Påvirker Afipran effekten av Ritalin?

[Beautiful_Creatures]

Hei!

Jeg bruker Ritalin 20 mg x 4 pr dag (tabletter). Jeg har kroniske smerter fra nakke og rygg som i perioder gjør meg svimmel og uvel. Dette har jeg fått Afipran til å hjelpe på ved behov. 

Jeg mener selv jeg kan merke at når jeg tar disse så virker ritalinen dårligere disse dagene. Kan det være riktig? Vet jo at en del andre kvalmestillende medikamenter er AP som demper dopamin, men jeg vet ikke hvordan Afipran virker sånn sett. Kan den også virke inn på dopamin, altså gjøre det motsatte av det Ritalinen gjør slik at effekten av denne nesten nøytraliseres? Jeg tror det er 10 mg Afipran tabletter jeg har. 

Har akkurat tatt en slik nå og må vel kanskje regne med dårligere konsentrasjon og fokus resten av dagen. Eller stemmer ikke dette?

Hvis dette er riktig, er det sånn at det går an å øke Ritalin dosen litt disse dagene eller er ikke dette et alternativ?

[ISW]

Ja, Afipran er en dopaminantagonist, så det skal du ikke se bort fra. Men hva den praktiske effekten er av dette aner jeg ikke.

Finnes jo andre kvalmestillende medisiner som ikke påvirker dopamin, f.eks serotoninantagonister. Så det er mye å velge mellom.

[Beautiful_Creatures]

Takk for svar:-) Har du noe navn på de som påvirker serotonin isteden , sånn uten st det er for mye bryderi?;-)

Jo, når jeg først har deg "på tråden". Er litt nysgjerrig  på virkningsmekanismen til Tramadol, sånn litt enkelt forklart. Vet du noe om dette?

Saken er den at jeg jo har brukt den daglig over noen måneder pga sterke smerter (men trapper nå ned for å finne lavest mulig levelige dose). I disse månedene har jeg forøvrig lagt merke til at den gjør noe med humøret mitt, i positiv forstand. Jeg er klar over at den virker inn på serotonin reseptorene men jeg merker dette faktisk ganske tydelig. 

Sånn at i tillegg til den smertestillende effekten, som nå redder meg til å kunne ha en så normal hverdag som mulig, så føler jeg meg bedre hunørmessig også. Hadde ikke forventet dette i det hele tatt, og lurer jo da på om dette er den "farlige" bieffekten av Tramadol som gjør at den kan være avhengighetsskapende? Sånn at jeg må være litt på vakt liksom. 

Men hvis man holder seg til en dose (f.eks. 150 mg daglig) og IKKE øker denne mer over tid, er da dette egentlig veldig farlig, eller kan det faktisk gi bedre livskvalitet både mht smertelindring og effekt på humøret så AD faktisk kan trappes helt ned? Er fullt klar over at det ikke er en AD og ikke skal brukes som det heller, men om dette skulle være en positiv bivirkning mener jeg. 

Vet ikke hvorfor jeg spør deg, men du kan mye om medisiner så tenkte jeg skulle bare høre om du vet hvorfor det virker slik. Tilsvarende når jeg nå trapper ned, for hver 50 mg jeg tar bort en gang i uken kan jeg merke dette som en nesten akutt litt depressiv følelse som tar noen dager før den går over. Jeg takler dette fint nettopp fordi jeg vet hva som er årsaken men for andre som ikke vet hva dette skyldes kan det jo være litt skummelt. Så skjønner hvorfor de er restriktive med å skrive den ut av flere årsaker, men samtidig nysgjerrig på hvor farlig dette egentlig er over tid for kroppen (også rent fysisk). Må jo tross alt være bedre enn NSAID (som jeg får tendens til magesår av) og paracetamol daglig over mange år? Samtidig forstår jeg som sagt restriksjonene og hvorfor. 

