hfg autisme og sosial

[Blomsterfluen]

Jeg er svært sosial og vet hvordan jeg skal oppføre meg, men alikevel så har jeg ved nøye tester på 3 dager fått diagnosen hfg autisme. Jeg var på nyttårsfest hos noen venner på nyttårsaften. Jeg var der til 00.30. Jeg ble venn med en fremmed dame, og vi pratet om masse, og foreksempel pinnedyrene mine, og de på et annet bord pratet om episoder i mot i brøstet og jeg jattet med og jeg smilte til dem. Tillogmed pratet jeg hyggelig med en tidligere fiende. Dette synes jeg er usansynlig rart.

[Madelenemie]

Jeg er svært sosial og vet hvordan jeg skal oppføre meg, men alikevel så har jeg ved nøye tester på 3 dager fått diagnosen hfg autisme. Jeg var på nyttårsfest hos noen venner på nyttårsaften. Jeg var der til 00.30. Jeg ble venn med en fremmed dame, og vi pratet om masse, og foreksempel pinnedyrene mine, og de på et annet bord pratet om episoder i mot i brøstet og jeg jattet med og jeg smilte til dem. Tillogmed pratet jeg hyggelig med en tidligere fiende. Dette synes jeg er usansynlig rart.

Hei og godt nytt år!

Nei det er egentlig ikke så rart, jeg vet ikke med deg, men jeg har selv lært meg "kunsten" å konversere, "kunsten" å være bord-dame, vertinne og blitt bedre i smaltalk-tyranniet.:-)

Jeg mener med dette at: Mye av dette kan læres. Og særlig omgangen i sosiale selskaper, den er ikke så spontan, men mye fylt av en hel del ting man rett og slett bare må vite om, huske på, også gjøre.

Men så kommer jo selvsagt personlighet inn, noen vil mestre dette, selv om de har autisme, og da er motivasjonen mer der for å lære, andre med autisme, gidder ikke tilpasse seg, og da er ikke utgangspunktet for å lære slike ting heller tilstedet. For min del var det mest slik at jeg ikke ante hvor enkelt det er, at det faktisk fins så presise regler for sosial omgang i selskaper, når man får gjester osv....

Fra jeg bedre begynte å forstå systemet, hva si, hvor lite reportoar man må lære seg, de nøyaktige tingene man må være oppmerksom på for at andre skal oppfatte en som hyggelig og oppmerksom, og så overstrømmende og varm, at ryktet begynner å gå forran en (om du skjønner), dvs de neste gangene går ting enda mer av seg selv, for andre likte feks så godt at man husket deres navn, ant barn, arbeide, interesser, eller at man oppmerksomt henter mer vin osv....

Selv om jeg mestrer selskapeligheter bra, vet jeg at alt dette er lært, veldig detaljert og teoretisk, og nettopp tilnærmingen min til de mellommenneskelige rellasjoner, gjør meg sikker på at til tross for dette, så har jeg autisme.

Fordi autisme er medfødt. Man kan lære seg, hvis man ønsker det, har intelektuell kapasitet eller ønske om det, å bedre passe inn, og for meg i min livssituasjon, er det ønskelig å justere meg, slik at jeg bedre passer inn. Til tross for min passe-inn-agenda, så skinner det alltid gjennom at jeg er mer original og mindre A-4 enn de fleste (noe jeg ikke selv alltid forstår), men akkurat det, har jeg i vertfall erfart at andre mennesker setter pris på. Noen kan synes det er litt kult å ha autisme, eller de kan le å si, " har nok litt autisme jeg også", da ler jeg også:-) Kommentarene er så mange at jeg skal spare deg for dem:-)

Men det de alle rommer er en generøsitet og aksept av min annerledeshet, og andres annerledeshet. Og jeg tror det er lettere å bli møtt på en sånn måte, om man aktivt tar steg for å møte andre. Alle andre kan jo ikke tilpasse seg oss, vi som har autisme, jeg tror vi ofte må ta de første stegene. Og i vertfall om vi greier det, så vil vi nok bli møtt nettopp som du også erfarte på en respektfull måte, du ble kjent med en dame:-) og jeg blir husket som en hyggelig person andre gjerne skulle truffet igjen. (det siste smigrer meg, men jeg møter ikke andre som sier dette igjen, og jeg tror nok de fleste har det såpass travelt at de er glade til)

kort oppsummert: ja vi med autisme kan lære oss teoretisk å passe bedre inn. ( det er en autistisk mann som jobber med feks å skrive taler for amerikanske senatorer...:-) han er nok ganske så flink i dannelse og etikette han også)

[Blomsterfluen]

Hei og godt nytt år!

