AP og følelsesløshet

[frosken]

Ikke alltid, men slik livet mitt er om dagen så er de litt inkompatible. Da har jeg egentlig ikke noe imot å dempe følelsene litt og heller lytte til fornuften.

Kanskje er noen av følelsene såpass irrasjonelle at det kan være greit å være dem foruten. Men ut i fra det du har sagt om samlivet ditt, så spørs det om ikke følelser er nødvendig for å få til en konstruktiv endring.

[frosken]

Jeg ville sette stor pris på om du vennligst kunne avstå fra å svare meg på DOL. Du skriver bare negative ting uansett, og jeg er langt fra den eneste jeg vet om som oppfatter deg frekk og spydig.

Jeg hadde et oppriktig tema og hvis du ikke kan respektere det er det bedre om du svarer noen andre

Nå synes jeg både du er unødvendig hårsår - og at du bruker en kjip hersketeknikk i forhold til Nickløs. Jeg synes heller ikke kommentaren hennes i denne tråden var den mest passende, men hvis du hadde spurt henne om en begrunnelse, så hadde du kanskje kunne fått en tilbakemelding som var nyttig.

Å komme med påstander om at også andre mener noe negativt om en annen, synes jeg er ufint. Det er en type beskyldning man jo ikke kan forsvare seg i mot - og man kan heller ikke vite om det overhodet er noe sant i den.

[gråstein]

Nå synes jeg både du er unødvendig hårsår

Kommentaren til Nickløs var både frekk og nedlatende.

[frosken]

 

Jada, den var i overkant sarkastisk.

Endret 28. desember 2015 av frosken

[kasssy]

jeg for min del ble flatere og tommere i skallen av 25 mg truxal, enn hva jeg ble av 225 mg effexor og 200 mg zoloft.
nå bruker jeg 200 mg truxal i døgnet, og er VELDIG FLAT og tom i skallen. har også fått en intressant døgnrytme, sover 12-15 timer, for så å være våken 16 timer for så å sove 12-15 timer igjen.

[ISW]

Nå synes jeg både du er unødvendig hårsår - og at du bruker en kjip hersketeknikk i forhold til Nickløs. Jeg synes heller ikke kommentaren hennes i denne tråden var den mest passende, men hvis du hadde spurt henne om en begrunnelse, så hadde du kanskje kunne fått en tilbakemelding som var nyttig.

Å komme med påstander om at også andre mener noe negativt om en annen, synes jeg er ufint. Det er en type beskyldning man jo ikke kan forsvare seg i mot - og man kan heller ikke vite om det overhodet er noe sant i den.

Jeg innrømmer gjerne at jeg er "lei" av stadig nedrakkende kommentarer fra Nickløs - det jeg da mener er at jeg setter pris på om vi kan ignorere hverandre i fred. Det betyr selvfølgelig også at jeg holder meg unna hennes tråder.

Jeg ser ingen grunn til å gå inn i noen stor krangel - jeg oppfordrer bare til å la hverandre være i fred.

[Annkarin]

Hvorfor blir ikke JEG følelsesløs på AP da? Snarere tvert imot?

[Momo]

Litt filosofering i julen fra meg.

Har i julen testet litt med å gå ytterligere ned på Zeldox, til 20 mg om dagen. Og ja, det er nok riktig at medisinen demper følelsene litt - føler mye mer på 20 mg.

Jeg føler mye mer angst, uro, "rot i hodet", litt mistenksomhet, bekymringer, litt tristhet. Jeg vil påstå at jeg føler mer glede på 40-60 mg. Ja, kanskje jeg ikke gråter i begravelser på den normale dosen. Det er ikke for å fjerne normale følelser jeg tar AP. Bekymrer meg ikke for at jeg føler disse tingene så sterkt.

Men til dere som opplever at følelsene blir dempet, er det nødvendigvis et onde? Det er jo ikke nødvendig å føle seg trist, engstelig og mistenksom hvis det kan unngås? Personlig liker jeg rasjonalitet, og jeg mener at man selv om man tar AP kan skape glede hvis man gjør aktiviteter som gleder. 

Jeg vil først nevne at jeg ikke går på, eller har gått på, noen som helst form for medisiner.

De siste 2-3 årene har jeg blitt betraktelig flatere følelsesmessig. På en måte er det greit fordi jeg også foretrekker å være fornuftstyrt, men jeg vet ikke om jeg kan si at jeg er det heller, for det er som om følelsene er der og styrer meg selv om jeg ikke kjenner dem. Jeg tror ikke det ville vært mulig for meg å "håndtere" de følelsene jeg har, for det er i hovedsak kun kroppen og hodet som reagerer på et eller annet jeg ikke føler.

