Ekspertsvar Energiløshet

[frosken]

Tja. Har tenkt litt i de baner men jeg har jo ingen andre symptomer på depresjon. Føler meg ikke trist, har nokså lite angst, sover godt, spiser normalt (foruten at jeg slanker meg, frivillig), sliter ikke med konsentrasjon, ikke nedsettende tanker om meg selv (foruten om dette), ingen selvmordstanker.

Så det ville jo være litt rart?

Jeg synes virkelig ikke du skal surre deg inn i tanker om at du har depresjon eller andre sykdommer. Jeg tenker at det er å fore sykdomsangsten.

[ISW]

Jeg synes virkelig ikke du skal surre deg inn i tanker om at du har depresjon eller andre sykdommer. Jeg tenker at det er å fore sykdomsangsten.

Nei, jeg tror egentlig heller ikke jeg er deprimert, men Bella foreslo det jo, og jeg har jo tenkt om jeg kanskje er det.

[frosken]

Nei, jeg tror egentlig heller ikke jeg er deprimert, men Bella foreslo det jo, og jeg har jo tenkt om jeg kanskje er det.

Jeg er overbevist om at den dagen du evt. måtte få en depresjon, så vil du ikke være i tvil om at du har det.

Slik jeg ser det, så risikerer du nå å gjøre alt "ubehag" til sykdom. I min verden er ikke alt jeg ikke liker ved meg selv eller mitt liv noe som kan klassifiseres som "sykdom".

[ISW]

Når du ramser opp alt du har gjort en dag så tenker jeg at du har mer energi enn mange. Men jeg vet ingenting om ditt normale energinivå og det er jo det som er vesentlig. Om du orker 50% mer enn f.eks meg så vil jo jeg tenke at du har enormt mye energi og nesten bli litt misunnelig , men det kan jo være at du kun orker 70% av hva du normalt orker og da er jo ikke det spesielt bra (tallene er bare tatt ut av det blå, men klarte ikke forklare på noen annen måte). Husker du hvordan du pleier være på denne tiden av året? Er det normalt for deg å få mindre energi om vinteren? Selv har jeg mer energi om vinteren og har sommerdepresjoner (dersom noe heter det). Om du bruker mye energi på å gruble på ting så vil det påvirke det fysiske energinivået. Jeg har en liten mistanke om noe som kan suge energi ut av deg, kanskje mer enn du tror. Det kan hjelpe å lage en plan. Bestemme deg for hva du skal gjøre med alle de usikre tingene og når du skal gjøre det. Skriv det ned, så slipper det ta plass i hodet.

Du kan nok godt ha en depresjon selv om du ikke har alle symptomer. Det er flere grader av depresjon. Men like mye kan det hende du bare er sliten for tiden, det skjer med alle. Hvor lenge har du følt at energinivået har vært lavere enn normalt?

Energinivået går jo opp og ned. Det jeg merker er jo at når jeg først kommer i gang med noe, så går det veldig fint. Får liksom energi av å gjøre noe. Men så kan jeg bli sliten etterpå, selvfølgelig.

Ja, jeg skjønner at dette ikke er på noe kritisk lavt nivå, men det er unormalt for meg og da lurer jeg litt på hva som skjer. 

Det er ikke utenkelig at det er samlivet som stjeler energi, og spesielt bekymringene rundt det.

[XbellaX]

Tja. Har tenkt litt i de baner men jeg har jo ingen andre symptomer på depresjon. Føler meg ikke trist, har nokså lite angst, sover godt, spiser normalt (foruten at jeg slanker meg, frivillig), sliter ikke med konsentrasjon, ikke nedsettende tanker om meg selv (foruten om dette), ingen selvmordstanker.

Så det ville jo være litt rart?