Nei det er egentlig ikke så rart, jeg vet ikke med deg, men jeg har selv lært meg "kunsten" å konversere, "kunsten" å være bord-dame, vertinne og blitt bedre i smaltalk-tyranniet.:-)

Jeg mener med dette at: Mye av dette kan læres. Og særlig omgangen i sosiale selskaper, den er ikke så spontan, men mye fylt av en hel del ting man rett og slett bare må vite om, huske på, også gjøre.

Men så kommer jo selvsagt personlighet inn, noen vil mestre dette, selv om de har autisme, og da er motivasjonen mer der for å lære, andre med autisme, gidder ikke tilpasse seg, og da er ikke utgangspunktet for å lære slike ting heller tilstedet. For min del var det mest slik at jeg ikke ante hvor enkelt det er, at det faktisk fins så presise regler for sosial omgang i selskaper, når man får gjester osv....

Fra jeg bedre begynte å forstå systemet, hva si, hvor lite reportoar man må lære seg, de nøyaktige tingene man må være oppmerksom på for at andre skal oppfatte en som hyggelig og oppmerksom, og så overstrømmende og varm, at ryktet begynner å gå forran en (om du skjønner), dvs de neste gangene går ting enda mer av seg selv, for andre likte feks så godt at man husket deres navn, ant barn, arbeide, interesser, eller at man oppmerksomt henter mer vin osv....

Selv om jeg mestrer selskapeligheter bra, vet jeg at alt dette er lært, veldig detaljert og teoretisk, og nettopp tilnærmingen min til de mellommenneskelige rellasjoner, gjør meg sikker på at til tross for dette, så har jeg autisme.

Fordi autisme er medfødt. Man kan lære seg, hvis man ønsker det, har intelektuell kapasitet eller ønske om det, å bedre passe inn, og for meg i min livssituasjon, er det ønskelig å justere meg, slik at jeg bedre passer inn. Til tross for min passe-inn-agenda, så skinner det alltid gjennom at jeg er mer original og mindre A-4 enn de fleste (noe jeg ikke selv alltid forstår), men akkurat det, har jeg i vertfall erfart at andre mennesker setter pris på. Noen kan synes det er litt kult å ha autisme, eller de kan le å si, " har nok litt autisme jeg også", da ler jeg også:-) Kommentarene er så mange at jeg skal spare deg for dem:-)

Men det de alle rommer er en generøsitet og aksept av min annerledeshet, og andres annerledeshet. Og jeg tror det er lettere å bli møtt på en sånn måte, om man aktivt tar steg for å møte andre. Alle andre kan jo ikke tilpasse seg oss, vi som har autisme, jeg tror vi ofte må ta de første stegene. Og i vertfall om vi greier det, så vil vi nok bli møtt nettopp som du også erfarte på en respektfull måte, du ble kjent med en dame:-) og jeg blir husket som en hyggelig person andre gjerne skulle truffet igjen. (det siste smigrer meg, men jeg møter ikke andre som sier dette igjen, og jeg tror nok de fleste har det såpass travelt at de er glade til)

kort oppsummert: ja vi med autisme kan lære oss teoretisk å passe bedre inn. ( det er en autistisk mann som jobber med feks å skrive taler for amerikanske senatorer...:-) han er nok ganske så flink i dannelse og etikette han også)

ok. Takk. Godt nyttår

[AnonymBruker]

Jeg mistenker venninne min å være litt autistisk...

Pga sære interesser og samlemani, og at hun setter seg veldig inn i tema... Hun har en tendens til å engasjere seg veldig i enkeltsaker og nekter å høre andres synspunkter. I sosiale settinger virker hun klønete og det virker som hun spiller et skuespill for  å passe inn...

Jeg merket f.eks. en gang vi var på et slags kurs, det handlet om et tema, men hun misforstod litt hvorfor vi var der og 

begynte å snakke om en ting som ikke hadde noe med kurset å gjøre, og det virket som hun trodde det var meningen at vi skulle bli venner med alle disse fremmede som var der...

