Ekspertsvar Korrekt utsagn fra fastlege?

[AnonymBruker]

"All bruk av benzo ødelegger hele effekten av kognitiv terapi, selv om man bare bruker det som "avslapping" en sjelden gang og ikke under eksponering."

Er virkelig sporadisk Sobril-bruk så ødeleggende? Er det "alt eller ingenting" som gjelder?

Jeg ser ingen forskjell i å "nyte" alkohol i forhold til å "nyte" benzo - annet enn at alkohol gjør deg utslitt i etterkant. Og man får aldri høre at er par glass vin til maten ødelegger kognitiv terapi. 

Anonymkode: 313cc...9d2

[ISW]

Jeg synes det var litt unyansert.

Poenget med den formen for angstbehandling er at man skal tåle å stå i ubehaget - for man vil til syvende og sist lære kroppen og hjernen at angst ikke er farlig, bare ubehagelig. Da vil etterhvert angsten dempes. Da skal man ikke flykte fra angsten ved å ta angstdempende medisiner.

Men dette prinsippet bryter jo litt med det man gjør når man tar medikamenter (SSRI, AP, Buspiron, betablokkere eller benzo) mot angst. All medikamentell behandling er jo i så måte uhensiktsmessig hvis man skal lære seg at man tåler angsten. Jeg stusser litt over at benzo skal være så ulovlig når annen medisin mot angst er helt OK. Det virker som det litt er et europeisk prinsipp, i USA er det helt annerledes.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg må nok korrigere fastlegen litt her.

Benzo brukt under angstbehandlingen ødelegger for behandlingen - DVs den har ingen hensikt.

Om den brukes som "avslapping" på lørdagskvelden, har ikke det samme effekt på angstbehandlingen.

[AnonymBruker]

Jeg har drøftet dette med fastlegen før, og han er forsåvidt enig med dette med lørdagskvelden. Men sist jeg spurte om benzo ble det henvist til et kurs han hadde vært på hvor det ble sagt av en psykiater at uansett når benzo ble brukt, ødela det for dannelse av nye koblinger i hjernen. Dette skulle vi ha i bakhodet, men fikk Sobril likevel. SSRI skulle i følge dette kurset også være negativt for dannelsen av koblingene, men ikke på samme måte som benzo.

Hva definerer man da som "under angstbehandlingen" ?

Jeg har time annenhver uke hos psykolog hvor vi egentlig bare prater om hva som har skjedd siden sist, uten at jeg har konkrete oppgaver fra gang til gang.

Anonymkode: 313cc...9d2

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva definerer man da som "under angstbehandlingen" ?

Jeg har time annenhver uke hos psykolog hvor vi egentlig bare prater om hva som har skjedd siden sist, uten at jeg har konkrete oppgaver fra gang til gang.

Anonymkode: 313cc...9d2

Dette er langt utenfor det jeg definerer som angstbehandling.

PS: Har du noen nytte av dette?

[Janus30]

 

Jeg har time annenhver uke hos psykolog hvor vi egentlig bare prater om hva som har skjedd siden sist, uten at jeg har konkrete oppgaver fra gang til gang.

Anonymkode: 313cc...9d2

Jeg fikk nøyaktig samme "behandling" for en tung depresjon. To uker i mørket, nærmest ute av stand til å fungere, deretter en samtale om hva som hadde vært kjipt siden sist. Time over. 

Dessverre var jeg for mentalt handlingslammet til å komme med innvendinger, søke annen behandler eller klage. Dette foregikk over flere måneder uten at jeg ble noe bedre. Til slutt ble jeg bedre av meg selv som man jo blir, men jeg syns "behandlingen" gjorde vondt verre. Av én grunn: Det føltes slettes ikke ut som behandling i det hele tatt. Jeg ble derfor mektig provosert da psykologen sa "nå har du mottatt behandling i x antall måneder fra meg, og du er nå så bra at vi avslutter deg i slutten av måneden". Ferdig utredet, alt i orden. Ett år senere fikk jeg bipolar-diagnosen av uavhengig psykiater etter ny depresjon.

Budskapet mitt er at man må si ifra når det man mottar ikke hjelper eller i verste fall er kontraproduktivt. En blir så inderlig frustrert. Om en ikke klarer å si ifra selv, få en pårørende til å gjøre det. Veien tilbake blir bare lenger av å gå i det samme uproduktive sporet.

[YoplaitDouble]

Trådstarter her. Tror det går greit å ikke være anonym likevel

Tja, det er ikke veldig mye isåfall. Jeg har gått der i snart ett år med to ulike psykologer i løpet av perioden.

Jeg hadde det egentlig bedre før, når jeg brukte mer benzo enn jeg gjør nå. Da var jeg mer sosial, tok initiativ til ting og fikk bedre struktur på hverdagen. Nå begrenses benzo veldig, fordi dette ikke hører sammen med behandlingen min. Men jeg innser at behandlingen jeg nå får har ganske liten verdi. Om den i det hele tatt kan kalles behandling.

