Medisiner varighet

[AnonymBruker]

Hvor lenge er det vanlig at man tar medisin før man kan avslutte behandlingen?

Jeg har fått Sarotex og tar 20 mg hver kveld mot uro og tankekaos. Medisin har begynt å virke og nå har jeg begynt å bli bekyrmet for at uro og tankekaos kommer tilbake hvis jeg må slutte på medisin. Medisin er ment som et helpemiddel slik at jeg klarer å slappe av og kan begynne å bearbeide ting som har skjedd tidligere i livet mitt.

Anonymkode: 978b1...eb8

[ISW]

Det spørsmålet er umulig å svare på.

Hvis uroen og tankekaoset har kommet som følge av en bestemt hendelse, så er det vel vanlig å ta medisin frem til livssituasjonen tilsier at man ikke trenger det lengre.

Hvis det er en kronisk tilstand hvor du har bekymret deg i lang tid allerede, medisinen hjelper deg og du ikke har for mye plagsomme bivirkninger, er det vel ikke unormalt å ta den livet ut.

[AnonymBruker]

Forstår at det ikke er så lett å svare på.
Det er mest sannsynlig at uroen og tankekaoset kommer av noe langt tilbake i tid, 15-25 år tilbake. Det hele begynte for 1 år siden med at jeg plutselig ble veldig trøtt, så ble jeg veldig irritabel og til slutt veldig sint.

Anonymkode: 978b1...eb8

[Elionoe]

Som ISW sier, kan det kanskje være nødvendig med livslang behandling. Noen vil kanskje tenke at dette er negativt, men jeg tenker at så lenge det gir en økt livskvalitet er det absolutt verdt det. En medisin er en krykke og kanskje blir man forespeilet en livslang medisinering, men mye kan endre seg. Det er det som gjør livet spennende. Kanskje du har jobbet så godt og lenge med deg selv og ditt sammen med en kyndig terapeut at du tør prøve en tid uten medisin. Om du må begynne på medisin igjen, er ikke dette et nederlag. Jeg gjentar meg selv her på forumet, ser jeg og det beklager jeg for de som blir utsatt for min repetisjon, men jeg ser ingen forskjell på det å måtte starte opp igjen på medisiner for det psykiske sammenliknet med en som må begynne på epilepsimedisiner igjen etter å ha fått et anfall etter et selvvalgt opphold i medisineringen. Det er et ærlig ønske om å klare seg uten medisiner, og det ønsket forstår jeg godt, det tror jeg er noe grunnleggende i oss. Men det er ikke noe nederlag å innse at man trenger medisiner igjen om man ser det ikke går så bra uten. Det er et modent valg. Man tar et valg til det beste for en selv og i mange tilfeller de som er rundt en.

Kanskje du vil trenge Sarotex i flere år inntil bakgrunnen for uroen og tankekaoset er ferdig behandlet, men at du gradvis, etter hvert som du får mer kontroll over fortidens demoner, kan redusere dosen og sammen med terapeuten hele tiden evaluere hvordan nedtrappingen av medisinen føles for deg. På denne måten kaster du ikke krykkene fra deg med en gang, men forsøker deg i en periode med en krykke (dvs. gradvis nedtrapping) og du har hele tiden støtte i terapeuten din.

Jeg ønsker deg lykke til! Håper at Sarotex gir deg den hjelpen du trenger!