Det var jo ikke noe slikt kurs... 
Vel, jeg kan ramse opp masse om denne venninnen. Jeg vet hun har en del psykiatriske diagnoser, det har hun fortalt, men ikke sagt hvilke... og jeg kan liksom ikke bare spørre om hun har autistiske trekk heller.
har en annen venninne også som jeg mistenker kan ha aspergers. Ser henne sjeldent smile og hun ler kunstig, og hun 

er veldig rar rett og slett... Hun har snakket om datteren sin som hun mistenker har aspergers, men jeg fikk meg ikke til å spørre om moren også hadde det (altså hun)... jeg kunne kanskje sagt at det er arvelig, er det noen i familien som har det?  men det kom jeg ikke på da... 
Man spør lissom ikke folk - har du aspergers? Kan jo hende folk tror jeg og har det hehehehe  Da jeg var ekstremt sjenert kunne nok enkelte mistenke meg for å være autist... men jeg tørte rett og slett ikke snakke, bare sitte der og smile og se dum ut. Nå har jeg blitt rett så skravlete...  tror ikke mine tidligere klassekamerater hadde kjent meg igjen, men man får vel mer erfaring og selvtillitt med åra. Ikke alle da, men jeg har bevisst trent meg opp til å tørre mer i sosiale settinger, også har jeg en jobb der jeg MÅ ha med folk å gjøre, og dette har gitt meg verdifull erfaring. en på jobben kommenterte at jeg var så god på tørrprat. Jeg møter jo stadig klienter som gjerne vil tørrprate om vær og vind hehe... så jeg har liksom lært meg å konversere om slike temaer... selv om de kjeder livet av meg hehehehehe  nei så jeg ler, tralalaa....

jeg får heller stikke på butikken og hente en pakke

 

neida, jeg er ikke aspie, jeg er bare litt morsom  

ha en fin dag folkens, aspie or not.

Anonymkode: 2d3a2...ddb

[motorPrøysen]

Hvor sosial man er sier ikke nødvendigvis så mye i forhold til en autisme-spektrum diagnose. Det er mye viktigere i hvilken grad man klarer å tolke andres følelser og intensjoner ut fra ansiktsuttrykk, kroppsspråk, tale og kontekst. En person med autisme vil ha problemer med dette mens ønsket om å være sosial kanskje er der. En person med f.eks. schizoid personlighetsforstyrrelse forstår og lever seg inn i andre mennesker uten problem, men velger å ikke være sosial fordi nærhet til andre oppleves som svært truende.

[Blomsterfluen]

Hvor sosial man er sier ikke nødvendigvis så mye i forhold til en autisme-spektrum diagnose. Det er mye viktigere i hvilken grad man klarer å tolke andres følelser og intensjoner ut fra ansiktsuttrykk, kroppsspråk, tale og kontekst. En person med autisme vil ha problemer med dette mens ønsket om å være sosial kanskje er der. En person med f.eks. schizoid personlighetsforstyrrelse forstår og lever seg inn i andre mennesker uten problem, men velger å ikke være sosial fordi nærhet til andre oppleves som svært truende.

ok. Jeg forstår når folk er sinte på å høre på stemmen deres, og jeg forstår når de er sinte ved å se på fjeset og kroppspråket.

[AnonymBruker]

Hvor sosial man er sier ikke nødvendigvis så mye i forhold til en autisme-spektrum diagnose. Det er mye viktigere i hvilken grad man klarer å tolke andres følelser og intensjoner ut fra ansiktsuttrykk, kroppsspråk, tale og kontekst. En person med autisme vil ha problemer med dette mens ønsket om å være sosial kanskje er der. En person med f.eks. schizoid personlighetsforstyrrelse forstår og lever seg inn i andre mennesker uten problem, men velger å ikke være sosial fordi nærhet til andre oppleves som svært truende.

Hvordan kan man være sikkert på om andres ansiktsuttrykk, kroppsspråk, tale og kontekst tolkes korrekt? Jeg mener det er umulig å vite.

Anonymkode: 1bbb9...1d2

[AnonymBruker]

Jeg er svært sosial og vet hvordan jeg skal oppføre meg, men alikevel så har jeg ved nøye tester på 3 dager fått diagnosen hfg autisme. Jeg var på nyttårsfest hos noen venner på nyttårsaften. Jeg var der til 00.30. Jeg ble venn med en fremmed dame, og vi pratet om masse, og foreksempel pinnedyrene mine, og de på et annet bord pratet om episoder i mot i brøstet og jeg jattet med og jeg smilte til dem. Tillogmed pratet jeg hyggelig med en tidligere fiende. Dette synes jeg er usansynlig rart.

Går vel på personlighet det.

Anonymkode: 1bbb9...1d2

[Madelenemie]

Hvor sosial man er sier ikke nødvendigvis så mye i forhold til en autisme-spektrum diagnose. Det er mye viktigere i hvilken grad man klarer å tolke andres følelser og intensjoner ut fra ansiktsuttrykk, kroppsspråk, tale og kontekst. En person med autisme vil ha problemer med dette mens ønsket om å være sosial kanskje er der. En person med f.eks. schizoid personlighetsforstyrrelse forstår og lever seg inn i andre mennesker uten problem, men velger å ikke være sosial fordi nærhet til andre oppleves som svært truende.