En ting jeg savner er å kunne gråte og føle frustrasjon over meg selv og min egen situasjon. Jeg tror følelser er nødvendig for å skape engasjement og motivasjon. Jeg har også mistet noe av evnen til å være glad i folk rundt meg, og det er ikke alltid like lett å fremtvinge varme og kjærlighet overfor samboeren eller familien når jeg egentlig bare er likegyldig og vil være i fred.

Jeg kjenner derimot ofte på uro, og bekymring og rot i hodet påvirker/hindrer meg veldig. Dersom jeg kunne tatt bort denne uroen slik at det i det var mulig for meg å ha en hobby og være litt mer aktiv så ville jeg gjerne gjort det. Om det samtidig ble vanskeligere å føle glede så hadde ikke det vært så ille, for sånn ting er nå får jeg ikke gjort ting som gir meg glede likevel.

Dette er de tankene jeg har sånn ting er for meg akkurat nå hvert fall. Det jeg vil fram til er vel egentlig at det ikke alltid er mulig å håndtere følelser og dersom man må bytte ut et onde med et annet samtidig som man blir mer fungerende så ser jeg ikke noe problem med det så lenge man kan godta det selv.

Endret 29. desember 2015 av Momo

[Madelenemie]

Jeg ville sette stor pris på om du vennligst kunne avstå fra å svare meg på DOL. Du skriver bare negative ting uansett, og jeg er langt fra den eneste jeg vet om som oppfatter deg frekk og spydig.

Jeg hadde et oppriktig tema og hvis du ikke kan respektere det er det bedre om du svarer noen andre

Hei!

Jeg har aldri opplevd at Nicklausheletida skriver bare negative ting.

Hun har også vært kristisk, men på en konstruktiv og ofte morsom og treffende måte også til meg:-)

Jeg skjønner ikke hvordan du kunne ta dette negativt:-) jeg syns mer det var litt morsomt jeg.

En gang skrev Nickausheletida til meg omtrent dette, " er det en ny runde med tvil nå...", jeg skrev vel noe like "masete" som deg...jeg om at jeg tvilte på det med asperger...mens du kverner på dine medisiner og symptomer og vondter her og der:-)

Jeg er helt sikker på at Nicklausheletida skjønner at du har et oppriktig tema, :-) bare skriv det, istedet for å bli så tverr eller absolutt eller fornærmet, eller hva du blir, du fikk jo mange gode svar, best likte jeg kaler :-) Ikke for å fornærme deg, men man må tåle litt humor i all sin syting eller filosofering:-)

 

[kasssy]

Hvorfor blir ikke JEG følelsesløs på AP da? Snarere tvert imot?

sykdomsbekjempelsen er større enn bivirkningene, enten det, ellers så bruker du så små doser at bivirkningene er minimale.

[Annkarin]

sykdomsbekjempelsen er større enn bivirkningene, enten det, ellers så bruker du så små doser at bivirkningene er minimale.

jeg bruker store doser =)

[Kalevaala]

 

Men til dere som opplever at følelsene blir dempet, er det nødvendigvis et onde? Det er jo ikke nødvendig å føle seg trist, engstelig og mistenksom hvis det kan unngås? Personlig liker jeg rasjonalitet, og jeg mener at man selv om man tar AP kan skape glede hvis man gjør aktiviteter som gleder. 

Jeg har som deg, et helt pragmatisk forhold til dette.  

For tre år siden fikk jeg en lammende depresjon, og begynte for første gang i livet på antidepressiva. (Cipralex 10mg).  Da depresjonen sendte meg i bakken, trodde jeg den kom som lyn fra klar himmel. Etterpå forstod jeg at dette har pågått over flere år, med angst, tvangstanker og perioder med nedstemthet.  Etter å ha vanket her i 15 år, har jeg forstått at det gjelder å ta medisinene sine. Har derfor aldri sluttet å ta Cipralex, og om det ikke skulle skje noe spesielt som hindrer meg i det vil jeg fortsette på dem resten av livet. 

Jeg opplever at medisinene gjør meg helt stabil.  Har aldri angst lenger. Tvangstankene og depresjonen(e) er borte.  Jeg synes det er helt nydelig.  Elsker stabiliteten og forutsigbarheten livet mitt har fått.   

Glede finner jeg i litteratur, musikk, film og arbeid.  Det er en rolig, fornøyd glede. Ikke en hoppende en.  

I retrospekt vet jeg nå hva alternativet er, og dette er mye, mye bedre. Jeg vil ikke tilbake om jeg kan hindre det.