Nicklusheletida Skrevet 21. desember 2015 Skrevet 21. desember 2015 Når folk er så syke som hun damen jeg opplevde i dag , så spør jeg bare av nysgjerrighet om de blir blir normale igjen med medisiner? Er det håp for så syke mennesker, hun sto og pakket vareene , sine ropte og skrek på mannen forran meg om han var ute etter pengene hennes ? - Er du ute etter pengene mine kanskje? Stakkars mannen forran meg ble helt satt ut. De kjente åpenbart ikke hverandre. Hun kalte han overlegen. Så var det min tur til å betale. Jeg fikk tittelen oversykepleieren. Ropte og skrek til meg også. Kommer man noengang ut av en slik tilstand? Vanskelig å forestille seg at det er mulig. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2015 Skrevet 21. desember 2015 Når folk er så syke som hun damen jeg opplevde i dag , så spør jeg bare av nysgjerrighet om de blir blir normale igjen med medisiner? Er det håp for så syke mennesker, hun sto og pakket vareene , sine ropte og skrek på mannen forran meg om han var ute etter pengene hennes ? - Er du ute etter pengene mine kanskje? Stakkars mannen forran meg ble helt satt ut. De kjente åpenbart ikke hverandre. Hun kalte han overlegen. Så var det min tur til å betale. Jeg fikk tittelen oversykepleieren. Ropte og skrek til meg også. Kommer man noengang ut av en slik tilstand? Vanskelig å forestille seg at det er mulig. Det gjør man nok med medisiner. Anonymkode: 06db1...f5d 0 Siter
Gjest Skrevet 21. desember 2015 Skrevet 21. desember 2015 Problemet er bare at sånne folk sjelden eller aldri forstår selv at de er syke og trenger medisiner. Og at ethvert forsøk fra andre, det være seg fastlegen eller nære pårørende, på å fortelle dem det, mest sannsynlig vil mislykkes. En slik "inngripen" vil nok ganske sikkert bare forsterke hennes paranoia. Men tvang derimot... 0 Siter
undrende66 Skrevet 21. desember 2015 Skrevet 21. desember 2015 Jeg mener at vi individene i samfunnet burde tåle en viss galskap. Jeg tror ikke det finnes en pille mot alt! Sannsynligvis var denne damen midt i en aktiv psykose, i et nervøst sammenbrudd eller i den "meltdown". Sålenge hun ikke gjør annen ugang enn å kjefte, kalle noen for overlege og sykepleier mener jeg det får passere...og ja, hun har nok ressurser til å bidra om hun blir møtt på rett måte....tror jeg! Men det kan være en kunst å få det til 1 Siter
Annkarin Skrevet 21. desember 2015 Skrevet 21. desember 2015 Jeg har vært den gale på butikken og i gatene og er helt frisk og normal igjen med medisin så det går an 1 Siter
Inner self Skrevet 21. desember 2015 Skrevet 21. desember 2015 Det er ikke sikkert damen hadde en kronisk biologisk paranoid psykose, hun kunne bare ha gått uten medisiner en stund, evt være førsteganssyk.. Jeg har også gjort rare ting som "psykotisk", men jeg tviler på att du hadde stusset over meg dersom du møtte meg på butikken. Kanskje har jeg litt en usikker og nervøs fremtoning, men jeg tror ikke jeg virker psykotisk nå, selv om jeg har vært det før... Kanskje TS er ørlite grann pessimistisk. Hvorfor i all verden, skulle man ikke kunne bli frisk av paranoia? 0 Siter
Nicklusheletida Skrevet 21. desember 2015 Forfatter Skrevet 21. desember 2015 Takk for svar alle :-) Jeg trodde min sønn hadde pskyose i fjor, men i forhold til dette var han bare litt skeptisk. Han gjorde aldri rare ting. Innerself : Jeg er ikke pessimistik. Jeg bar spør av nysgjerrighet. Det er ikke så ofte man ser slikt. Husker en dame fra 80-tallet i Oslo. Minnet meg om henne og hun var slik i årevis. 0 Siter
Nicklusheletida Skrevet 21. desember 2015 Forfatter Skrevet 21. desember 2015 Jeg har vært den gale på butikken og i gatene og er helt frisk og normal igjen med medisin så det går anGodt å høre :-) 0 Siter
Madelenemie Skrevet 21. desember 2015 Skrevet 21. desember 2015 Jeg har vært den gale på butikken og i gatene og er helt frisk og normal igjen med medisin så det går anhm.Det er jeg glad for å lese.Jeg visste ikke hva svare for jeg tror ikke jeg har opplevd noe sånt.Jeg har opplevd at en jeg kjenner snakket usammenhengende, denne personen fikk jeg tvangsinnlagt, uff, føler skyld, men jeg så altså at var syk, men jeg vet ikke om tvangsinnleggelsene hjalp, :-( så jeg får bare leve meg tvilen min, og sinnet til "vennen" og min egen ærlighet og tvil og uro, om at det jeg gjorde var i god tro og mening,det er ikke alltid lett å vite hva gjøre, eller når mennesker er nok syke for å trenge innleggelse og kanskje medisiner.... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.