Ekspertsvar Hvordan håndtere?

[XbellaX]

Det har roet seg litt siden i går, klarer distrahere meg litt nå. Jeg er klar over at det ikke hjelper at jeg hater meg selv sterkt over dette, det får jo ikke omgjort hva jeg har gjort. Det hjalp ikke at jeg visste det i går også.

Jeg klarte imidlertid ikke sitte lenger utover ettermiddagen på jobb, men måtte gå hjem da arbeidsdagen var over, i og med en litt dårlig natt  

I går kveld var jeg var svært uforsiktig, og det gikk utover noen bekjente. Jeg har prøvd å gjøre det jeg kan for å fikse det, men har ikke klart det. De var svært hyggelige mot meg, ble ikke sinte, men jeg burde ha klart å passe bedre på! 

Ja, har hatt siste time

Du har mye kunnskap på dette området, det er jeg enig med deg i, men det betyr da ikke at du er i stand til å håndtere alle disse situasjonene så bra som du skulle ønske, (enda). Det blir som begynne kjøre bil, i starten lærer man seg teori og øver seg på en stor parkeringsplass i lav fart. Det spiller liten rolle at du har kunnskap om alt fra dekkdybde og rundkjøringer, i begynnelsen har man nok med å sitte foran rattet og gi gass og bremse. Etterhvert kan man ta inn trafikklys, fotgjengere, syklister, man utvider horisonten og blir stødigere. 

Du er alt for hard mot deg selv, fortsatt. Jeg har mistet andres eiendeler  og fått ting mistet av andre, det er trasig, men  slikt skjer.

 

 

 

[umakenverdt]

Det hadde selvfølgelig vært fint om du hadde klart å trøste deg selv litt bedre i går, men det er ikke så ille at du ett døgn senere kan si at du har det bedre heller. Du regulerer følelser bedre nå enn du gjorde for ett år siden. Masse fremgang, - selv om du fortsatt kan ramle ned i sorte hull innimellom.

Tanken med at jeg skal trøste meg selv, når jeg gjør slike tankeløse handlinger sitter veldig langt inne. Jeg klarer ikke helt se for meg at det er det beste... Det jeg synes er dumt er at jeg blir så fortvilet og ikke vet hva jeg kan gjøre for å få det litt ned der og da. Men jeg er veldig glad for at jeg ble litt roligere relativt kort tid etterpå. Det setter jeg veldig stor pris på.

[umakenverdt]

 

Du har mye kunnskap på dette området, det er jeg enig med deg i, men det betyr da ikke at du er i stand til å håndtere alle disse situasjonene så bra som du skulle ønske, (enda). Det blir som begynne kjøre bil, i starten lærer man seg teori og øver seg på en stor parkeringsplass i lav fart. Det spiller liten rolle at du har kunnskap om alt fra dekkdybde og rundkjøringer, i begynnelsen har man nok med å sitte foran rattet og gi gass og bremse. Etterhvert kan man ta inn trafikklys, fotgjengere, syklister, man utvider horisonten og blir stødigere. 

Du er alt for hard mot deg selv, fortsatt. Jeg har mistet andres eiendeler  og fått ting mistet av andre, det er trasig, men  slikt skjer.

Jeg vet ikke om jeg har mye kunnskap, men har fått mye råd, tips og hjelp fra mange mennesker. Jeg vil klare å benytte meg av all den hjelpen jeg har fått.

Jeg ser mange sier at sånt skjer, men jeg får likevel denne fortvilte følelsen og en del tanker jeg ikke vil ha. Men jeg får vel bare håpe at det er mulig å gjøre noe med dette på en eller annen måte.