Du kjenner jo deg selv best, om du ikke kjenner deg nedfor så er jo det bra. Har ikke du kavet litt med forholdet i en periode? Jeg synes ikke det er så rart at du elter med disse tankene, som sagt opplever jeg det også ganske normalt å gjøre akkurat det på denne tiden av året. Du virker litt "nede", men jeg ville sett det ann til utover i januar. Liker at du er "føre var" -likevel.

[AnonymBruker]

 

Så merkelig måte å svare et menneske på?

Nei, det er dere andre som svarer merkelig. Det kan da ikke være noe bra å enable hypokonderen?

Anonymkode: b103e...9ee

[XbellaX]

Nei, det er dere andre som svarer merkelig. Det kan da ikke være noe bra å enable hypokonderen?

Anonymkode: b103e...9ee

En kan være enig og uenig i mangt og mye, det spiller liten rolle, så lenge det gjøres med i hvertfall et snev av respekt.

[ISW]

Du kjenner jo deg selv best, om du ikke kjenner deg nedfor så er jo det bra. Har ikke du kavet litt med forholdet i en periode? Jeg synes ikke det er så rart at du elter med disse tankene, som sagt opplever jeg det også ganske normalt å gjøre akkurat det på denne tiden av året. Du virker litt "nede", men jeg ville sett det ann til utover i januar. Liker at du er "føre var" -likevel.

Jeg føler meg også litt "nede" men jeg tenker (som Frosken sier) at jeg ikke må se på alt som sykdom. Jeg husker i 2012, da jeg virkelig var utkjørt av angst, så hadde jeg det ganske jævlig men fikk høre av behandler at jeg heller ikke da var deprimert, men "skjør og sliten" som hun kalte det. Hadde da 10 poeng på MADRS (utslag på søvn, angst og matlyst og energi). 

Føler meg langt bedre nå, og mye mindre angst. Men jeg har i lengre tid vurdert å lage en tråd om å ta hensyn til egne følelser og ikke være redd for vonde følelser. Jeg har vært redd for det, siden jeg har tenkt at negative følelser kan føre til suicidalitet (vet at det er overdrevet eller feil). 

Endret 21. desember 2015 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

 

En kan være enig og uenig i mangt og mye, det spiller liten rolle, så lenge det gjøres med i hvertfall et snev av respekt.

Vel, jeg er enig med meg selv i at respekt er meningsløst og ubetydelig. Hva er hensikten? Hva med folk som banker kona, må de vise respekt for andre? Folk som undrar skatt for millioner? Folk som råkjører i fylla? De har sikkert mengder av respekt å vise de og, men det betyr ikke en dritt.

Men, jeg antar, barn syns det gjør det, fordi de voksne er skremmende.

Anonymkode: b103e...9ee

[Trine]

Man kan vel være litt deprimert uten at man trenger kalle det sykdom. Om du føler deg litt "nede" så kan det være nok til at energien, eller kanskje heller tiltakslysten blir redusert. Når du først er igang med ting så går det jo bra sier du. Jeg tenker at det kan være fordi du da er opptatt med noe og bekymringene, for en stund, blir litt glemt.

Du bør ikke være så redd for negative følelser. Man kan ikke seile gjennom livet uten en eneste opptur eller nedtur. Man blir ikke suicidal av å gjøre noe med samlivet sitt.

[XbellaX]

Jeg føler meg også litt "nede" men jeg tenker (som Frosken sier) at jeg ikke må se på alt som sykdom. Jeg husker i 2012, da jeg virkelig var utkjørt av angst, så hadde jeg det ganske jævlig men fikk høre av behandler at jeg heller ikke da var deprimert, men "skjør og sliten" som hun kalte det. Hadde da 10 poeng på MADRS (utslag på søvn, angst og matlyst og energi). 

Føler meg langt bedre nå, og mye mindre angst. Men jeg har i lengre tid vurdert å lage en tråd om å ta hensyn til egne følelser og ikke være redd for vonde følelser. Jeg har vært redd for det, siden jeg har tenkt at negative følelser kan føre til suicidalitet (vet at det er overdrevet eller feil). 

