Medisiner - Ønsker å bli overtalt

[Momo]

Første gang en psykiater foreslo medisiner for meg var jeg veldig rask til å snakke det bort. Situasjonen var da sånn at det aldri kom opp igjen. Senere har jeg angret litt på det, for jeg forstår nytten av det, men likevel skremmer tanken meg veldig. Situasjonen er nå litt annerledes og mer informasjon har kommet på bordet. Jeg vet jo ikke om det i det hele tatt er et reelt alternativ, men om noen senere skulle nevne medisiner så er jeg redd jeg bare vil avblåse det igjen.

Det er vel mest at det er fremmed og ukjent for meg samt noe jeg har liten kontroll over. Jeg er redd for både virkning og bivirkninger. Tanken på å være "påvirket" av noe og tanken på plutselig endring er skummel. Jeg er redd for å si ja til noe det er vanskelig å gå tilbake på. Hva om jeg ubevisst har fremstilt alt feil og dermed putter i meg noe som er helt feil for meg?

Kan noen hjelpe meg med å overtale meg selv?

[Elionoe]

Jeg synes at om emnet ang. medisiner skulle bli tatt opp igjen, kan du gjerne dele dine tanker/skepsis rundt virkning, bivirkning og å være påvirket av noe.

Jeg tenker ofte at "gi medisiner et forsøk". Da har du i det minste forsøkt én medisin. Kanskje ikke den ene medisinen var den riktige for deg og du blir anbefalt en annen. Kanskje medisinen ga deg uakseptable bivirkninger. Det fine med en medisin, er at man kan slutte på den når man selv ønsker, men gjør det da i samråd med legen som forskrev medisinen.

Jeg vet ikke hvilke medisiner det er snakk om i ditt tilfelle, men i de medisinene som ikke gir uttalt trøtthet, tror jeg ikke du vil føle deg "påvirket". Siden opptrapping av en medisin skjer gradvis og over tid vil jeg også tro at du ikke vil få en uttalt følelse av en plutselig endring. Den vil gå over dager og kanskje uker.

[umakenverdt]

Første gang en psykiater foreslo medisiner for meg var jeg veldig rask til å snakke det bort. Situasjonen var da sånn at det aldri kom opp igjen. Senere har jeg angret litt på det, for jeg forstår nytten av det, men likevel skremmer tanken meg veldig. Situasjonen er nå litt annerledes og mer informasjon har kommet på bordet. Jeg vet jo ikke om det i det hele tatt er et reelt alternativ, men om noen senere skulle nevne medisiner så er jeg redd jeg bare vil avblåse det igjen.

Det er vel mest at det er fremmed og ukjent for meg samt noe jeg har liten kontroll over. Jeg er redd for både virkning og bivirkninger. Tanken på å være "påvirket" av noe og tanken på plutselig endring er skummel. Jeg er redd for å si ja til noe det er vanskelig å gå tilbake på. Hva om jeg ubevisst har fremstilt alt feil og dermed putter i meg noe som er helt feil for meg?

Kan noen hjelpe meg med å overtale meg selv?

Jeg kan bare snakke om mine egne erfaringer, da dette slik jeg forstår er så veldig individuelt.

Jeg var som deg ganske skeptisk, men da ting var på det verste så ble jeg på det sterkeste anbefalt å starte med medisiner, noe jeg også gjorde. 

Jeg personlig kjenner meg ikke som en annerledes person av den medisinen jeg tar. Jeg vet ikke hvorvidt det er den eller andre faktorer, eventuelt en kombinasjon som har gjort at jeg er mye bedre enn jeg var, men jeg er uansett svært takknemlig for den bedringen som har kommet. Jeg er den samme som jeg var, men ikke så langt nede. Nå er jeg heldig og har ikke hatt noen særlige bivirkninger.

"Hva om jeg ubevisst har fremstilt alt feil og dermed putter i meg noe som er helt feil for meg?"

