristine Getz, "Hvis jeg forsvinner, ser du meg da?" Jeg leser normalt ikke slike bøker fordi det ikke interesserer meg så veldig og fordi det sikkert ikke er bra å lese for mye av den typen litteratur, men å lese om andres selvdestruktivitet og tanker gav meg litt pause fra mitt eget akkurat mens jeg satt med boka. Nå kan jeg si at jeg i høst leste en hel bok fra perm til perm på under en uke og det er det lenge siden jeg har klart.

Om hvor oppbyggende det er å lese om andres lidelse, vet jeg ikke, men for meg har det hjulpet mye. Jeg ser at det er andre som strever. Jeg ser at jeg ikke er alene om å ha slike tanker. Jeg ser at det er andre som lever med samme diagnose. Jeg har også opplevd å få mer innsikt i meg selv ved å lese om andres opplevelser og tanker.

Men vi er individuelle. For meg har det hjulpet, men om man blir "dratt ned" av slik lesning, er det kanskje ikke det riktige...

[AnonymBruker]

Mitt selvhat gir meg balanse i regnskapet. Jeg skal ikke ha det for godt. Overgriperen min definerte meg som verdiløs og noe som kan brukes og kastes, og det har blitt min leveregel. Jeg fortjener rett og slett ikke å ha det bra.

Anonymkode: 16a85...95d

[Elionoe]

Mitt selvhat gir meg balanse i regnskapet. Jeg skal ikke ha det for godt. Overgriperen min definerte meg som verdiløs og noe som kan brukes og kastes, og det har blitt min leveregel. Jeg fortjener rett og slett ikke å ha det bra.

Anonymkode: 16a85...95d

Jeg tenker at du her gjør en grunnleggende feil mange overgrepsutsatte gjør; legge skylden på seg selv når den rettmessig tilhører en annen. Logisk sett kan vi forstå det, det tror jeg du også kan, men følelsene våre sier noe annet. Følelsene sitter igjen i overgrepet og gjenopplever og favner om det overgriper sa.

Du må endre leveregel, for er det en som fortjener å ha det bra er det du, for du har vært igjennom nok lidelse, om du ikke selv skal påføre deg selv mer lidelse. Selv om overgriper dømte deg til verdiløs trenger ikke du gjøre det til en sannhet for deg selv. Dette er det kun du som kan gjøre noe med. Vil du ha et bedre liv må du forakte overgriper og forstå at det han gjorde og sa var uverdig og ulovlig gjort mens du ikke har noen skyld. Ingen skyld.

(Beklager, Umakenverdt, ikke meningen å avspore tråden, men denne måtte jeg bare gi en tilbakemelding på...)

[AnonymBruker]

 

Jeg tenker at du her gjør en grunnleggende feil mange overgrepsutsatte gjør; legge skylden på seg selv når den rettmessig tilhører en annen. Logisk sett kan vi forstå det, det tror jeg du også kan, men følelsene våre sier noe annet. Følelsene sitter igjen i overgrepet og gjenopplever og favner om det overgriper sa.

Du må endre leveregel, for er det en som fortjener å ha det bra er det du, for du har vært igjennom nok lidelse, om du ikke selv skal påføre deg selv mer lidelse. Selv om overgriper dømte deg til verdiløs trenger ikke du gjøre det til en sannhet for deg selv. Dette er det kun du som kan gjøre noe med. Vil du ha et bedre liv må du forakte overgriper og forstå at det han gjorde og sa var uverdig og ulovlig gjort mens du ikke har noen skyld. Ingen skyld.

(Beklager, Umakenverdt, ikke meningen å avspore tråden, men denne måtte jeg bare gi en tilbakemelding på...)

Selvfølgelig vet jeg alt dette. Jeg er fullstendig klar over at dette er en leveregel uten gyldighet og at jeg kognitivt sett vet at jeg fortjener å ha det bra. Men når man blir utsatt for sånt i så tidlig alder så setter ting seg fast i ryggmargen og det er veldig vanskelig å klare å bruke fornuften når innsiden er i fullstendig opprør. Jeg satte ting veldig på spissen da jeg kommenterte, uten at det blir mindre gyldig for meg. Det er sånn jeg har det.

