Ekspertsvar Syk eller normale variasjoner

[AnonymBruker]

Jeg har det greit.  Familie, jobb, venner og det jeg trenger.  Likevel er jeg sliten av livet.  Har mye selvmordstanker. Jeg kan glede meg korte øyeblikk, men faller fort ned igjen.  Jeg har kommet inn i et jag om å kjøpe nye ting, da det gir meg en kort tilfredstillelse og et kort fristed for tungsinnet.  Jeg prøver å si til meg selv at jeg er frisk og at dette er helt normalt.  Slik er bare livet og jeg må prøve å gjøre det beste ut av det. Jeg kan være bedre når jeg er sammen med andre og når noe skjer, og tungsinnet når det er stille og jeg er alene.  Da blir selvmordstankene påtrengende. Jeg har hatt mye påkjenninger som påvirker meg i senere tid. 

Anonymkode: 740a1...33e

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er ikke normalt å ha vedvarende selvmordstanker.

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt å ha vedvarende selvmordstanker.

Ok.  Jeg trodde det var normalt.

Anonymkode: 740a1...33e

[Elionoe]

Jeg har det greit.  Familie, jobb, venner og det jeg trenger.  Likevel er jeg sliten av livet.  Har mye selvmordstanker. Jeg kan glede meg korte øyeblikk, men faller fort ned igjen.  Jeg har kommet inn i et jag om å kjøpe nye ting, da det gir meg en kort tilfredstillelse og et kort fristed for tungsinnet.  Jeg prøver å si til meg selv at jeg er frisk og at dette er helt normalt.  Slik er bare livet og jeg må prøve å gjøre det beste ut av det. Jeg kan være bedre når jeg er sammen med andre og når noe skjer, og tungsinnet når det er stille og jeg er alene.  Da blir selvmordstankene påtrengende. Jeg har hatt mye påkjenninger som påvirker meg i senere tid. 

Anonymkode: 740a1...33e

Det å ha selvmordstanker er ofte en fortvilt måte på å finne en utvei av noe som virker umulig. Det at du får en kortvarig glede av å shoppe, bør du være oppmerksom på pengeforbruket. Økonomiske problemer er ikke noe du ønsker å ha i tillegg til det du strever med allerede.

Kanskje du bør få snakket med noen ang.utfordringene du føler på i dag pga. tidligere påkjenninger? Kan det være at disse påkjenningene er roten bak hvordan du har det i dag når du blir alene med tankene dine?

[ISW]

 

Det å ha selvmordstanker er ofte en fortvilt måte på å finne en utvei av noe som virker umulig. Det at du får en kortvarig glede av å shoppe, bør du være oppmerksom på pengeforbruket. Økonomiske problemer er ikke noe du ønsker å ha i tillegg til det du strever med allerede.

Kanskje du bør få snakket med noen ang.utfordringene du føler på i dag pga. tidligere påkjenninger? Kan det være at disse påkjenningene er roten bak hvordan du har det i dag når du blir alene med tankene dine?

Hva er det egentlig de som har selvmordstanker legger i det å ha selvmordstanker? Lurer nå mest av nysgjerrighet, i motsetning til for to år siden.

Er det at man ligger og funderer på om man skal hoppe i elva, eller er det sånne tanker om at man "bare" er lei av livet?

[AnonymBruker]

Slike tanker innebærer det meste og både tanker og intensitet varierer.

Anonymkode: 740a1...33e

[frosken]

Ok.  Jeg trodde det var normalt.

Anonymkode: 740a1...33e

Det er ikke vanlig å ha _vedvarende_ selvmordstanker.

Dersom du verken snakker med familie og venner om hvordan du har det, eller har et terapitilbud, så er det kanskje ikke så rart om du ender opp med å fantasere om selvmord eller er selvdestruktiv.

[Elionoe]

Hva er det egentlig de som har selvmordstanker legger i det å ha selvmordstanker? Lurer nå mest av nysgjerrighet, i motsetning til for to år siden.

