AnonymBruker Skrevet 28. desember 2015 Skrevet 28. desember 2015 De siste ukene har jeg følt at følelsene har vært flate. Jeg gleder meg ikke til noe og angsten har vært liten. I natt sover jeg ikke og da har jeg merket angsten som har plaget meg veldig. Jeg har gått på antidepressiva lenge og høyere dose de siste månedene. Angsten har vært plagsom og tankene urealistiske. Jeg har tatt flere vival i natt som jeg ikke har rørt på lang tid. Livet mitt er rett og slett utrolig kjedelig slik jeg har det og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg isolerer meg fra alt for jeg har ikke lyst å delta i noen ting. Jeg gjorde det for barna mine å dra og feire jul sammen med svigerfamilien til den ene og det gikk helt fint, men nå som jeg er hjemme igjen så orker jeg ingenting. Har bestemt å dra til København nyttårshelgen og være der alene. Jeg har ingen å være sammen med uansett og har ikke lyst å gjøre noe med det. Var alene hjemme i fjor. Nå merker jeg at jeg kan ikke glede meg over å dra til København og det plager meg. Jeg er vant til å reise mye både alene og sammen med andre. Jeg har lyst å spyle alle piller ned i do og ta ned- og oppturer som de kommer. Jeg kjenner meg ikke levende Anonymkode: 40bad...1fb 0 Siter
XbellaX Skrevet 2. januar 2016 Skrevet 2. januar 2016 De siste ukene har jeg følt at følelsene har vært flate. Jeg gleder meg ikke til noe og angsten har vært liten. I natt sover jeg ikke og da har jeg merket angsten som har plaget meg veldig. Jeg har gått på antidepressiva lenge og høyere dose de siste månedene. Angsten har vært plagsom og tankene urealistiske. Jeg har tatt flere vival i natt som jeg ikke har rørt på lang tid. Livet mitt er rett og slett utrolig kjedelig slik jeg har det og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg isolerer meg fra alt for jeg har ikke lyst å delta i noen ting. Jeg gjorde det for barna mine å dra og feire jul sammen med svigerfamilien til den ene og det gikk helt fint, men nå som jeg er hjemme igjen så orker jeg ingenting. Har bestemt å dra til København nyttårshelgen og være der alene. Jeg har ingen å være sammen med uansett og har ikke lyst å gjøre noe med det. Var alene hjemme i fjor. Nå merker jeg at jeg kan ikke glede meg over å dra til København og det plager meg. Jeg er vant til å reise mye både alene og sammen med andre. Jeg har lyst å spyle alle piller ned i do og ta ned- og oppturer som de kommer. Jeg kjenner meg ikke levendeAnonymkode: 40bad...1fbHva slags hjelp utover medisiner får du? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2016 Skrevet 2. januar 2016 Går fast til psykolog. Har tatt timer hos Coach. Vært i kontakt med akuttavdelingen på DPS og snakket med psykiatere. Har en bra fastlege som følger meg opp. Kommer ikke på noe mer. Anonymkode: 40bad...1fb 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.