Dette synes jeg var fint sagt. 

Det ER viktig å ikke tolke alt som sykdom, helt enig. Tåle at alt ikke er helt på stell til enhver tid, øve seg på det. Det betyr ikke at du ikke skal ta kroppens signaler på alvor, lytt til dem, gi det litt tid og vurder det nøyere etterhvert. 

[AnonymBruker]

Herregud.

Vær glad du har det som du har det i livet, og ta deg sammen.

Anonymkode: b103e...9ee

[AnonymBruker]

Åhh, jeg misunner deg energinivået ditt, jeg:-) 

Kan jo gi en beskrivelse av hvordan jeg har det:

• Jeg har  også vært på jobb i dag, men det er også alt. Jeg synker sammen så fort jeg får karret meg over dørstokken hjemme.
• Har ikke orket å gjøre noe husarbeid på flere uker, men heldigvis skal jeg ikke ha besøk hos meg i jula...så hybelkaninene forblir fredet. Er invitert på julebesøk, og blir fraktet dit av slektninger, ellers vet jeg ikke om jeg hadde kommet meg dit heller.
• Jeg orker som regel aldri være sosial eller gjøre noe på fritiden utenom å se på tv - i alle fall ikke på arbeidsdager. Helger og fridager må som oftest brukes til å hvile ut for å bli klar for en ny (arbeids-)uke. Dessuten blir jeg gjerne slått ut av migrene straks jeg kan slappe av. 
• Lese bøker er for slitsomt/for konsentrasjonskrevende, selv om jeg egentlig liker det. Leser litt her på dol, men har sjelden energi til å svare (så du er en av svært få utvalgte som får svar fra meg;-P)
• Jeg hadde en kjæreste, men ble for sliten av å ha noen rundt meg hele tiden. Er på ett vis ensom, men vennskap blir for krevende å skape og vedlikeholde.
• Skjønner bekymringen din ang. å få barn. Selv har jeg slått fra meg å stifte familie, da jeg innser at jeg ikke har energi nok. Klarer knapt tilbringe noen timer med tantebarna.
• Akkurat nå sitter jeg i sofaen og burde lagt meg for lengst, men har ikke hatt ork til det en gang...

Sånn går nu dagan. Alt er relativt.

Anonymkode: 93513...2ec

[AnonymBruker]

Sånn er det nok.

Anonymkode: 6505e...52a

[ISW]

Åhh, jeg misunner deg energinivået ditt, jeg:-) 

Kan jo gi en beskrivelse av hvordan jeg har det:

• Jeg har  også vært på jobb i dag, men det er også alt. Jeg synker sammen så fort jeg får karret meg over dørstokken hjemme.
• Har ikke orket å gjøre noe husarbeid på flere uker, men heldigvis skal jeg ikke ha besøk hos meg i jula...så hybelkaninene forblir fredet. Er invitert på julebesøk, og blir fraktet dit av slektninger, ellers vet jeg ikke om jeg hadde kommet meg dit heller.
• Jeg orker som regel aldri være sosial eller gjøre noe på fritiden utenom å se på tv - i alle fall ikke på arbeidsdager. Helger og fridager må som oftest brukes til å hvile ut for å bli klar for en ny (arbeids-)uke. Dessuten blir jeg gjerne slått ut av migrene straks jeg kan slappe av. 
• Lese bøker er for slitsomt/for konsentrasjonskrevende, selv om jeg egentlig liker det. Leser litt her på dol, men har sjelden energi til å svare (så du er en av svært få utvalgte som får svar fra meg;-P)
• Jeg hadde en kjæreste, men ble for sliten av å ha noen rundt meg hele tiden. Er på ett vis ensom, men vennskap blir for krevende å skape og vedlikeholde.
• Skjønner bekymringen din ang. å få barn. Selv har jeg slått fra meg å stifte familie, da jeg innser at jeg ikke har energi nok. Klarer knapt tilbringe noen timer med tantebarna.
• Akkurat nå sitter jeg i sofaen og burde lagt meg for lengst, men har ikke hatt ork til det en gang...