Jeg skjønner hvis du ikke vil mene noe om alt dette, men interessant å vite hvordan og hvorfor den virker på smerter (og humøret). Jeg kan jo ikke se bort i fra at smertelindring i seg selv påvirker humøret, men føler liksom at det er mer enn det. 

Langt som vanlig fra meg, og som vanlig sporet jeg helt av det jeg egentlig spurte om;-)

Endret 19. desember 2015 av Beautiful_Creatures

[ISW]

Finnes jo f.eks Zofran, men om denne er heldig å ta sammen med de andre medisinene du tar må nesten en lege svare på.

Angående Tramadol, det er ikke så greit å si hvorfor denne medisinen bedrer humøret ditt, men det kan jo ha flere årsaker. Man blir jo vanligvis i bedre humør når man har mindre smerter, forklaringen kan jo være så enkel som det. I tillegg er det jo en kjent sak at opiater kan heve stemningsleiet, og det kan også være at du merker den antidepressive effekten Tramadol kan ha siden den øker mengden av serotonin i synapsene.

Om dette er skummelt eller ikke? Vanskelig å si, det er jo greit å bruke Tramadol mot smerter hvis det hjelper deg, men å bruke den som et antidepressiv er kanskje ikke helt det som er hensikten med medisinen :-)

[Beautiful_Creatures]

Takk for svar igjen:-) 

Ja, ser selvfølgelig den, at jeg ikke kan bruke den for noe annet enn smerter. Og smertene er så ille at det kvalifiserer for bruk av den, slik det er nå ihvertfall. 

Skal selvfølgelig ikke bruke den SOM et AD, men tenkte mer at om det er en bivirkning i positiv retning så er det kanskje enda en grunn til å kunne stå på dem litt over tid, så lenge smertene er såpass ille likevel. Skal selvfølgelig ta opp dette med fastlegen, men føler ofte at han er litt for usikker på enkelte ting, mulig fordi han vet for lite om akkurat det jeg lurer på. 

Nå skal jeg jo til psykiater også etter jul, så da får jeg sikkert en med litt mer tyngde enn fastlegen til å se på det totale medikamentbildet over tid. 

Jeg har en personlig plan nå om å trappe ned så mye jeg kan på absolutt alt jeg står på, for å se på hva som kan brukes over tid med best mulig effekt kontra bivirkninger og "faremomenter" (tenker da selvfølgelig avhengighets skapende medikamenter jeg desverre tar flere av). 

Så er nå på 25 mg zoloft og 50 mg annenhver dag (skal se hvor langt ned det er forsvarlig å gå). Og har gått fra 300 mg Nobligan til nå 150 mg over noen uker. Og kuttet helt bort Afipran som måtte tas daglig en stund (bortsett fra i dag). 

Tenker også at jeg vil ha en renest mulig "ny start" hvis jeg nå skal bytte ADHD medisin. Vil jo helst ikke gå på alt dette, men viktigst er å fungere så optimalt som mulig i hverdagen, så får det heller være at jeg ikke kan være uten medikamenter som jeg en stund trodde. 

Skulle imidlertid ønske at fastlegen tok mer tak i årsaken til smertene så jeg kan få en riktig diagnose på det. Har nå bedt om ny MR av iosakralleddene flere ganger, men han mener at fordi det var tatt for nå over 2 år siden er det ikke nødvendig enda. Men smertene har jo bare økt siden det bildet var tatt og jeg er positivt på bechterews blodprøven og har far, onkel og farfar med diagnosen, pluss en onkel på morssiden. 

Filosofien min er at når man er ekstremt plaget med noe, så må det da hete noe, eller ha et "navn". Man er ikke så plaget uten grunn, selv om man ikke finner årsaken umiddelbart. Så får man fortsette å lete til msn finner det da, og ikke slå seg til ro med et MR bilde tatt for flere år siden. 