Jeg lurer på hvor mange ganger jeg har hatt den samtalen med min tidligere behandler  Det er mange som slutter på medisiner (også etter råd fra lege hvis de ikke virker). Jeg synes derfor du skal forsøke å la være å tenke at dette er et valg som det er vanskelig å gå tilbake på. Jeg tror også dette er et tema du kan snakke åpent om med din behandler, hvis vedkommende er en flink behandler, vil det nok kunne være til nytte for deg med en slik samtale. 

Jeg kan nok ikke hjelpe deg med å overtale deg selv, men håper du klarer være litt åpen i en eventuell samtale om medisiner med din behandler. Det tror jeg er det viktigste

[Momo]

 

 

Jeg synes at om emnet ang. medisiner skulle bli tatt opp...

Jeg kan bare snakke om mine egne erfaringer...

Hvis det blir aktuelt og hvis jeg klarer vil jeg forklare skepsisen min, ja. Jeg vil jo gjerne være helt ærlig og ta sånne samtaler med behandler, men det er så mye vanskeligere når jeg er der. Jeg håper jo at behandler uttrykker det dersom h*n virkelig anbefaler det, for da vil jeg nok ikke være så vanskelig å overtale. Jeg vet jo heller ikke hva slags medisiner det isåfall ville vært snakk om, men sikkert ikke noe jeg egentlig trenger være redd for.

Takk for at dere deler erfaringer og råd.  

[Fionys]

Jeg var veldig skeptisk til medisin. Hadde det ganske tungt og alt var bare et slit. Jeg kom til et punkt der jeg fant ut at jeg skal ta medisin hvis den kan hjelpe meg. Tok medisin i mange, mange dager og var like skeptisk, men jeg tok den i håp om at det ville hjelpe. Plutselig en dag etter ca. tre uker så merket jeg at uroen nesten var helt borte, så ble tankekjøret borte. Humøret ble bedre. Tankegangen ble mer fornuftig. Nå er jeg ganske positiv til livet og er klar for å gjøre det som trengs for at jeg skal bli helt bra. Jeg vet at det kommer til å bli hardt og sikkert mange nedturer, men jeg vet også at nå kommer jeg til å mestre ting på en annen måte. Det kan ta tid, men jeg er klar for det som måtte komme for at jeg skal få et bedre liv.

Var kanskje ikke så mange gode råd, men det var nå sånn jeg erfarte det. Jeg ville tatt sjansen hvis det kan hjelpe deg.

 

[Momo]

Jeg var veldig skeptisk til medisin. Hadde det ganske tungt og alt var bare et slit. Jeg kom til et punkt der jeg fant ut at jeg skal ta medisin hvis den kan hjelpe meg. Tok medisin i mange, mange dager og var like skeptisk, men jeg tok den i håp om at det ville hjelpe. Plutselig en dag etter ca. tre uker så merket jeg at uroen nesten var helt borte, så ble tankekjøret borte. Humøret ble bedre. Tankegangen ble mer fornuftig. Nå er jeg ganske positiv til livet og er klar for å gjøre det som trengs for at jeg skal bli helt bra. Jeg vet at det kommer til å bli hardt og sikkert mange nedturer, men jeg vet også at nå kommer jeg til å mestre ting på en annen måte. Det kan ta tid, men jeg er klar for det som måtte komme for at jeg skal få et bedre liv.

Var kanskje ikke så mange gode råd, men det var nå sånn jeg erfarte det. Jeg ville tatt sjansen hvis det kan hjelpe deg.

 

Takk, det er fint at du deler din erfaring. Det høres ganske behagelig ut med den bedringen du opplevde. Det er vel det jeg må prøve å fokusere på fremfor skepsisen.

[Fionys]

Takk, det er fint at du deler din erfaring. Det høres ganske behagelig ut med den bedringen du opplevde. Det er vel det jeg må prøve å fokusere på fremfor skepsisen.

Tror det er bra å være skeptisk, men alt med måte.