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å bli fortvila i enkelte situasjoner. Det er normalt å bli lei seg når man steller i stand noe som gjør ting vanskelig/trøblete for andre. Men hva man tenker ved fortvilelse er det avgjørende for å ikke havne der du ser ut til å gjøre. Du virker å være veldig hard mot deg selv og det er selvdestruktivt. Det løser ingenting. Hva med løsningsorientert tankegang. Kan jeg gjøre noe for å bøte på det som har skjedd? Kan jeg si noe som mildner? Om det ikke finnes noe som kan bedre på det skjedde må man avfinne seg med det. Gjort er gjort. Skjedd er skjedd. Det forannevnte er ikke trøst til seg selv, men fakta f'  Så snubler man seg videre i livet med en eller annen form for lærdom fra det inntrufne og slik går nu dagan  

Anonymkode: 5698c...705

[Elionoe]

Jeg ser jo at all denne selvhatingen ikke akkurat bidrar til noe som helst positivt resultat, det er ikke hensiktsmessig. Likevel hjalp ikke det noe i går, og det er litt skremmende, jeg som har fått så mange gode råd og så mye fantastisk hjelp. 

Bare en liten tanke som slo meg som tips til selvhjelp. Kanskje du kan skrive ned alle rådene du har fått og ved en ev. neste selvhatsfølelse og ta denne listen frem og bli minnet om de. Ofte er vi så opptatt av smerten vi står i at vi ikke husker alle de gode rådene.

Jeg hadde en slik liste over hva jeg kunne gjøre istedenfor å selvskade. For min del var den et nyttig verktøy. Nå har jeg hatt én sprekk på 3 år og den sprekken kom når jeg ikke fant frem listen over avledninger. Beklager, dette skulle ikke handle om min selvskading, men det ble visst et eksempel

[Trine]

 

Du har mye kunnskap på dette området, det er jeg enig med deg i, men det betyr da ikke at du er i stand til å håndtere alle disse situasjonene så bra som du skulle ønske, (enda). Det blir som begynne kjøre bil, i starten lærer man seg teori og øver seg på en stor parkeringsplass i lav fart. Det spiller liten rolle at du har kunnskap om alt fra dekkdybde og rundkjøringer, i begynnelsen har man nok med å sitte foran rattet og gi gass og bremse. Etterhvert kan man ta inn trafikklys, fotgjengere, syklister, man utvider horisonten og blir stødigere. 

Du er alt for hard mot deg selv, fortsatt. Jeg har mistet andres eiendeler  og fått ting mistet av andre, det er trasig, men  slikt skjer.

 

 

 

Jeg har hatt lappen i over 10 år, fortsatt ville jeg hatt store problemer med å sitte forran rattet og kjøre sorry, jeg klarte ikke la være. Jeg fikk noen festlige bilder i hodet

[Trine]

Umakenverdt, du er altfor streng mot deg selv. Skjer det ofte at du mister ting som er andres?

[XbellaX]

Jeg har hatt lappen i over 10 år, fortsatt ville jeg hatt store problemer med å sitte forran rattet og kjøre sorry, jeg klarte ikke la være. Jeg fikk noen festlige bilder i hodet

Det var til pass for meg når jeg dro inn bilkjøring! ;-)

[*skal*]

 

Det var til pass for meg når jeg dro inn bilkjøring! ;-)

 Aahhh, så det er derfor jeg ikke får det til! 

[Momo]

Du har sikkert fått mange råd både fra andre og fra behandler og jeg vet ikke om dette er noe som kan hjelpe deg, men jeg ville bare dele en ting jeg opplevde for ikke mange ukene siden:

Jeg hadde vært i matbutikken og kjøpt noe som skulle være på tilbud. Jeg betalte, men synes prisen var litt høy. Da jeg så på kvitteringen oppdaget jeg at det ikke var lagt inn noen rabatt. I slike situasjoner knyter det seg for meg og jeg klarer ikke å si i fra. Det blir så en påminnelse om hvor svak og ubrukelig jeg er, alt jeg ikke klarer, og selvhatet blusser opp igjen. Det knyter seg i brystet og jeg blir stresset og sint på meg selv. Jeg stod på t-banen på vei hjem og tenkte veldig over dette. Så slo det meg at jeg skulle prøve å akseptere følelsen jeg hadde i større grad. Ja, jeg strekker ikke alltid til, ja det gjør vondt og da får jeg ha det litt vondt, men jeg får ikke endret på det som skjer ved å koble alle små og større feiltrekk sammen til en stor skuffelse.