Nå kom visst frustrasjonen min litt fram her ser jeg. Du trenger ikke svare på dette direkte altså ISW, måtte bare "få det ut" som det heter.😉

[Trine]

Jeg er slett ikke sikker altså, jeg husker ikke engang hvor mye tramadol jeg tok. Men jeg tror ikke tramadol påvirker humøret så mye på sikt. Jeg ble satt på det etter en operasjon. Første uka var behagelig og tidvis merkelig festlig og problemfri. Sov også enormt mye, noe som i grunn var greit siden det ikke er så mye å finne på når man skal ligge med benet høyt og pakket inn i gips. Etter den første uka tok jeg ikke mer enn det jeg absolutt måtte. Fikk beskjed om å sørge for å hele tiden ha et grunnlag med smertestillende for å ha best effekt (tramadol og paracet), men fordi jeg var så redd for å bli avhengig så trappet jeg fort ned. Jeg husker ikke, kanskje det var derfor jeg ikke ble så "påvirket" av dem etter første uka, men jeg tror jeg ble mer meg selv igjen før jeg begynte å trappe ned. Tramadol virker nok beroligende, man blir litt mer bekymringsløs, men jeg tror det bare er i begynnelsen. Siden du er en kloning av meg, eller, jeg er kanskje en kloning av deg siden du er eldre enn meg, så tipper jeg du ikke er helt bekymringsfri du heller. Sånn sett har nok tramadol en effekt på humøret.

Det er ikke alltid det heter noe det man er plaget med. Jeg har vært igjennom utallige undersøkelser og behandlinger og ulike smertestillende og betennelsesdempende uten effekt. Selv epilepsimedisin har jeg forsøkt. Legen min sa til slutt at nå har vi forsøkt alt, det er desverre ikke mer å gjøre. Så forklarte hun at selv om man ikke finner noe galt så betyr ikke det at smertene ikke er der. Men en ting er ihvertfall sikkert, msn finner det ikke " Så får man fortsette å lete til msn finner det da, og ikke slå seg til ro med et MR bilde tatt for flere år siden. "

Men, jeg har mange års erfaringer med "smerter uten grunn". Først var det en hånd. Ingen fant noe galt og ingen medisiner hjalp. Til slutt oppsøkte jeg en fysioterapaut som jeg ble anbefalt, i Danmark. Det tok han 5 min å finne feilen og rette den opp. Det var et ben som lå feil og klemte på en nerve. Han bare knakk benet på plass også ble jeg bra. Jeg hadde flydd til leger i 7 år med dette problemet. Fysioterapauten var sjokkert over at de ikke engang hadde sett det på MR. Han sammenlignet bare håndleddene og så da at de ikke var like, så testet han kraften i hånda og i en bestemt bevegelse så var det null kraft. Så altså, det kan være noe galt selv om de ikke finner noe også, bare fordi de ikke leter godt nok. Jeg kjenner også endel radiografer og jeg vet hvor utrolig mye radiologene overser.

Har du tatt CT av IS-leddene? Hvordan symptomer har du? Mange jenter med adhd er overfølsomme, er du det? Jeg f.eks er overfølsom for lukt, smak, lyd og berøring. Kanskje er jeg også mer følsom for smerte, slik at små ting gjør mer vondt enn normalt. De har jo lenge visst at fettputene under hælene mine er ødelagte, men jeg har fått et inntrykk av at det ikke skal gjøre så vondt som det gjør på meg. Tape, såler, sko med demping, alt det skal jo lindre og ofte fjerne smertene. Det gjør det ikke på meg. Kan det være tilfelle hos deg også, at "feilen" er så liten at de overser den, men at det alikevel er veldig smertefullt for deg?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg bruker Ritalin 20 mg x 4 pr dag (tabletter). Jeg har kroniske smerter fra nakke og rygg som i perioder gjør meg svimmel og uvel. Dette har jeg fått Afipran til å hjelpe på ved behov. 

Jeg mener selv jeg kan merke at når jeg tar disse så virker ritalinen dårligere disse dagene. Kan det være riktig? Vet jo at en del andre kvalmestillende medikamenter er AP som demper dopamin, men jeg vet ikke hvordan Afipran virker sånn sett. Kan den også virke inn på dopamin, altså gjøre det motsatte av det Ritalinen gjør slik at effekten av denne nesten nøytraliseres? Jeg tror det er 10 mg Afipran tabletter jeg har. 

