koste du deg i selskap?

[Gjest lurtepå]

Jeg har asperger, og på julaften + dagen derpå var jeg i selskap nesten hele dagene, og jeg koste meg ikke.

det var vel "okay", men det var slitsomt, jeg skulle helst sett at det ikke fantes noen høytid som het jul..

men, dere med asperger, koste dere dere i selskap? ble dere glade? Ga det dere energi eller ble du bare utslitt`?

[AnonymBruker]

Akkurat sånn har jeg det også, jeg blir bare helt utslitt av alle selskaper. men men det er jo sånn det er å ha asperger. Man liker ikke selskaper, og blir totalt utslitt. En er introvert.

Anonymkode: f0dec...d33

[Gjest lurtepå]

Akkurat sånn har jeg det også, jeg blir bare helt utslitt av alle selskaper. men men det er jo sånn det er å ha asperger. Man liker ikke selskaper, og blir totalt utslitt. En er introvert.

Anonymkode: f0dec...d33

Så du mener at alle med asperger ikke liker selskaper?

det gir jo forsåvidt mening, jeg kjenner egentlig ikke en eneste en med asperger som koser seg i selskap eller som frivillig deltar i seksaper, og jeg kjenner mange med asperger.

 

[slabbedask]

Jeg har asperger, og på julaften + dagen derpå var jeg i selskap nesten hele dagene, og jeg koste meg ikke.

det var vel "okay", men det var slitsomt, jeg skulle helst sett at det ikke fantes noen høytid som het jul..

men, dere med asperger, koste dere dere i selskap? ble dere glade? Ga det dere energi eller ble du bare utslitt`?

Var trivelig nok, men ble veldig sliten og ikke helt i form så gikk hjem tidlig og la meg kl 23 på julaften. Var mer selskapeligheter i går, så i dag er jeg helt kaputt. Nå er det heldigvis "fri" resten av jula.

Så sånn er det med den saken.

[AnonymBruker]

Så du mener at alle med asperger ikke liker selskaper?

det gir jo forsåvidt mening, jeg kjenner egentlig ikke en eneste en med asperger som koser seg i selskap eller som frivillig deltar i seksaper, og jeg kjenner mange med asperger.

 

Ja det er det det er. Jeg har jobbet innen psykiatrien i snart 20 år og har enda til gode å se en eneste person med asperger som direkte "koser" seg i selskap. De som er hardest rammet har verken mann/dame eller vil noen gang få barn.

Mens de som gjerne er feildiagnostisert har både barn og mann/dame. I løpet av mine år som psykiater forundrer det meg stadig hvor mange inkompetente folk innen helsevesenet det finnes som bare hiver diagnoser rundt seg.

Dette er jo dumt fordi dem da får en masse støtte som de som virkelig sliter med sykdommen sin trenger. 

Anonymkode: f0dec...d33

[AnonymBruker]

Ja det er det det er. Jeg har jobbet innen psykiatrien i snart 20 år og har enda til gode å se en eneste person med asperger som direkte "koser" seg i selskap. De som er hardest rammet har verken mann/dame eller vil noen gang få barn.

Mens de som gjerne er feildiagnostisert har både barn og mann/dame. I løpet av mine år som psykiater

Er du psykiater MED aspergers?

Anonymkode: 1d6ac...b13

[AnonymBruker]

Er du psykiater MED aspergers?

Anonymkode: 1d6ac...b13

Nok noen som 'tuller'.

Anonymkode: 9c8d3...256

[Madelenemie]

Jeg har asperger, og på julaften + dagen derpå var jeg i selskap nesten hele dagene, og jeg koste meg ikke.

det var vel "okay", men det var slitsomt, jeg skulle helst sett at det ikke fantes noen høytid som het jul..

men, dere med asperger, koste dere dere i selskap? ble dere glade? Ga det dere energi eller ble du bare utslitt`?

Hei!

Det er ikke helt, ja eller nei svar på det for meg.

Før var det for meg, ikke-okey, og så slitsomt at jeg kun kjente og gjorde det av plikt. Jeg "overlevde" ved å leke med barna, dvs bygge lego feks, eller kose med en hund, eller lese en bok, eller stå bak min mann og høre han og de andre snakke og le, men slippe å si noe,  så var jeg kjent for "plutselig forsvinne", det gjorde jeg når hodet kjentes som det skulle eksplodere av støy, og jeg ante ikke hvordan avbryte, si hade, bryte opp.

Så med årene...og dvs 10 år sånn ca hos en psykiater som både i detalj har forklart meg om de sosiale settinger, hvorfor man har dem, hva mennesker ønsker med dem, hva de ønsker av meg, hva si, hva andre forventer og ønsker seg ved slike sammenkomster m.m., så syns jeg de har gått fra å være, uutholdelige, til å bli hyggelig.

Om jeg hygger meg over selve juleselskapet eller over at jeg er der med all teori så godt forklart, at jeg fungerer så bra, sier de rette tingene, innfrir forventinger, gleder andre m.m. dvs gleder meg over min egen mestring, det vet jeg ikke.

Det er muligens en kombinasjon. Men jeg blir fortsatt veldig sliten, men det er mer ok, nå som jeg har mer teori på plass, kjenner forventinger, og ønsker, og kan innfri disse mer etter et mønster og en konkret oppskrift.

Dette har jeg ikke lært, verken på en uke, en måned, ett år, ,men over svært mange år.

Jeg trives med å fungere så greit sosialt, om jeg hadde orket med dette om jeg ikke var gift, er lite trolig, (men man vet jo aldri) men i min situasjon, er det hensiktsmessig at jeg mer enn overlever selskaper, men har redskaper til å mestre dem, og med mestring kommer mindre slitenhet, mindre kaosfølelse, og mer opplevelse av hygge.

Jeg hadde aldri kommet hit av meg selv, uten alt dette kan jeg takke en eneste engasjert psykiater, som har holdt på meg, til hun gikk av med pensjon.

For meg viser dette at like som andre mennesker er forskjellige er vi med autisme det også. Jeg har villet endre meg, justere meg, på en del områder greier jeg det fint, selv om ingen i selskaper nok opplever meg som helt gjennomsnittlig og A4, men tross det, oppfatter de meg som vennlig, omtenksom og med gode intensjoner.

De få som er lett krenkbare, som tolker alt i verste mening, er nok ikke den beste samtalepartner for meg, men de er i mindretall, de fleste er rause og mer der at de vil forstå ting på best mulig måte, så derfor med flertallet går det sosiale både greit, og ja jeg hygger meg, enten det nå skyldes det ene eller det andre:-)