Sånn går nu dagan. Alt er relativt.

Anonymkode: 93513...2ec

Tusen takk for godt svar. Trist å høre at du er så sliten som du er. Har du en depresjon for tiden? Jeg synes det er veldig imponerende at du greier å holde deg i jobb.

Som du skriver, alt er jo relativt. Jeg er vant til å være vedkommende som omtrent kan trylle på jobb, lage ferdig rapporter og innstillinger på forbausende kort tid, og ha masse energi til å være sosial på kveldene. Merker selv at jeg ofte "faller sammen" på sofaen på fredag kveld fremfor å være sosial (dvs. jeg er sosial når det er planlagt, men er ikke så flink til å ta initiativ til å finne på så mye). Jeg ser på endring fra "baseline" - selv om det hvis man ser isolert på det ikke trenger være unormalt.

Det er lite å gjøre på jobb i tiden før jul, men jeg er nesten ikke i stand til å forstå hvordan jeg skal rekke gjennom alt annet før jul. Jeg har dessverre en samboer med virkelig lavt energinivå, og det blir mitt ansvar å gjøre mesteparten av det som skal gjøres. 

Takk igjen, og god jul :-)

[Trine]

Åhh, jeg misunner deg energinivået ditt, jeg:-) 

Kan jo gi en beskrivelse av hvordan jeg har det:

• Jeg har  også vært på jobb i dag, men det er også alt. Jeg synker sammen så fort jeg får karret meg over dørstokken hjemme.
• Har ikke orket å gjøre noe husarbeid på flere uker, men heldigvis skal jeg ikke ha besøk hos meg i jula...så hybelkaninene forblir fredet. Er invitert på julebesøk, og blir fraktet dit av slektninger, ellers vet jeg ikke om jeg hadde kommet meg dit heller.
• Jeg orker som regel aldri være sosial eller gjøre noe på fritiden utenom å se på tv - i alle fall ikke på arbeidsdager. Helger og fridager må som oftest brukes til å hvile ut for å bli klar for en ny (arbeids-)uke. Dessuten blir jeg gjerne slått ut av migrene straks jeg kan slappe av. 
• Lese bøker er for slitsomt/for konsentrasjonskrevende, selv om jeg egentlig liker det. Leser litt her på dol, men har sjelden energi til å svare (så du er en av svært få utvalgte som får svar fra meg;-P)
• Jeg hadde en kjæreste, men ble for sliten av å ha noen rundt meg hele tiden. Er på ett vis ensom, men vennskap blir for krevende å skape og vedlikeholde.
• Skjønner bekymringen din ang. å få barn. Selv har jeg slått fra meg å stifte familie, da jeg innser at jeg ikke har energi nok. Klarer knapt tilbringe noen timer med tantebarna.
• Akkurat nå sitter jeg i sofaen og burde lagt meg for lengst, men har ikke hatt ork til det en gang...

Sånn går nu dagan. Alt er relativt.

Anonymkode: 93513...2ec

Har du det alltid sånn, at du ikke orker mer enn å jobbe? Eller er det en periode nå?

[Solemnity]

Tusen takk for godt svar. Trist å høre at du er så sliten som du er. Har du en depresjon for tiden? Jeg synes det er veldig imponerende at du greier å holde deg i jobb.

Som du skriver, alt er jo relativt. Jeg er vant til å være vedkommende som omtrent kan trylle på jobb, lage ferdig rapporter og innstillinger på forbausende kort tid, og ha masse energi til å være sosial på kveldene. Merker selv at jeg ofte "faller sammen" på sofaen på fredag kveld fremfor å være sosial (dvs. jeg er sosial når det er planlagt, men er ikke så flink til å ta initiativ til å finne på så mye). Jeg ser på endring fra "baseline" - selv om det hvis man ser isolert på det ikke trenger være unormalt.

