AP og følelsesløshet

[ISW]

Litt filosofering i julen fra meg.

Har i julen testet litt med å gå ytterligere ned på Zeldox, til 20 mg om dagen. Og ja, det er nok riktig at medisinen demper følelsene litt - føler mye mer på 20 mg.

Jeg føler mye mer angst, uro, "rot i hodet", litt mistenksomhet, bekymringer, litt tristhet. Jeg vil påstå at jeg føler mer glede på 40-60 mg. Ja, kanskje jeg ikke gråter i begravelser på den normale dosen. Det er ikke for å fjerne normale følelser jeg tar AP. Bekymrer meg ikke for at jeg føler disse tingene så sterkt.

Men til dere som opplever at følelsene blir dempet, er det nødvendigvis et onde? Det er jo ikke nødvendig å føle seg trist, engstelig og mistenksom hvis det kan unngås? Personlig liker jeg rasjonalitet, og jeg mener at man selv om man tar AP kan skape glede hvis man gjør aktiviteter som gleder. 

[beritti]

Er det ikke bedre, lære seg håndtere følelsene? De fleste mennesker kan lære seg å håndtere følelser, jeg vil mene det er bedre enn å starte på medisiner, i tilfeller der man er frisk vel å merke, ellers, ved psykiske tilstander er sikkert medisiner den beste løsning.

[stjernestøv]

AP er noe dritt og jeg klarer ikke grine, er monoton. I juleselskaper har jeg sagt minst mulig, har ikke noe å si. Er tom i skallen. 

[Trine]

Skulle ønske jeg kunne være tom i skallen noen ganger

 

Men til dere som opplever at følelsene blir dempet, er det nødvendigvis et onde? Det er jo ikke nødvendig å føle seg trist, engstelig og mistenksom hvis det kan unngås? Personlig liker jeg rasjonalitet, og jeg mener at man selv om man tar AP kan skape glede hvis man gjør aktiviteter som gleder. 

Nja, tja, vi har jo følelser som tristhet, engstelse og mistenksomhet for å overleve. Vi trenger alle følelsene våre. Det er først når følelsene ikke samsvarer med årsaken til følelsene at de kanskje bør dempes litt. Man må klare å bli skikkelig trist for å klare å bli skikkelig glad.

[Madelenemie]

AP er noe dritt og jeg klarer ikke grine, er monoton. I juleselskaper har jeg sagt minst mulig, har ikke noe å si. Er tom i skallen. 

:-)

Da er jeg glad jeg har sluppet den dritten der:-)

Ha autisme og istedet for piller får forklaringene jeg trengte, manualen /oppskriften på akkurat hvordan man skal henvende seg til andre i ulike situasjoner.

Jeg syns det er blitt lett.

I dag hentet jeg en bok som en autist har skrevet, den ene autisten i boken, dette er RL fra New York, er taleskriver for amerikanske senatorer, den gangen jeg leste dette ble jeg litt målløs. nå som jeg har "knukket" mange av kodene selv, vel å merke takket være en psykiater, så vet jeg det meste er mulig med riktig hjelp og ønske om å ta imot hjelp når man har autisme.

Jeg ser jo at sønnene mine forbauser både lærere og oss, de mingler og småltalker og det er ufattelig hva rett og tidlig innsatte forklaringer kan bidra til. dette var ikke prognosene til de som satte diagnosene i sin tid:-) men vi, eller bedre, jeg ga ikke opp, og programmene, de har gått på, dvs Kat kasse m.m. nokså ufrivillig, da, har i dag gitt gode resultater.

[frosken]

Litt filosofering i julen fra meg.

Har i julen testet litt med å gå ytterligere ned på Zeldox, til 20 mg om dagen. Og ja, det er nok riktig at medisinen demper følelsene litt - føler mye mer på 20 mg.