Er det at man ligger og funderer på om man skal hoppe i elva, eller er det sånne tanker om at man "bare" er lei av livet?

Jeg kan kun svare for hva jeg tenker. Jeg tenker at det finnes tre typer selvmordstanker/prosesser:

1. "Å, skulle ønske jeg var død" som en streiftanke når man møter en liten, men alvorlig nok, situasjon, som når kjæresten slår opp, bestemor dør eller en venn har gått bak ryggen på deg.

2. Tanker hvor man ser på selvmord som en reell løsning. Da har man kommet dit at man er så fortvilet i en situasjon at man ønsker en endring, men siden endringen ser ut til å ikke eksistere, blir selvmord et reelt alternativ. Da er det mer enn en streifende tanke. Da har den laget en liten fasong.

3. Selvmordsplaner. Da ser man på selvmord som eneste løsning. Da kan venner/pårørende ringe 113 eller det er på tide å oppsøke legevakten for innlegelse for å bevare livet.

Psykiatrien har trolig sin vurdering ut av "alvorlighetsgraden" av suicidalitet, men dette er min ukyndige, men personlige tolkning av hva selvmordstanker innebærer. Disse har jeg vel egentlig laget ut fra egen erfaring på området.

[gråstein]

 

Psykiatrien har trolig sin vurdering ut av "alvorlighetsgraden" av suicidalitet

Basert på hva? Det pasienten forteller? Det går nok mest på synsing.

[Elionoe]

Basert på hva? Det pasienten forteller? Det går nok mest på synsing.

Ja, basert på observasjoner av pasienten og det han/hun sier. Når man blir innlagt akutt gjennomgår man ofte et skjema som skal rangeres basert på "hvordan har du hatt/følt det de siste tre dagene" (tatt etter hukommelsen, og det gir jo en indikasjon på hvor deprimert personen er og om han/hun har tenkt på å ta livet av seg de siste tre dagene.

[AnonymBruker]

Påkjenninger forverrer det men er nok ikke årsaken. Årsaken er nok gener og at jeg har gått for lenge deprimert og ustabil.

Snakke hjelper bare en kort stund.

Anonymkode: 740a1...33e

[gråstein]

 

Når man blir innlagt akutt gjennomgår man ofte et skjema som skal rangeres basert på "hvordan har du hatt/følt det de siste tre dagene" (tatt etter hukommelsen, og det gir jo en indikasjon på hvor deprimert personen er og om han/hun har tenkt på å ta livet av seg de siste tre dagene.

Det forutsetter at pasienten er ærlig det da.

[AnonymBruker]

Jeg ser svaret mitt til elionoe vises som om det er hun som skrev det.

Anonymkode: 740a1...33e

[AnonymBruker]

Det er ikke vanlig å ha _vedvarende_ selvmordstanker.

Dersom du verken snakker med familie og venner om hvordan du har det, eller har et terapitilbud, så er det kanskje ikke så rart om du ender opp med å fantasere om selvmord eller er selvdestruktiv.

Jeg tror ikke det har noe hensikt å si mer enn jeg gjør til familie og venner. Om annen terapi vil nytte vet jeg ikke. Men jeg har ikke noe annet tilbud.

Jeg har forstått det her at slike tanker er ganske normale.

Anonymkode: 740a1...33e

[XbellaX]

Jeg tror ikke det har noe hensikt å si mer enn jeg gjør til familie og venner. Om annen terapi vil nytte vet jeg ikke. Men jeg har ikke noe annet tilbud.

Jeg har forstått det her at slike tanker er ganske normale.

Anonymkode: 740a1...33e

Det er normalt å ha tanker om døden, det er ikke normalt det du beskriver. Hva slags terapi/hjelp får du og hvorfor drøfter du evt ikke disse tankene der?

[AnonymBruker]

 

Det er normalt å ha tanker om døden, det er ikke normalt det du beskriver. Hva slags terapi/hjelp får du og hvorfor drøfter du evt ikke disse tankene der?