Akkurat da hjalp dette for meg. Det er så klart langt fra det samme som du har opplevd nå, men idéen er den samme: aksepter at du har gjort noe dumt og at du kan være fortvilet for en liten stund, men se det som en enkelthendelse og ikke som én av mange feil du føler du har gjort. 

[umakenverdt]

Du har sikkert fått mange råd både fra andre og fra behandler og jeg vet ikke om dette er noe som kan hjelpe deg, men jeg ville bare dele en ting jeg opplevde for ikke mange ukene siden:

Jeg hadde vært i matbutikken og kjøpt noe som skulle være på tilbud. Jeg betalte, men synes prisen var litt høy. Da jeg så på kvitteringen oppdaget jeg at det ikke var lagt inn noen rabatt. I slike situasjoner knyter det seg for meg og jeg klarer ikke å si i fra. Det blir så en påminnelse om hvor svak og ubrukelig jeg er, alt jeg ikke klarer, og selvhatet blusser opp igjen. Det knyter seg i brystet og jeg blir stresset og sint på meg selv. Jeg stod på t-banen på vei hjem og tenkte veldig over dette. Så slo det meg at jeg skulle prøve å akseptere følelsen jeg hadde i større grad. Ja, jeg strekker ikke alltid til, ja det gjør vondt og da får jeg ha det litt vondt, men jeg får ikke endret på det som skjer ved å koble alle små og større feiltrekk sammen til en stor skuffelse.

Akkurat da hjalp dette for meg. Det er så klart langt fra det samme som du har opplevd nå, men idéen er den samme: aksepter at du har gjort noe dumt og at du kan være fortvilet for en liten stund, men se det som en enkelthendelse og ikke som én av mange feil du føler du har gjort. 

Dette er noe jeg kjenner meg veldig godt igjen i! Jeg klarer heller ikke si ifra i slike situasjoner. Har gått glipp av mange tilbud på denne måten, også på dyrere varer, kjenner meg igjen i at dette gjør at selvhatet blusser opp igjen. 

Jeg prøver å gjøre som du skriver, begrunne hvorfor det ikke er hensiktsmessig med slikt hat, at det ikke endrer noe, at det faktisk ikke fører til at jeg er en elendig person. Når jeg mistet noe som var andres gikk det imidlertid ut over andre, jeg måtte fortelle dem hvor uforsiktig og dårlig jeg hadde handlet. Så det er et veldig godt råd du kommer med, men synes det er vanskelig å klare det når det går så veldig ut over andre!

[umakenverdt]

Umakenverdt, du er altfor streng mot deg selv. Skjer det ofte at du mister ting som er andres?

Nei, det skjer ikke ofte, men burde vært mer forsiktig! Vil ikke at andre skal miste ting på grunn av meg

[umakenverdt]

 

Bare en liten tanke som slo meg som tips til selvhjelp. Kanskje du kan skrive ned alle rådene du har fått og ved en ev. neste selvhatsfølelse og ta denne listen frem og bli minnet om de. Ofte er vi så opptatt av smerten vi står i at vi ikke husker alle de gode rådene.

Jeg hadde en slik liste over hva jeg kunne gjøre istedenfor å selvskade. For min del var den et nyttig verktøy. Nå har jeg hatt én sprekk på 3 år og den sprekken kom når jeg ikke fant frem listen over avledninger. Beklager, dette skulle ikke handle om min selvskading, men det ble visst et eksempel

Det er et godt eksempel og et godt råd  Men kan jeg spørre om hvordan du klarte bruke den i det mest kaotiske, når ting var så vanskelig. Når fortvilelsen og kaoset er så stort?

[*skal*]

Det er et godt eksempel og et godt råd  Men kan jeg spørre om hvordan du klarte bruke den i det mest kaotiske, når ting var så vanskelig. Når fortvilelsen og kaoset er så stort?