Hei og godt nytt år!

Dette har du rett i,

og nettopp min tidligere klønethet sosialt, endret jeg gradvis, pga av god hjelp av min pensjonerte psykiater på. (hun instruerte meg detaljert, konkret og akkurat om hva jeg skal si, når hvor og ant ganger)

Jeg vil si det tok lang tid, min pensjonerte psykiater syns jeg er lynkjapp, men siden hun blir 71 år om 8 dager, så er, lynkjapp" nok litt aldersbetont, dvs lynkjapp for henne, er ikke lynkjapp for de yngre.

Men jeg kan vel si/skrive, jeg kjører på, dvs samme oppskrift hver gang, enkelt, greit og hyggelig, og dette fungerer helt utmerket, uten at jeg oppfatter mimikk, kroppspråk og ansiktsuttrykk. Jeg ser lite på andre, men jeg hører godt etter, så som min pensjonerte psykiater sa, "man kjenner seg lyttet til" fordi jeg oppfatter og hører godt, gir god tilbakemelding og muntlig respons m.m. Men kroppspråk, mimikk med mye mer, går meg, det man kaller, "hus forbi".(hvis du skjønner hva jeg mener? jeg mener jeg oppfatter det ofte ikke)

I tillegg memorerer jeg yrke, ant barn, interesser m.m. til navn og tonefall hos person. Jeg har absolutt gehør og gjenkjenner andre bra på stemmer, slik at jeg bruker dette, siden jeg er ansiktsblind. (hvis du vet hva ansiktsblindhet er og går ut på)

 

[motorPrøysen]

@Madelenemie: Har inntrykk av at du har lagt ned en stor innsats i å forstå andre og at det har gitt utbytte. Tror nok også andre merker det og setter stor pris på det.

Hvordan kan man være sikkert på om andres ansiktsuttrykk, kroppsspråk, tale og kontekst tolkes korrekt? Jeg mener det er umulig å vite.

@Anonym: Det får man feedback på ved at man handler ut fra denne forståelsen uten at det oppstår masse misforståelser og uten at folk blir sinte, lei seg osv. Handler man ikke sosialt ut fra denne forståelsen blir det med spekulasjonene, det er jeg enig i.

Mentalisering er et relevant begrep i denne sammenhengen. Man kan både under- og overmentalisere.

[AnonymBruker]

@Anonym: Det får man feedback på ved at man handler ut fra denne forståelsen uten at det oppstår masse misforståelser og uten at folk blir sinte, lei seg osv. Handler man ikke sosialt ut fra denne forståelsen blir det med spekulasjonene, det er jeg enig i.

Mentalisering er et relevant begrep i denne sammenhengen. Man kan både under- og overmentalisere.

Hva hvis man bare trekker seg unna fordi en blir på usikker (og stressa) på hvordan oppføre seg. Kan man ha både AS og PF?

Anonymkode: 1bbb9...1d2

[AnonymBruker]

Jeg er svært sosial og vet hvordan jeg skal oppføre meg, men alikevel så har jeg ved nøye tester på 3 dager fått diagnosen hfg autisme. Jeg var på nyttårsfest hos noen venner på nyttårsaften. Jeg var der til 00.30. Jeg ble venn med en fremmed dame, og vi pratet om masse, og foreksempel pinnedyrene mine, og de på et annet bord pratet om episoder i mot i brøstet og jeg jattet med og jeg smilte til dem. Tillogmed pratet jeg hyggelig med en tidligere fiende. Dette synes jeg er usansynlig rart.

du virker uansett utrolig rar;)

Anonymkode: ea826...a50

[AnonymBruker]

 Tillogmed pratet jeg hyggelig med en tidligere fiende. 

Geir Arne?

Anonymkode: 347ef...14c

[Blomsterfluen]

Geir Arne?

Anonymkode: 347ef...14c

nei.

[Madelenemie]

 

 

@Madelenemie: Har inntrykk av at du har lagt ned en stor innsats i å forstå andre og at det har gitt utbytte. Tror nok også andre merker det og setter stor pris på det.

@Anonym: Det får man feedback på ved at man handler ut fra denne forståelsen uten at det oppstår masse misforståelser og uten at folk blir sinte, lei seg osv. Handler man ikke sosialt ut fra denne forståelsen blir det med spekulasjonene, det er jeg enig i.

Mentalisering er et relevant begrep i denne sammenhengen. Man kan både under- og overmentalisere.

Tja:-)

Noen setter pris på det, ikke alle

Hvorfor vet du så mye om autisme/bedre, forstår det så bra? kanskje jeg har glemt noe du har skrevet?

 

Endret 6. januar 2016 av Madelenemie