Jeg føler mye mer angst, uro, "rot i hodet", litt mistenksomhet, bekymringer, litt tristhet. Jeg vil påstå at jeg føler mer glede på 40-60 mg. Ja, kanskje jeg ikke gråter i begravelser på den normale dosen. Det er ikke for å fjerne normale følelser jeg tar AP. Bekymrer meg ikke for at jeg føler disse tingene så sterkt.

Men til dere som opplever at følelsene blir dempet, er det nødvendigvis et onde? Det er jo ikke nødvendig å føle seg trist, engstelig og mistenksom hvis det kan unngås? Personlig liker jeg rasjonalitet, og jeg mener at man selv om man tar AP kan skape glede hvis man gjør aktiviteter som gleder.

Ser du på rasjonalitet og følelser som inkompatible?

[stjernestøv]

:-)

Da er jeg glad jeg har sluppet den dritten der:-)

Ha autisme og istedet for piller får forklaringene jeg trengte, manualen /oppskriften på akkurat hvordan man skal henvende seg til andre i ulike situasjoner.

Jeg syns det er blitt lett.

I dag hentet jeg en bok som en autist har skrevet, den ene autisten i boken, dette er RL fra New York, er taleskriver for amerikanske senatorer, den gangen jeg leste dette ble jeg litt målløs. nå som jeg har "knukket" mange av kodene selv, vel å merke takket være en psykiater, så vet jeg det meste er mulig med riktig hjelp og ønske om å ta imot hjelp når man har autisme.

Jeg ser jo at sønnene mine forbauser både lærere og oss, de mingler og småltalker og det er ufattelig hva rett og tidlig innsatte forklaringer kan bidra til. dette var ikke prognosene til de som satte diagnosene i sin tid:-) men vi, eller bedre, jeg ga ikke opp, og programmene, de har gått på, dvs Kat kasse m.m. nokså ufrivillig, da, har i dag gitt gode resultater.

Ja vær glad du slipper den dritten der :-) 

Du klarer deg du!

[Elionoe]

Men til dere som opplever at følelsene blir dempet, er det nødvendigvis et onde? Det er jo ikke nødvendig å føle seg trist, engstelig og mistenksom hvis det kan unngås? Personlig liker jeg rasjonalitet, og jeg mener at man selv om man tar AP kan skape glede hvis man gjør aktiviteter som gleder. 

Jeg har samme erfaring som deg. At antipsykotisk medisiner demper følelser og jeg ser ikke på det som et onde. Det er først et onde når bivirkningene blir større enn den positive virkningen. I mitt tilfelle har jeg få bivirkninger og når jeg trenger å dempe tanker, kaos, angst, nervøsitet, tristhet osv. er det å kunne ta antipsykotisk medisin en fantastisk hjelp i hverdagen. Jeg går ikke lenger fast på Zyprexa, men når jeg først trenger Zyprexa, fungerer den som krutt

[Madelenemie]

Ja vær glad du slipper den dritten der :-) 

Du klarer deg du!

Ja:-)

Men så er jeg jule og heldiggrisen også:-)

Traff de rette psykiaterne på Ullevål, som syns jeg var proto-autist-typen, og da hjelper bare konkrete forklaringer sa min psykiater:-)

Nå er hun sluttet, men fordi jeg slapp den dritten der , så vil jeg ikke at andre skal ha den dritten der heller, så det er blitt en slags fanesak for meg. (men jeg vil presisere at det fins tilfeller der den dritten der, ikke er dritt, men dritten blir dritt, fordi dritten misbrukes og spres utover alt fra konkrete kirser, konkret tristhet til de mer alvorligere tilstandene der det sikkert er nødvendig medisinsering, og da er det jo ikke dritt lenger heller:-)

Du er morsom stjernestøv

[stjernestøv]

Ja:-)

Men så er jeg jule og heldiggrisen også:-)

Traff de rette psykiaterne på Ullevål, som syns jeg var proto-autist-typen, og da hjelper bare konkrete forklaringer sa min psykiater:-)