Hvis Ritalin påvirker dopamin og altså humør, hvorfor brukes ikke dette mot depresjon?

Anonymkode: d0c18...a2d

[Beautiful_Creatures]

Hvis Ritalin påvirker dopamin og altså humør, hvorfor brukes ikke dette mot depresjon?

Anonymkode: d0c18...a2d

Det har vel vært forsøkt for lenge siden, men er vel misbrukerpotensialet pluss at depresjoner har forskjellig årsak og utspiller seg på forskjellig måte. Tror også det hadde vært litt upraktisk ved depresjon og at risikoen for bivirkninger hadde vært større enn ved ADHD (min tanke bare). 

Et alternativ er jo wellbutrin, som er det nærmeste du kommer litt lignende effekt tror jeg. Den virker på dopamin og noradrenalin så vidt jeg husker. 

Ritalin er vanskelig å dosere riktig og kan være veldig ustabil ettersom den går fort ut av kroppen. Kanskje ikke noe særlig ved depresjon vil jeg tro da det kan gjøre tilstanden verre. 

[Beautiful_Creatures]

@trine: Tja, kan jo være at det har noe med de tingene du nevner. Noen ganger skulle jeg ønske det gikk at å måle smertenivå, har ønsket det mange ganger. 

Det kan jo være at jeg er mer følsom for smerte, men synes også det er litt rart om det skulle være sånn for har alltid fått høre det motsatte. At jeg har høy smerteterskel. 

Det er både smerter og stivhet. Om morgenen eller hvis jeg har sitter lenge ser jeg ut som en 90 åring når jeg reiser meg, for kroppen stivner til helt. Så blir det bedre når jeg beveger meg litt igjen. 

Selve smerten sitter både i korsryggen og i nakken, men er også mye en verking (typisk betennelse aktig) i hele kroppen. Dagene kan være forskjellig og jeg merker en utvikling over tid. F.eks for 2-3 år siden så hadde jeg nok synes at jeg ikke kunne holde ut sånn det er nå, men har liksom gradvis vent meg til mere smerte. 

Og så er det sånne små utviklinger og ting som plutselig skjer, som et kne som svikter og plutselig virker det igjen. Og verking i håndleddene og scenebetennelse i begge armene. Og nå har jeg fått en kul på håndleddet som verker, legen sa det er væske i den.

Jeg har bare tatt MR av IS leddene, ikke CT. Det viste ingen forandringer, men i nakken er det degenerering (tror jeg det heter) og artrose eller forkalkninger og noe om "trangt mellom ... virvlene". Husker bare litt av det som stod i brevet jeg fikk for 2 år siden, hehe;-)

Nå høres jeg skikkelig klagete ut, liker ikke det, men det er sannheten ihvertfall. Men føler aldri jeg klarer å få fram for legen hvor vondt det faktisk er. 

[Trine]

Haha...neida, du høres ikke klagete ut, du høres ut som en gammel dame Uff nei, du gjør ikke det. Er det på en måte skjelettet du har vondt i? Jeg har kronisk stive muskler. Plagsomt nok det, men ikke noe legene later til å forstå. Så jeg prøver å late som at jeg ikke har det. Men det er jo vondt. Jeg har nok ikke like vondt som deg, så går det litt opp og ned. I det siste har jeg vært veldig plaget med vonde muskler i skuldre og nakke. Så får jeg betennelse av ingenting. Om jeg får en feil vridning f.eks så gjør det vondt lenge. Men når det gjelder smerte når jeg slår meg så tåler jeg mye. Om jeg har sittet lenge, f.eks på kino (noe jeg unngår så langt det er mulig av flere årsaker) så stivner knærne.

Det er vanskelig når det ikke er helt konkret. At man kan peke akkurat der man har vondt. Da virker det som at de fleste leger gir opp.