Anonymkode: 16a85...95d

[Elionoe]

Selvfølgelig vet jeg alt dette. Jeg er fullstendig klar over at dette er en leveregel uten gyldighet og at jeg kognitivt sett vet at jeg fortjener å ha det bra. Men når man blir utsatt for sånt i så tidlig alder så setter ting seg fast i ryggmargen og det er veldig vanskelig å klare å bruke fornuften når innsiden er i fullstendig opprør. Jeg satte ting veldig på spissen da jeg kommenterte, uten at det blir mindre gyldig for meg. Det er sånn jeg har det.

Anonymkode: 16a85...95d

Selvfølgelig vet jeg alt dette. Jeg er fullstendig klar over at dette er en leveregel uten gyldighet og at jeg kognitivt sett vet at jeg fortjener å ha det bra. Men når man blir utsatt for sånt i så tidlig alder så setter ting seg fast i ryggmargen og det er veldig vanskelig å klare å bruke fornuften når innsiden er i fullstendig opprør. Jeg satte ting veldig på spissen da jeg kommenterte, uten at det blir mindre gyldig for meg. Det er sånn jeg har det.

Anonymkode: 16a85...95d

Jeg vet, dessverre, altfor godt... Kanskje du vil ha nytte av www.traumeverden.net ?

Jeg tror du vil ha nytte av å lese boken "Tilbake til nåtid" utgitt av Modum Bad (se nettbutikk på www.modum-bad.no ).

[umakenverdt]

Synes det er trist at så mange har slike tanker  Skulle ønske det ikke var slik!

 Tusen takk for tipsene. Kom litt brått på meg dette i går. Trodde jeg hadde lært meg måter å takle dette på, men tydeligvis ikke når det ble for sterkt. Synes det var vanskelig å finne noe å distrahere meg med i går. Det gjør jo at jeg fungerer dårligere. Jeg vet ikke helt hvilken funksjon det har, men det kommer når jeg gjør noe uheldig/dumt. Heldigvis litt mindre påtrengende enn i går og natt

[XbellaX]

Synes det er trist at så mange har slike tanker  Skulle ønske det ikke var slik!

 Tusen takk for tipsene. Kom litt brått på meg dette i går. Trodde jeg hadde lært meg måter å takle dette på, men tydeligvis ikke når det ble for sterkt. Synes det var vanskelig å finne noe å distrahere meg med i går. Det gjør jo at jeg fungerer dårligere. Jeg vet ikke helt hvilken funksjon det har, men det kommer når jeg gjør noe uheldig/dumt. Heldigvis litt mindre påtrengende enn i går og natt

Trist at du får slike stormer, umaken. Jeg er likevel glad du forsøkte å beskrive det med ord her inne, det er flott at du bruker forumet på denne måten. Har det roet seg litt nå eller er det fortsatt vanskelig? Har du hatt siste time hos behandler?

[umakenverdt]

Trist at du får slike stormer, umaken. Jeg er likevel glad du forsøkte å beskrive det med ord her inne, det er flott at du bruker forumet på denne måten. Har det roet seg litt nå eller er det fortsatt vanskelig? Har du hatt siste time hos behandler?

Det har roet seg litt siden i går, klarer distrahere meg litt nå. Jeg er klar over at det ikke hjelper at jeg hater meg selv sterkt over dette, det får jo ikke omgjort hva jeg har gjort. Det hjalp ikke at jeg visste det i går også.

Jeg klarte imidlertid ikke sitte lenger utover ettermiddagen på jobb, men måtte gå hjem da arbeidsdagen var over, i og med en litt dårlig natt  

I går kveld var jeg var svært uforsiktig, og det gikk utover noen bekjente. Jeg har prøvd å gjøre det jeg kan for å fikse det, men har ikke klart det. De var svært hyggelige mot meg, ble ikke sinte, men jeg burde ha klart å passe bedre på! 

Ja, har hatt siste time

[Momo]

Det har roet seg litt siden i går, klarer distrahere meg litt nå. Jeg er klar over at det ikke hjelper at jeg hater meg selv sterkt over dette, det får jo ikke omgjort hva jeg har gjort. Det hjalp ikke at jeg visste det i går også.

Jeg klarte imidlertid ikke sitte lenger utover ettermiddagen på jobb, men måtte gå hjem da arbeidsdagen var over, i og med en litt dårlig natt  

I går kveld var jeg var svært uforsiktig, og det gikk utover noen bekjente. Jeg har prøvd å gjøre det jeg kan for å fikse det, men har ikke klart det. De var svært hyggelige mot meg, ble ikke sinte, men jeg burde ha klart å passe bedre på! 