Jeg har nevnt det. Men med sjeldne samtaler og mange tema blir det ikke tid til mer.

Anonymkode: 740a1...33e

[Elionoe]

Jeg tror ikke det har noe hensikt å si mer enn jeg gjør til familie og venner. Om annen terapi vil nytte vet jeg ikke. Men jeg har ikke noe annet tilbud.

Anonymkode: 740a1...33e

Hva sier du til familie og venner? Det viser seg i mange tilfeller at familie og venner gjerne vil vite at du strever slik at de får mulighet til å hjelpe deg eller være en støtte for deg.

Jeg forstår godt at man ender i negative tankemønstre om man sitter med de alene og at dette med tiden kan bli selvdestruktivt. Jeg håper at om selvdestruktiviteten skulle bli for intens, tar du kontakt med legevakten. Det er ingen skam. Det er et tegn på modenhet og ta ansvar for eget liv.

[gråstein]

Jeg tror ikke det har noe hensikt å si mer enn jeg gjør til familie og venner. Om annen terapi vil nytte vet jeg ikke. Men jeg har ikke noe annet tilbud.

Jeg har forstått det her at slike tanker er ganske normale.

Anonymkode: 740a1...33e

Tror jeg nok du tar feil.

[ISW]

 

Jeg kan kun svare for hva jeg tenker. Jeg tenker at det finnes tre typer selvmordstanker/prosesser:

1. "Å, skulle ønske jeg var død" som en streiftanke når man møter en liten, men alvorlig nok, situasjon, som når kjæresten slår opp, bestemor dør eller en venn har gått bak ryggen på deg.

2. Tanker hvor man ser på selvmord som en reell løsning. Da har man kommet dit at man er så fortvilet i en situasjon at man ønsker en endring, men siden endringen ser ut til å ikke eksistere, blir selvmord et reelt alternativ. Da er det mer enn en streifende tanke. Da har den laget en liten fasong.

3. Selvmordsplaner. Da ser man på selvmord som eneste løsning. Da kan venner/pårørende ringe 113 eller det er på tide å oppsøke legevakten for innlegelse for å bevare livet.

Psykiatrien har trolig sin vurdering ut av "alvorlighetsgraden" av suicidalitet, men dette er min ukyndige, men personlige tolkning av hva selvmordstanker innebærer. Disse har jeg vel egentlig laget ut fra egen erfaring på området.

Takk for godt svar. 

Vanskelig å forstå nesten, at noen kan oppleve livet så vanskelig at nr 2 og nr 3 oppstår. Jeg tror ikke jeg har opplevd nr 1 engang, det vil si, det skjedde en ting i høst som gjorde at jeg et kort øyeblikk tenkte "det er ikke så farlig om jeg lever eller dør" men det gikk over i løpet av sekunder. Og også da klarte jeg fornuftsmessig å tenke at "dette greier jeg å løse". 

Årsaken til at jeg lurte var at jeg ser veldig mange på DOL snakke om at de har selvmordstanker men de spesifiserer veldig lite hvilken karakter disse tankene har. Håper virkelig ikke at "halve DOL" planlegger å ta livet sitt..

[frosken]

Jeg tror ikke det har noe hensikt å si mer enn jeg gjør til familie og venner. Om annen terapi vil nytte vet jeg ikke. Men jeg har ikke noe annet tilbud.

Jeg har forstått det her at slike tanker er ganske normale.

Anonymkode: 740a1...33e

Ut i fra det du skriver på dol, så har du hatt det sånn som dette i lange perioder i flere år. Du kan selvfølgelig velge som du gjør nå; unngå ubehaget det innebærer å forsøke å finne frem til en terapiform som kan hjelpe deg - eller du kan ta tak i livet ditt og finne en samtalepartner som kan hjelpe deg med å endre en del tankemønstre mm.

I hvilken grad tanker om selvmord er normalt eller ikke, så kan det jo godt hende at det har blitt normalt for deg. Kanskje fungerer selvdestruktive tanker og handlinger som en vanemessig flukt hver gang livet er slitsomt.