Avvisning og second choice

[AnonymBruker]

Det vondeste som skjer meg, er å se at andre foretrekker å snakke med andre fremfor meg og/eller bruker meg som et "andrevalg". Da kommer den vonde avvisningsfølelsen og gir meg et skikkelig slag i magen. 
 

Min reaksjon på dette er at jeg trekker meg unna den eller det som såret meg og trekker meg inn i min egen verden. Jeg klarer ikke å romme disse følelsene uten å handle på en eller annen måte. 

Jeg tar avstand fra familie og venner en stund til jeg har fått følelsene mer på avstand (men det skjer ikke uten å få et dårligere forhold til dem fra min side i ettertid). Jeg kutter ut vennskap, og jeg sletter venner fra Facebook. Alt dette gjør jeg i stillhet og bærer et nag i lang tid, muligens også resten av livet.

Disse følelsene kommer både i reelle og ikke reelle situasjoner. Jeg kan oppleve at det faktisk skjer, og jeg kan oppleve at det er noe jeg bare urettmessig føler. Det er like vondt, okke som.

Jeg kan sende melding til en venn på sms eller Facebook og ikke få svar på flere timer eller dager samtidig som jeg ser hun er aktiv og/eller snakker med andre. Jeg blir så lei meg, inni meg. 

Jeg har blitt så mye avvist og såret oppgjennom årene, og jeg begynner å innse at det er håpløst å endre på disse følelsene. Tiden på barne- og ungdomsskolen var et mareritt, og det er årsaken til at jeg har det slik også i voksen alder. Følelsene forfølger meg den dag i dag, selv om det ofte er urettmessig. Jeg tror at jeg blir avvist på nytt, igjen og igjen, og får er slag i magen og i trynet. Stoler ikke helt på noen som helst, det er totalt umulig. 

Prøver så godt jeg kan å beskytte meg mot disse vonde følelsene. Prøver jeg imidlertid å gi noen en sjanse og stole på noen og opplever å bli avvist på en eller annen måte, uansett om det er urettmessig, fører det bare til at jeg stoler enda mindre på folk. En evig, ond sirkel. 

Det å avvise andre når jeg føler meg avvist eller å gjøre det før noen rekker å avvise meg er for meg en effektiv metode å håndtere følelsene på.

Finnes det andre måter å håndtere disse følelsene på - på en voksen og ikke barnslig måte?

Er det best å akspetere at man er slik, gjøre det beste utav det og holde seg unna det som trigger når man har det slik?

Anonymkode: 0aa5b...f1b

[Elionoe]

Jeg kan kjenne igjen følelsen av å bli avvist og få sårede følelser når jeg f.eks. ser at vedkommende er aktiv på Facebook eller ikke svarer på SMS. Jeg tror jeg får de følelsene fordi jeg vet og jeg forsøker å selv svare så fort jeg kan på henvendelser. Kan du kanskje forsøke å slå deg litt til ro med å tenke at vedkommende er opptatt med noe som du ikke kan påvirke. At h*n ikke mener å avvise deg, men har sine grunner til å ikke respondere på dine svar med en gang pga. noe som ikke gjelder deg personlig.

Du avviser først for unngå å selv bli avvist (og såret) en gang til. Du unnviker. Jeg tror du må forsøke å øve deg på personer du føler deg trygg på. Du har trolig flere ganger oppfattet noe som en avvisning med dine fintfølende antenner, som egentlig ikke var en avvisning?

Vet ikke om dette ga så mye mening, men dette var tanker jeg gjorde meg. Jeg er sikker på at vi kan forandre oss, men da må vi også tørre å konfrontere oss selv. Automatiserte reaksjonsmønstre og tankemønstre kan ta tid å komme seg ut av. Kanskje du kunne ha nytte av terapi?

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Jeg klarer ikke å stole på at det er andre grunner, har prøvd mange ganger. Jeg klarer det ikke fordi jeg ikke stoler på noen. Det er tillitsproblemene som ødelegger "alt". 

Anonymkode: 0aa5b...f1b

[Elionoe]

Takk for svar.

Jeg klarer ikke å stole på at det er andre grunner, har prøvd mange ganger. Jeg klarer det ikke fordi jeg ikke stoler på noen. Det er tillitsproblemene som ødelegger "alt". 

Anonymkode: 0aa5b...f1b

Du satte tankene mine (med positivt fortegn) litt i gang med denne tråden. Det er nok fordi jeg delvis kan kjenne meg igjen. Jeg forsøker å komme på hva og hvordan jeg har kommet der jeg er i dag, som kanskje kan hjelpe deg. Det sitter godt i en når man gjentatte ganger opplever avvisning, og særlig når det skjer som barn og ungdom, når personligheten fortsatt formes. Likevel, jeg tror ikke det er umulig å endre tankesett som voksen, men det tar tid og du må gjøre en aktiv innsats selv. Du må rett og slett hoppe utfor stupet gang etter gang og ha troen på at du kan stole på den andre. Eksponering. Det er tøft og vondt, men kanskje eneste botemiddelet for å få det bedre?