Hva synes du jeg skal gjøre?

Og kan du evt anbefale noen andre medikamenter?

Nå:

- Brintellix (serumverdi "makset" med 80mg)

- Tolvon 30mg

Har prøvd følgende uten effekt (med bra serumverdier):

- Cipralex

- Zoloft

- Efexor

- Quetiapin

... samt et par andre AP jeg ikke husker navnet på lenger.

[AnonymBruker]

Dette med at "vettug benzobruk" skulle ødelegge hjernen har jeg svært liten tro på. Spes. om en sliter med sterk angst. Min beste eksamen tok jeg på benzo. Også scoret høyt over normalen på nevrologiske tester over flere timer, også på benzo.

Tror vedvarende kraftig stress er langt verre for hjernen.

Ser du har forsøkt litt av hvert her. Men har du forsøkt Lamictal? MAOI (har også god virkning på angst)? Nevner disse to, da det er de medisinene (utenom benzo) som hjalp mest på henholdsvis depresjon og depresjon+angst, hos meg. Lykke til!

Anonymkode: 3d9ef...94b

[ISW]

Trådstarter her. Tror det går greit å ikke være anonym likevel

Tja, det er ikke veldig mye isåfall. Jeg har gått der i snart ett år med to ulike psykologer i løpet av perioden.

Jeg hadde det egentlig bedre før, når jeg brukte mer benzo enn jeg gjør nå. Da var jeg mer sosial, tok initiativ til ting og fikk bedre struktur på hverdagen. Nå begrenses benzo veldig, fordi dette ikke hører sammen med behandlingen min. Men jeg innser at behandlingen jeg nå får har ganske liten verdi. Om den i det hele tatt kan kalles behandling.

Hva synes du jeg skal gjøre?

Og kan du evt anbefale noen andre medikamenter?

Nå:

- Brintellix (serumverdi "makset" med 80mg)

- Tolvon 30mg

Har prøvd følgende uten effekt (med bra serumverdier):

- Cipralex

- Zoloft

- Efexor

- Quetiapin

... samt et par andre AP jeg ikke husker navnet på lenger.

Hei, og godt nyttår  Antok at det var deg eller 737 som skrev denne tråden (men det er litt vanskelig å skille mellom dere siden dere har så like symptomer).

Jeg tror faktisk at jeg hadde vurdert et forsøk med stemningsstabiliserende (f.eks Lamictal) hvis jeg var deg, når angsten din er så behandlingsresistent som den tydeligvis er og du har slitt med den så lenge. Og jeg tror du har NULL utbytte av å sitte og snakke piss med en behandler (ref det du skriver om å bare snakke om hvordan du har hatt det siste par ukene). Skal det ha noen hensikt, så må det være målrettet terapi! Ikke å diskutere fortiden. Hvis ikke kan du like gjerne gjøre fakturerbart arbeid

Endret 4. januar 2016 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

Hei, og godt nyttår  Antok at det var deg eller 737 som skrev denne tråden (men det er litt vanskelig å skille mellom dere siden dere har så like symptomer).

Jeg tror faktisk at jeg hadde vurdert et forsøk med stemningsstabiliserende (f.eks Lamictal) hvis jeg var deg, når angsten din er så behandlingsresistent som den tydeligvis er og du har slitt med den så lenge. Og jeg tror du har NULL utbytte av å sitte og snakke piss med en psykolog (ref det du skriver om å bare snakke om hvordan du har hatt det siste par ukene). Skal det ha noen hensikt, så må det være målrettet terapi! Ikke å diskutere fortiden.

Beklager at jeg bryter inn her.

Lamictal virker ikke nødvendigvis angstdempende. Man kan faktisk få mer angst av Lamictal. Men fravær av depresjon vil gi mer krefter og overskudd til å jobbe med angsten, og man ser angsten med litt andre øyne. Man slipper som regel også de evinnelige nedturene som ofte kan dukke opp i kjølvannet av angst.

Er forøvrig helt enig med deg i det ellers skriver  her.

Anonymkode: 3d9ef...94b

[slabbedask]

Dette med at "vettug benzobruk" skulle ødelegge hjernen har jeg svært liten tro på. Spes. om en sliter med sterk angst. Min beste eksamen tok jeg på benzo. Også scoret høyt over normalen på nevrologiske tester over flere timer, også på benzo.

Tror vedvarende kraftig stress er langt verre for hjernen.

 

Det er det helt sikkert. Det trigger også negative tanker og depresjon.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Til TS: Ved angstlidelser er medisiner kun "olje på vannet". Det kan ta toppene og gjøre livet litt enklere, men det er ikke hovedbehandlingen.

Skal en bli kvitt angst, må en velge et annet tenkesett. De fleste trenger hjelp av en kompetent behandler for å klare dette.

Å bare snakke om hvordan en har hatt det siden forrige time endrer ingenting.