Ekspertsvar Eks partner med PTSD

[Optimisten]

Hei,

Jeg har en tidligere partner som fikk diagnosen PTSD, av typen kompleks etter gjentatte opplevde traumer i barndommen. Etter en periode på 6 måneder møtte jeg henne igjen og fant ut at det fortsatt var følelser tilstede. Når det er sagt har jeg erfaringer med at relasjonen vår gikk litt i berg og dalbaner. Når det var bra så var det veldig bra, men når det var tøffe perioder, så var det veldig tøft. Hun har tillitsproblemer, vanskelig for å stole på noen, og en stor frykt for å bli forlatt og sviktet. Hun er i en alder nå hvor barn og giftermål står på tapetet, så om jeg bør fortsette kontakt og i hvilken form er noe jeg bør tenke svært godt igjennom. Spørsmålene mine er:

Kan en kompleks ptsd- diagnose vare livet ut?

Hva innebærer en slik diagnose i nære relasjoner?

Er det mulig å opparbeide seg et nogenlunde normalt samliv med en person men en slik angstlidelse?

Er det noen som kan dele noen erfaringer, eller komme med råd?

På forhånd takk. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ligger ikke svaret i ditt eget første avsnitt?

[Fionys]

Nå kan jeg bare svare ut fra egne erfaringer. Jeg har ennå ikke fått en diagnose, men sliter psykisk med opplevelser fra tidligere i livet mitt. Var i et forhold med en mann i 1,5 år og det siste året var som en berg og dalbane. Jeg hadde stor frykt for å bli forlatt og fryktet. Uansett hva det var så klarte jeg bare å se negativt på alt. Det var veldig tungt for han så han klarte tilslutt ikke mer så det ble slutt.
Nå som jeg har blitt bedre ser jeg annerledes på ting og forstår hvilket helvete har har vært i med meg. Så jeg tror det ofte kan være tyngre for den som må leve med den som er syk enn for den syke selv.

[Elionoe]

Jeg har selv kompleks PTSD og har nå vært i et forhold i snart 9 år. Det har gått mye opp og ned og jeg ser at det har påvirket min samboer, men han har god støtte i familien sin og har en sterk og tålmodig personlighet. Han har hele tiden vært klar på at han ikke er noen sykepleier. Det psyke og det som hører hjemme i terapien skal være terapeutens og hjelpeapparatets ansvar. Det synes jeg du bør være klar på ovenfor henne. Jeg tror det er akkurat dét som har gjort at vårt forhold har vart i så mange år som det har gjort, i tillegg til at vi har hatt en svært åpen, ærlig og direkte kommunikasjon. For noen år siden ga han meg et solid spark bak. Han synes han så liten forbedring, handling og vilje fra min side mot å få det bedre og komme videre i livet og samlivet. "Jeg vurderer å flytte til en annen by, uten deg". Det sparket bak har bare gjort meg godt. Jeg skjerpet meg. Ble mer målrettet i terapi og mindre selvdestruktiv. Jeg løftet blikket fra meg selv til forholdet vårt. At det var ikke jeg og han, men oss. Jeg så samboeren min. Hverdagen er ikke lenger en berg- og dalbane. Jeg forholder meg mer midt på treet. Det jeg merker det tydeligst på i dag, på om jeg er stabil eller ikke, er om jeg har energi eller ikke til hverdagslige gjøremål, men også det har vi funnet løsninger på, f.eks. med at jeg lager dobbelt porson med middag slik at vi har middag selv om energien skulle være mindre en dag.

Det som ofte kjennetegner kompleks PTSD er nettopp vanskeligheter i relasjoner med andre. Kanskje vil hun måtte trenge flere bekreftelser fra deg om at du faktisk er glad i henne slik du er. Kanskje hun ikke alltid klarer å tro på deg. Redsel for å bli forlatt og sviktet er også typiske problemstillinger med kompleks PTSD, nettopp fordi relasjoner til andre mennesker i oppveksten var ustabile eller uheldige. Det tar lang tid å behandle kompleks PTSD (jeg er ikke ferdigbehandlet selv...), men jeg har en tro på at man kan leve et godt liv når man får de riktige verktøyene å håndtere tanker og følelser på gjennom terapi. Om man ikke får terapi, tror jeg det kan bli vanskelig å bli bedre av sin komplekse PTSD, men dette kan trolig NHD svare på bedre enn meg. Ut fra den ene korte setningen han svarte i denne tråden, tolket jeg at han mente at et forhold med en som har kompleks PTSD er vanskelig/umulig, men jeg håper at jeg tolket feil.