Ja, har hatt siste time

Vi vet jo ikke hva det er du har gjort som du mener var uforsiktig, og det er helt greit at du føler det er for utleverende/identifiserende å skrive det her. 

Hvis de bekjente dette påvirket ikke ble sinte så kan det vel ikke har vært så ille? Om du er ærlig overfor de innblandede at du følte du gjorde noe dumt, så tror jeg også at de vil være ærlige om hva de tenker om det. Jeg tror ikke du kan gjøre så mye mer enn å være ærlig, unnskylde og så tenke over hva du kan gjøre annerledes en annen gang. Som du skriver var du uforsiktig, altså gjorde du det ikke med vilje. Du er ikke et vondt menneske og du fortjener ikke å ha det vondt fordi du gjorde noe feil. Jeg tror heller ikke det er så ille/dumt som du selv skal ha det til.

Endret 16. desember 2015 av Momo

[umakenverdt]

Vi vet jo ikke hva det er du har gjort som du mener var uforsiktig, og det er helt greit at du føler det er for utleverende/identifiserende å skrive det her. 

Hvis de bekjente dette påvirket ikke ble sinte så kan det vel ikke har vært så ille? Om du er ærlig overfor de innblandede at du følte du gjorde noe dumt, så tror jeg også at de vil være ærlige om hva de tenker om det. Jeg tror ikke du kan gjøre så mye mer enn å være ærlig, unnskylde og så tenke over hva du kan gjøre annerledes en annen gang. Som du skriver var du uforsiktig, altså gjorde du det ikke med vilje. Du er ikke et vondt menneske og du fortjener ikke å ha det vondt fordi du gjorde noe feil. Jeg tror heller ikke det er så ille/dumt som du selv skal ha det til.

Jeg har mistet noe som er deres ute, som ikke kan erstattes på skikkelig måte. Jeg har vært og lett overalt, men finner det ikke. Jeg var veldig fortvilet, fortalte hvor lei meg jeg var. De er utrolig snille mennesker som ikke ble sinte på meg, som sa at det er slik som skjer. 

Men jeg burde vært mer forsiktig! Jeg føler at jeg fortjener å ha det vondt når jeg ikke er et bedre menneske. Men er litt roligere enn i går.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva ligger til grunn for hatet?

[umakenverdt]

Hva ligger til grunn for hatet?

At jeg er den jeg er, at jeg er så fryktelig svak. At jeg handlet uforsiktig, noe som gikk utover noen uskyldige bekjente av meg. Jeg har prøvd å gjøre det godt igjen, men ser ikke hva mer jeg kan gjøre. De er flotte mennesker og sa at slike ting kan skje, men jeg skal ikke være så uforsiktig!

[frosken]

At jeg er den jeg er, at jeg er så fryktelig svak. At jeg handlet uforsiktig, noe som gikk utover noen uskyldige bekjente av meg. Jeg har prøvd å gjøre det godt igjen, men ser ikke hva mer jeg kan gjøre. De er flotte mennesker og sa at slike ting kan skje, men jeg skal ikke være så uforsiktig!

Du er fortsatt fryktelig streng med deg selv. Å miste noe er aldri hyggelig, men om noen mister noe som er mitt - og tydelig gir uttrykk for at de er lei seg for det - så pleier jeg å tenke at vi alle kan være uheldige.

 

[umakenverdt]

Du er fortsatt fryktelig streng med deg selv. Å miste noe er aldri hyggelig, men om noen mister noe som er mitt - og tydelig gir uttrykk for at de er lei seg for det - så pleier jeg å tenke at vi alle kan være uheldige.

 

Slike ting er av det verste jeg vet, å være direkte årsak til at andre får det verre. Men jeg kan ikke gå tilbake i tid dessverre, og jeg ser ikke hvordan jeg kan gjøre opp for meg. Jeg ser jo at all denne selvhatingen ikke akkurat bidrar til noe som helst positivt resultat, det er ikke hensiktsmessig. Likevel hjalp ikke det noe i går, og det er litt skremmende, jeg som har fått så mange gode råd og så mye fantastisk hjelp. 

[frosken]

Det hadde selvfølgelig vært fint om du hadde klart å trøste deg selv litt bedre i går, men det er ikke så ille at du ett døgn senere kan si at du har det bedre heller. Du regulerer følelser bedre nå enn du gjorde for ett år siden. Masse fremgang, - selv om du fortsatt kan ramle ned i sorte hull innimellom.