Ekspertsvar Å jobbe med seg selv er det samme som å ta seg sammen

[AnonymBruker]

Slik forstår jeg svaret NHD gav en bruker. 

Men å ta seg sammen, er ikke det flesteparten av menneskene gjør hele tiden?  Ihvertfall gjør jeg det. Jeg står opp klokken 6 for å gå på jobb selv om det er best å ligge i sengen.  Jeg gjør det jeg kan for å gjøre en god jobb, selv om det mest behagelige kanskje kunne vært å lese aviser.  Når jeg kommer hjem skal middagen lages og huset holdes ryddig og rent. Selv om det er mest behagelig å ligge på benken. Jeg lytter og trøster, selv om jeg har nok med mine egne problemer. Jeg prøver å ta meg sammen hele tiden for å gjøre det som forventes av meg.  Jeg blir ikke bedre av det. Det er bare med meg selv jeg ikke orker å ta meg sammen alltid.  Når jeg ikke orker livet og det destruktive kommer over meg, klarer jeg ikke alltid å ta meg sammen, og kan gjøre mindre fornuftige ting som ingen andre merker.

Å jobbe med seg selv må vel være noe mer enn det.  Det må vel handle mer om delmål og mål. Ikke bare ta seg sammen for alle andre, men for å oppnå noe mer for seg selv også?  Har jeg misforstått? Jeg tenkte på en blogg fra en som har diagnosen EUPF.  Når hun hadde klart å ta seg så mye sammen at hun ikke var til belastning for andre var alle fornøyd.  Men hun hadde det like vondt inni seg. Er hun frisk bare for at hun klarte å ta seg så mye sammen at andre ikke ble belastet? 

Anonymkode: 07a92...02c

[XbellaX]

Slik forstår jeg svaret NHD gav en bruker. 

Men å ta seg sammen, er ikke det flesteparten av menneskene gjør hele tiden?  Ihvertfall gjør jeg det. Jeg står opp klokken 6 for å gå på jobb selv om det er best å ligge i sengen.  Jeg gjør det jeg kan for å gjøre en god jobb, selv om det mest behagelige kanskje kunne vært å lese aviser.  Når jeg kommer hjem skal middagen lages og huset holdes ryddig og rent. Selv om det er mest behagelig å ligge på benken. Jeg lytter og trøster, selv om jeg har nok med mine egne problemer. Jeg prøver å ta meg sammen hele tiden for å gjøre det som forventes av meg.  Jeg blir ikke bedre av det. Det er bare med meg selv jeg ikke orker å ta meg sammen alltid.  Når jeg ikke orker livet og det destruktive kommer over meg, klarer jeg ikke alltid å ta meg sammen, og kan gjøre mindre fornuftige ting som ingen andre merker.

Å jobbe med seg selv må vel være noe mer enn det.  Det må vel handle mer om delmål og mål. Ikke bare ta seg sammen for alle andre, men for å oppnå noe mer for seg selv også?  Har jeg misforstått? Jeg tenkte på en blogg fra en som har diagnosen EUPF.  Når hun hadde klart å ta seg så mye sammen at hun ikke var til belastning for andre var alle fornøyd.  Men hun hadde det like vondt inni seg. Er hun frisk bare for at hun klarte å ta seg så mye sammen at andre ikke ble belastet? 

Anonymkode: 07a92...02c

 Å aktivt jobbe med seg selv for å få en (f.eks) mer stabil og bedre hverdag innebærer langt mer enn kun å skulle ta seg sammen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er klart at i det "å jobbe med seg selv" ligger det oftest noe mer langsiktig enn det "å ta seg sammen" som er mer her og nå.

Derimot kan jeg ikke se at det "å ta seg sammen" er noe en gjør for andre. En tar seg sammen ikke minst for seg selv. Likeledes kan en godt jobbe med seg selv av hensyn også til andre.

[Fionys]

For meg så vil det "å jobbe med seg selv" være for eksempel hvis jeg synes jeg er dårlig i engelsk så kan jeg jobbe med meg selv for å bli bedre ved å lese mer engelsk eller skrive mer engelsk. Hvis jeg er syk og plages med ryggen så kan jeg jobbe med meg selv for å bli bedre ved å gjøre ting som vil være bra for ryggen. Gå turer i skogen selv om det ikke er noe jeg liker.
Altså med å ta tak i ting som gjør at jeg kan bli bedre på de forskjellige områdene selv om det innebærer ting jeg kanskje ikke liker