Trene i fredstid, har jeg lært. Og synes faktisk det virker. Ikke i starten, og ikke alltid, men etter å ha brukt det mange mange mange ganger i mindre kaotiske situasjoner, så blir det lettere tilgjengelig når kaoset blir stort. 

[Trine]

Nei, det skjer ikke ofte, men burde vært mer forsiktig! Vil ikke at andre skal miste ting på grunn av meg

Nei, det er vel ingen som vil det. Men noen ganger må man jo få lov til å være uheldig.

[umakenverdt]

Trene i fredstid, har jeg lært. Og synes faktisk det virker. Ikke i starten, og ikke alltid, men etter å ha brukt det mange mange mange ganger i mindre kaotiske situasjoner, så blir det lettere tilgjengelig når kaoset blir stort. 

I fredstid ja, jeg har ikke trent på dette så lenge, men får fortsette å trene i mindre kaotiske situasjoner. Jeg må si at det er litt godt å høre noen som synes at dette virker etter å ha brukt det mange mange ganger i mindre kaotiske situasjoner. Jeg har jo tenkt at det er litt bekymringsverdig at jeg kun klarer dette i mindre kaotiske situasjoner, men håpet mitt er jo at dette kan bidra til at det gradvis kan bli lettere i stadig større og vanskeligere situasjoner.

Tusen takk for oppmuntrende innspill

[cathlin]

Hvordan håndtere et voldsomt hat mot seg selv og sin personlighet og handlemåte, når alle metodene man har lært ikke fungerer. Når det å sette ting i perspektiv ikke hjelper og det å tenke på hva som er hensiktsmessig reaksjon heller ikke hjelper? Jeg skal ikke gjøre noe dumt, men hvordan håndtere dette hatet?

 

Kan anbefale å ligge med en katt på magen.

[Elionoe]

Det er et godt eksempel og et godt råd  Men kan jeg spørre om hvordan du klarte bruke den i det mest kaotiske, når ting var så vanskelig. Når fortvilelsen og kaoset er så stort?

Det er som *skal* sier, trene mens man ikke er i for stort kaos enten det er tanker eller følelser. På listen min står det 7 spørsmål som alle kan ha nytte av å stille seg i blant:

1. Hva kjenner jeg akkurat nå?
2. Hvorfor kjenner jeg det som jeg gjør?
3. Hvorfor vil jeg skade meg?
4. Har jeg vært igjennom dette tidligere? Hva gjorde jeg da for å løse situasjonen? Om jeg ikke klarte å løse den da, hva kan jeg gjør nå for at det skal bli bedre?
5. Om jeg skader meg selv nå, hvordan vil det kjennes etterpå?
6. Om jeg skader meg selv nå, hvordan vil det kjennes om en time eller i morgen?
7. Finnes det noe annet som jeg kan prøve istedet for å skade meg selv?

Kanskje du kan ha noen nytte av de spørsmålene tilpasset til din egen situasjon/reaksjon?

Når det har vært som vanskligst, har jeg tvunget meg selv til å sitte helt stille med PC-en og bestemt meg for at der blir jeg sittende inntil jeg har kontroll igjen. Timene kan føles uendelig lange, men de går, og med de går også de intense følelsene/tankene litt unna. For meg hjelper det å skrive tanker og følelser ut av meg eller gjøre noe helt annet for å få fokus bort fra meg selv.

[cathlin]

Trene i fredstid, har jeg lært. Og synes faktisk det virker. Ikke i starten, og ikke alltid, men etter å ha brukt det mange mange mange ganger i mindre kaotiske situasjoner, så blir det lettere tilgjengelig når kaoset blir stort. 

"Trene i fredstid" - veldig godt poeng som jeg skulle ønske en del av de stakkars psykiatrimenneskene kunne gnage litt på og sakte, sakte ta inn over seg.

[umakenverdt]

Kan anbefale å ligge med en katt på magen.

Hehe, må i så fall skaffe meg en katt først. Men er veldig glad i katter altså