Det er lite å gjøre på jobb i tiden før jul, men jeg er nesten ikke i stand til å forstå hvordan jeg skal rekke gjennom alt annet før jul. Jeg har dessverre en samboer med virkelig lavt energinivå, og det blir mitt ansvar å gjøre mesteparten av det som skal gjøres. 

Takk igjen, og god jul :-)

Jeg tror at ting kan bygge seg opp. Jeg synes det er litt viktig hva du sier i forhold til samliv og at det meste faller på deg. I en periode kan vi alle greie det, men når mange (alle) pliktjobber faller på deg over tid, så kan energien bli mindre. Da kan selv det lystbetonte bli slitsomt.

[AnonymBruker]

Har syntes at jeg i lang tid har manglet energi nå. Det er ikke sånn at jeg er totalt energiløs, men jeg synes på en måte i mangel av et bedre ord at jeg "mangler et gir".

Jeg tror ikke jeg har noen depresjon, fordi jeg ikke har noen andre depresjonssymptomer. Jeg skal også være litt forsiktig med å "skylde" på Zeldox. Dosen jeg tar av den er jo meget lav (40 mg/dag, uten mat). Jeg har jo sammenlignet med flere her på DOL og det virker som det ikke er så ille i forhold til en del andre. Men jeg skal prøve å beskrive, og oppsummere f.eks denne dagen.

Jeg har vært på jobb, så har jeg kjørt bil noen mil hver vei for å hente foreldrene mine sin bil på et verksted langt unna. Deretter har jeg vært og handlet inn ting til jul, juletre, pynt og litt gaver. Så støvsuget jeg leiligheten min.

Innimellom det har jeg sovet en times tid på sofaen, det pleier jeg vanligvis ikke å gjøre men jeg sov litt dårlig i natt (noe jeg heller vanligvis ikke pleier å gjøre - tvert imot sover jeg nesten for mye). Jeg føler meg sliten om dagen, uten at jeg egentlig har noen god grunn til det. Det er nok litt mange bekymringer og usikkerhet for tiden, med tanke på jobb, samliv, vektnedgang, det er mange valg som skal tas i tiden som kommer. 

Synes det er et avvik mellom hva jeg føler og hva som kommer objektivt fram. Har blitt testet ifm en mulig ny jobb. Scorer maksimalt på problemløsning, intelligens, tallkunnskaper og verbale evner (dette overrasket meg en del siden jeg trodde jeg hadde blitt "stokk dum" av å bruke antipsykotika). Scoret også langt over gjennomsnittet på energinivå, men igjen så synes jeg ikke dette samsvarer med det jeg faktisk opplever og føler. Synes jeg mangler handlekraft. Når jeg først kommer i gang med noe så går jo ting unna, men det blir noe prokrastinering og å utsette ting. 

Dette bekymrer meg en hel del. Tenker på når jeg skal ha barn, da er det jo ikke greit å mangle energi. Greier og evner jeg å eventuelt bli far en gang? Får også litt dårlig samvittighet for at jeg ikke får til mer enn jeg gjør.

Et par kopper kaffe hjelper selvsagt, men det er jo ikke gunstig å hive i seg kaffe hele dagen, også av hensyn til hjertebank. Ønsker ikke å løse dette farmakologisk, og rusmidler er selvsagt helt utelukket.

Noen som har noen tanker rundt dette, og hvordan får man mer energi? Jeg trener jevnlig og lever egentlig ganske sunt. Tar d-vitamin (20 ug daglig om vinteren og høsten).

Noen som har noen tanker rundt dette ?

Ja, jeg tenker du må være alvorlig syk som behøvde en times hvil på sofaen og jeg tenker at du er godt over normalt opphengt i sykdom.

Anonymkode: a7626...a90