Nå er hun sluttet, men fordi jeg slapp den dritten der , så vil jeg ikke at andre skal ha den dritten der heller, så det er blitt en slags fanesak for meg. (men jeg vil presisere at det fins tilfeller der den dritten der, ikke er dritt, men dritten blir dritt, fordi dritten misbrukes og spres utover alt fra konkrete kirser, konkret tristhet til de mer alvorligere tilstandene der det sikkert er nødvendig medisinsering, og da er det jo ikke dritt lenger heller:-)

Du er morsom stjernestøv

Vil ikke ha den dritten der jeg heller. Er jeg morsom? Hehe javel  

Syns jeg har få ord for tiden. 

[Madelenemie]

Vil ikke ha den dritten der jeg heller. Er jeg morsom? Hehe javel  

Syns jeg har få ord for tiden. 

:-)

Ja jeg syns du var morsom. Vanligvis liker jeg ikke ordet drit...satt forran andre ord, til å beskrive alt fra noe bra, til dårlig, jeg misliker det mer enn noe annet, mer enn banning, bedre si helvete og faan, enn det var dritbra.

Så ordet, dritten, syns jeg altså var morsom:-)

 

[Annkarin]

Antipsykotika demper ikke følelser for meg

[Nicklusheletida]

Litt filosofering i julen fra meg.

Har i julen testet litt med å gå ytterligere ned på Zeldox, til 20 mg om dagen. Og ja, det er nok riktig at medisinen demper følelsene litt - føler mye mer på 20 mg.

Jeg føler mye mer angst, uro, "rot i hodet", litt mistenksomhet, bekymringer, litt tristhet. Jeg vil påstå at jeg føler mer glede på 40-60 mg. Ja, kanskje jeg ikke gråter i begravelser på den normale dosen. Det er ikke for å fjerne normale følelser jeg tar AP. Bekymrer meg ikke for at jeg føler disse tingene så sterkt.

Men til dere som opplever at følelsene blir dempet, er det nødvendigvis et onde? Det er jo ikke nødvendig å føle seg trist, engstelig og mistenksom hvis det kan unngås? Personlig liker jeg rasjonalitet, og jeg mener at man selv om man tar AP kan skape glede hvis man gjør aktiviteter som gleder. 

Dype filosofiske tanker det der ja. Hvor tar du det fra ?

[AnonymBruker]

Litt filosofering i julen fra meg.

Har i julen testet litt med å gå ytterligere ned på Zeldox, til 20 mg om dagen. Og ja, det er nok riktig at medisinen demper følelsene litt - føler mye mer på 20 mg.

Jeg føler mye mer angst, uro, "rot i hodet", litt mistenksomhet, bekymringer, litt tristhet. Jeg vil påstå at jeg føler mer glede på 40-60 mg. Ja, kanskje jeg ikke gråter i begravelser på den normale dosen. Det er ikke for å fjerne normale følelser jeg tar AP. Bekymrer meg ikke for at jeg føler disse tingene så sterkt.

Men til dere som opplever at følelsene blir dempet, er det nødvendigvis et onde? Det er jo ikke nødvendig å føle seg trist, engstelig og mistenksom hvis det kan unngås? Personlig liker jeg rasjonalitet, og jeg mener at man selv om man tar AP kan skape glede hvis man gjør aktiviteter som gleder. 

Problemet er hvis AP sløver så mye at ingen ting gir glede lenger.

Anonymkode: 9bcd1...048

[AnonymBruker]

Dype filosofiske tanker det der ja. Hvor tar du det fra ?

Det er unødvendig å være frekk!