Jeg er også i en alder der giftermål og barn er naturlig tema, men der har vi kommet til en enighet om at vi ikke skal ha barn med det første. Jeg synes at et barn fortjener to stabile foreldre. Jeg kan tenke meg at jeg selv hadde blitt ustabil både av å bare gå gravid og kanskje måtte slutte på medisiner. Selv om jeg er stabil i dag og har vært det i noen år, vet jeg aldri hva morendagen bringer.

For å forstå mer om det å ha opplevd traumer og hvordan de behandles, kan du finne en rekke filmer på Hjelptilhjelp.no

[Optimisten]

Takk for svar NHD, Fionys og Elionoe. 

Da jeg har svært liten kompetanse innen tema psykisk helse er det greit å få noen svar. Jeg setter pris på innsikten i hva det faktisk ligger i å ha en slik diagnose og det å forholde seg til mennesker en er svært glad i, men som samtidig har mye emosjonell baggasje. Jeg merker for min egen del at det er veldig lett å tenke med følelsene og hjertet istedenfor å tenke med hodet og være nøktern. 

For min egen del var det kanskje ikke det lureste jeg kunne gjøre å ta kontakt etter 6 måneder og møte en person jeg har hatt en fortid med. Jeg fikk iallefall svar på om jeg kan være venner med en eks, det tror jeg fort kan bli veldig vanskelig. Jeg ble raskt konfrontert om hvor vondt hun hadde det etter bruddet, at symptomene ble sterkere, mistet tillit etc. Ingen av oss ble upåvirket av møtet. 

Hun er forøvrig i terapi i skrivende stund og har vel vært det et års tid nå. Hun har vært sykemeldt i over ett år fra jobb nå, så det gjenstår å se hvordan det blir. Hun sier selv hun sliter med å forholde seg til autoriteter. 

Elionoe, merker du selv når du er trigget og har ptsd- reaksjoner?  I tillegg merket jeg under forholdet vårt at jeg gikk litt på eggskjell, og måtte tenke over hva jeg sa og gjorde slik at det ikke trigget noe? Vet du om det også har vært slik for samboeren din?

 

[Elionoe]

Elionoe, merker du selv når du er trigget og har ptsd- reaksjoner?  I tillegg merket jeg under forholdet vårt at jeg gikk litt på eggskjell, og måtte tenke over hva jeg sa og gjorde slik at det ikke trigget noe? Vet du om det også har vært slik for samboeren din?

 

Jeg merker når PTSD-symptomene blomstrer opp. Noen ganger klarer jeg å regulere de ned og ta bort følelsene og bare sitte igjen med tankene mine. Andre ganger kommer det så brått på meg at det dessverre spontant går utover samboeren min, men når jeg får orientert meg for tid og sted igjen, har jeg evne til å si beklager og forklare hva som skjedde i hodet mitt.

Samboeren min er ikke den som sier så mye av hva han tenker, men han tenker nok en hel del, men da løsningsorienterte tanker. Han er vant til at "noe skjer" i en spesiell måned som er svært vanskelig for meg og i år spurte han direkte om noe kom til å skje. Nei, var svaret mitt i år. Jeg har vært på jobb de siste tre årene den spesielt vanskelige dagen har vært og der har jeg inngått et løfte med meg selv om at jeg aldri skal gjøre meg selv noe. De årene fikk meg til å forstå at det egentlig bare var en dato. Et tall i en spesiell måned. Dagen var ikke farlig.

Jeg ønsker ikke å utlevere meg for mye her, men du hører fra meg i løpet av kvelden på privat melding, om det er OK?

[AnonymBruker]

Jeg har PTSD etter store traumer både som barn og voksen ,men min  partner er l fornøyd med meg og vi har friske voksne barn.Så det kan gå helt fint men sikkert dårlig og men selve diagnosen er ikke et svar på det

Anonymkode: 90e31...59e

[AnonymBruker]

Elionoe: opplever du det slik som dette? 

"Emotional/sensory flashbacks, where intense emotions from the past are triggered, are very hard to identify and once in one, again are almost impossible to control/manage. I know whenever I am feeling panic, fear, shame, guilt, severe depression etc, that is not rational for the current situation, I am experiencing an emotional flashback. And these can last for a few hours, but I know they end. And I know my emotions will return to normal.

Triggers can be anything, a phrase said by someone, an invalidating comment on Facebook, seeing someone I know has lied to me/hurt me, something I see on the TV."

Anonymkode: 53c04...370