Jeg tenkte at du hadde trengt et selvtillitskurs, men så tenkte jeg at jeg hadde ikke turt å gå på noe slikt kurs, for jeg hadde vært redd for å blitt den dårligeste. Hvilken argumentasjon - jeg ser det ironiske/idiotiske i tanken min... ;) Tar du sjansen?

Jeg tror jeg har måttet tenke meg rasjonelt frem til årsaker på mulig avvisning, og noen ganger må jeg det fremdeles, når svaret eller reaksjonen er viktig for meg. Jeg stiller meg spørsmålene: Hvorfor svarer ikke h*n? Er det noe med meg? Om det ikke er noe med meg, er det andre grunner? Kan h*n være opptatt med noe annet som ikke angår meg? Hvordan skal jeg forholde meg nå? Kan jeg gjøre noe som avleder meg? osv.

Det tar tid å lære seg touch. Det kreves mengdetrening over tid, inntil bevegelsene er så innøvd at hjernen ikke merkbart trenger å bruke energi på skrivingen. Slik er det også med automatiske tanker, som de spørsmålene ovenfor, tror jeg, uten å være annet enn selvlært.

Jeg vet ikke om du er glad i å lese? Jeg leser mye og har tro på at vi kan lære mye om oss selv og andre gjennom å lese både skjønnlitterære og faglige bøker. Jeg tror du hadde hatt godt av å lese bøker om avvisning, tillit, relasjonsproblemer og kommunikasjon. Om bøker blir for tungt og omfattende spurte jeg Mr. Google om var for avvisning og fant blant annet denne artikkelen, men denne handler mer om avvisning fra partner. På søk om angst for avvisning fikk jeg dette søketreffet.

Beklager om jeg forviller deg inn på meningsløse spor for deg.

[AnonymBruker]

Takk igjen. Det er fint at du opplever denne tråden som nyttig, både for din egen del og fordi jeg da ikke føler meg for mye til bry  

Er det ok for deg at vi tar fortsettelsen på pm? Hvis jeg finner ut hvordan jeg sender pm. Jeg ønsker ikke å utlevere meg så mye  mer enn jeg har gjort, offentlig.

Ha en fin kveld

Anonymkode: 0aa5b...f1b

[Elionoe]

Er det ok for deg at vi tar fortsettelsen på pm? Hvis jeg finner ut hvordan jeg sender pm. Jeg ønsker ikke å utlevere meg så mye  mer enn jeg har gjort, offentlig.

Ha en fin kveld

Anonymkode: 0aa5b...f1b

Selvfølgelig kan du det. Skriv Elionoe i Til-feltet - vær oppmerksom på at du skriver nicket mitt riktig

[AnonymBruker]

Sendt. Si fra om den ikke kom frem. 

God natt, og takk for hjelpen :)

Anonymkode: 0aa5b...f1b

[AnonymBruker]

Jeg er så sliten av å ha det sånn. Har mistet troen på at det er mulig å endre dette. Er lei av å kaste bort halve livet mitt pga så sterke følelser. Jeg fungerer ikke, og jeg sover mye på dagtid for å få være i fred og fordi jeg ikke holder ut. 

Slike følelser kan ta livet av en. Snakket med en kreftsyk mann i går, og jeg kjente så mye på følelsene at jeg skulle byttet med han. Han vil leve :( 

Anonymkode: 0aa5b...f1b

[AnonymBruker]

Hadde en venn  som er som deg vi ble uenig om en  fille ting, jeg prøvde å løse problemet han ville aldri snakke med meg mer .Så nå kan det være det samme for meg sånne folk er for slitsome, men mitt råd er tenk deg om før du reagerer ,bruk tid ,prøv å se saken fra den andres side og la følelsene få roe seg før du sier eller gjør noe .

Det er typisk for folk med dårlig selvbilde å tro at andre vil dem vondt ikke liker dem ,hater dem, for småting. Folk med ok selvbilde tenker at "nå er vi uenige ,jeg mener sånn og du mener sånn så vi får snakke om det å bli enig eller bare  glemme problemet "

Anonymkode: e8229...fdb

[AnonymBruker]

Jeg forstår hva du mener, men jeg holder det inni meg og lar det ikke gå utover andre utenom at jeg vil være i fred. Jeg tror ikke noen av mine vet at jeg sliter med det, jeg har iallfall ikke fått noen signaler på det. Jeg er den som burde snakke mer og øver meg på å vise følelser. 

Anonymkode: 0aa5b...f1b