Anonymkode: 9bcd1...048

[Trine]

Ja:-)

Men så er jeg jule og heldiggrisen også:-)

Traff de rette psykiaterne på Ullevål, som syns jeg var proto-autist-typen, og da hjelper bare konkrete forklaringer sa min psykiater:-)

Nå er hun sluttet, men fordi jeg slapp den dritten der , så vil jeg ikke at andre skal ha den dritten der heller, så det er blitt en slags fanesak for meg. (men jeg vil presisere at det fins tilfeller der den dritten der, ikke er dritt, men dritten blir dritt, fordi dritten misbrukes og spres utover alt fra konkrete kirser, konkret tristhet til de mer alvorligere tilstandene der det sikkert er nødvendig medisinsering, og da er det jo ikke dritt lenger heller:-)

Du er morsom stjernestøv

Jeg dauer!!!!!

[ISW]

Ser du på rasjonalitet og følelser som inkompatible?

Ikke alltid, men slik livet mitt er om dagen så er de litt inkompatible. Da har jeg egentlig ikke noe imot å dempe følelsene litt og heller lytte til fornuften.

[ISW]

 

Jeg har samme erfaring som deg. At antipsykotisk medisiner demper følelser og jeg ser ikke på det som et onde. Det er først et onde når bivirkningene blir større enn den positive virkningen. I mitt tilfelle har jeg få bivirkninger og når jeg trenger å dempe tanker, kaos, angst, nervøsitet, tristhet osv. er det å kunne ta antipsykotisk medisin en fantastisk hjelp i hverdagen. Jeg går ikke lenger fast på Zyprexa, men når jeg først trenger Zyprexa, fungerer den som krutt

Ja, sånn tenker jeg også. Jeg er helt med på at man optimalt sett skal mestre vanskelige følelser uten medisiner, men det kan være god hjelp. Så lenge bivirkningene er relativt moderate så ser jeg ikke på det som et onde.

[ISW]

Dype filosofiske tanker det der ja. Hvor tar du det fra ?

Jeg ville sette stor pris på om du vennligst kunne avstå fra å svare meg på DOL. Du skriver bare negative ting uansett, og jeg er langt fra den eneste jeg vet om som oppfatter deg frekk og spydig.

Jeg hadde et oppriktig tema og hvis du ikke kan respektere det er det bedre om du svarer noen andre

[umakenverdt]

Litt filosofering i julen fra meg.

Har i julen testet litt med å gå ytterligere ned på Zeldox, til 20 mg om dagen. Og ja, det er nok riktig at medisinen demper følelsene litt - føler mye mer på 20 mg.

Jeg føler mye mer angst, uro, "rot i hodet", litt mistenksomhet, bekymringer, litt tristhet. Jeg vil påstå at jeg føler mer glede på 40-60 mg. Ja, kanskje jeg ikke gråter i begravelser på den normale dosen. Det er ikke for å fjerne normale følelser jeg tar AP. Bekymrer meg ikke for at jeg føler disse tingene så sterkt.

Men til dere som opplever at følelsene blir dempet, er det nødvendigvis et onde? Det er jo ikke nødvendig å føle seg trist, engstelig og mistenksom hvis det kan unngås? Personlig liker jeg rasjonalitet, og jeg mener at man selv om man tar AP kan skape glede hvis man gjør aktiviteter som gleder. 

Dette synes jeg er interessant og vanskelig selv. Jeg tenker at det kanskje ikke er et onde at de blir dempet så mye at følelsene blir håndterbare. Selvsagt skulle jeg ønske at jeg klarte å håndtere dem på andre måter, men hvis følelsene er så sterke at jeg ikke vet hvordan jeg skal klare å håndtere dem og de er direkte ødeleggende i min hverdag så tenker jeg at det er et gode at de kan dempes med medisiner.

Men jeg skjønner også at de som føler at de blir helt følelsesløse av medisiner opplever det som et vesentlig problem. Jeg er heldig slik som ikke har denne virkningen av medisiner. 

Samtidig stusser jeg på hvem jeg hadde vært hvis jeg kunne redusert engsteligheten, uroen, bekymringene og rotet i hodet i så stor grad. Personlig kjennes det ut som at det er en stor del av min personlighet og jeg er usikker på hva jeg hadde vært hvis jeg ikke hadde hatt alle disse følelsene... Litt filosofering fra meg også her