Utfrysning på barneskolen

[AnonymBruker]

Kan det gi psykiske senskader? Jeg forstår at vi ikke lenger skal dra frem gamle ting, men kan ikke la være å undre meg over at jeg fremdeles sliter selv om jeg bruker mange forskjellige medisiner.

Det å gå alene hvert friminutt, og ikke helt vite hvor du skal gjøre av deg, ingen vil ha deg på samme gruppe, i lagspill i gymtimene ble jeg sist valgt. Selv om jeg sjelden ble direkte mobbet, så vet jeg at dette gjorde noe med meg. Som barn ble jeg utrygg når ingen ville være sammen med meg. Jeg gikk inn i en dagdrømmeverden og overlevde barndommen med den. Dette fortsatte til jeg gikk siste skoleåret og kom inn i en gjeng.

Jeg har hatt en veldig ustabil arbeidssituasjon i mange år. Etter en medarbeidersamtale skrev sjefen noe om at det gikk best når jeg hadde forutsigbarhet. Om det var noe jeg sa eller noe han hadde observert husker jeg ikke. Men jeg vet det stemmer.

 

 

Anonymkode: e8618...454

[gråstein]

Kan det gi psykiske senskader? Jeg forstår at vi ikke lenger skal dra frem gamle ting, men kan ikke la være å undre meg over at jeg fremdeles sliter selv om jeg bruker mange forskjellige medisiner.

Det å gå alene hvert friminutt, og ikke helt vite hvor du skal gjøre av deg, ingen vil ha deg på samme gruppe, i lagspill i gymtimene ble jeg sist valgt. Selv om jeg sjelden ble direkte mobbet, så vet jeg at dette gjorde noe med meg. Som barn ble jeg utrygg når ingen ville være sammen med meg. Jeg gikk inn i en dagdrømmeverden og overlevde barndommen med den. Dette fortsatte til jeg gikk siste skoleåret og kom inn i en gjeng.

Jeg har hatt en veldig ustabil arbeidssituasjon i mange år. Etter en medarbeidersamtale skrev sjefen noe om at det gikk best når jeg hadde forutsigbarhet. Om det var noe jeg sa eller noe han hadde observert husker jeg ikke. Men jeg vet det stemmer.

 

 

Anonymkode: e8618...454

ja, det er nok skadelig.

[AnonymBruker]

ja, det er nok skadelig.

Jeg føler det har gjort noe med meg selv om det er veldig mange år siden. Påvirket både selvtillit og selvfølelse. Det er store deler av barndom og ungdomsliv som tilbringes på skolen.

Anonymkode: e8618...454

[Gjest Gargamel]

Jeg regner med det kan være skadelig for selvfølelsen å bli holdt utenfor.

Det sjefen sa synes jeg ikke nødvendigvis skal settes i sammenheng med barndommen din. Noen trenger mer forutsigbarhet enn andre, uten at det trenger å være en stor svakhet. Lederen bør være klar over det og "spille folk gode" for å sitere Eggen.

[Madelenemie]

Kan det gi psykiske senskader? Jeg forstår at vi ikke lenger skal dra frem gamle ting, men kan ikke la være å undre meg over at jeg fremdeles sliter selv om jeg bruker mange forskjellige medisiner.

Det å gå alene hvert friminutt, og ikke helt vite hvor du skal gjøre av deg, ingen vil ha deg på samme gruppe, i lagspill i gymtimene ble jeg sist valgt. Selv om jeg sjelden ble direkte mobbet, så vet jeg at dette gjorde noe med meg. Som barn ble jeg utrygg når ingen ville være sammen med meg. Jeg gikk inn i en dagdrømmeverden og overlevde barndommen med den. Dette fortsatte til jeg gikk siste skoleåret og kom inn i en gjeng.

Jeg har hatt en veldig ustabil arbeidssituasjon i mange år. Etter en medarbeidersamtale skrev sjefen noe om at det gikk best når jeg hadde forutsigbarhet. Om det var noe jeg sa eller noe han hadde observert husker jeg ikke. Men jeg vet det stemmer.

 

 

Anonymkode: e8618...454

Hei!

Ja det tror jeg.

Følsomme, oppmerksomme mennesker, tror jeg tar mest skade av sånt.

Jeg er ikke så sikker på at medisiner har noen særlig god effekt når noe kommer av noe så konkret som feks utestengelse.

[frosken]

Kan det gi psykiske senskader? Jeg forstår at vi ikke lenger skal dra frem gamle ting, men kan ikke la være å undre meg over at jeg fremdeles sliter selv om jeg bruker mange forskjellige medisiner.

Det å gå alene hvert friminutt, og ikke helt vite hvor du skal gjøre av deg, ingen vil ha deg på samme gruppe, i lagspill i gymtimene ble jeg sist valgt. Selv om jeg sjelden ble direkte mobbet, så vet jeg at dette gjorde noe med meg. Som barn ble jeg utrygg når ingen ville være sammen med meg. Jeg gikk inn i en dagdrømmeverden og overlevde barndommen med den. Dette fortsatte til jeg gikk siste skoleåret og kom inn i en gjeng.

Jeg har hatt en veldig ustabil arbeidssituasjon i mange år. Etter en medarbeidersamtale skrev sjefen noe om at det gikk best når jeg hadde forutsigbarhet. Om det var noe jeg sa eller noe han hadde observert husker jeg ikke. Men jeg vet det stemmer.

 

 

Anonymkode: e8618...454

En slik oppvekst vil kunne gi opphav til en del relasjonelle vansker.

[AnonymBruker]

 

En slik oppvekst vil kunne gi opphav til en del relasjonelle vansker.

Hva ligger i ordet relasjonelle vansker?

I oppveksten var jeg veldig usikker på meg selv, rolig og sa veldig lite. Det var jeg også hele ungdommen. Jeg har alltid hatt god kommunikasjon med gode venner, men sa lite når vi var flere. Det endret seg når jeg begynte på noen medisiner. Jeg ble plutselig mye mer uttadvent. Mistet nok også litt av hemningene. Jeg kan fremdeles være mer uttadvent. Det som plager meg er når jeg har vært sammen med andre og vært mer med i samtalen får jeg problemer etterpå. Jeg grubler på hva jeg har sagt, føler meg uvel og hater meg selv. Vil gjemme meg inn i mitt eget skall. Slik har jeg det også hvis jeg snakker for mye i timen hos psykiateren.

Anonymkode: e8618...454

[gråstein]

Jeg føler det har gjort noe med meg selv om det er veldig mange år siden. Påvirket både selvtillit og selvfølelse. Det er store deler av barndom og ungdomsliv som tilbringes på skolen.

Anonymkode: e8618...454

Ja, man kan bli ødelagt for livet.

[Fjellnissen]

Hei

Har opplevd det samme som deg. Utfrysing fra første dag på skolen og det varte i 7 år. Fikke ikke være med de andre å leke og ble holdt utenfor. De andre gjorde det de kunne for å ødelegge ting jeg lagde i timer. Fikk hele tiden høre jeg var dum, stygg osv.. Jeg var ekstremt beskjeden da jeg ikke hadde noen spesiell omgang med andre før jeg begynte på skolen på grunn av at vi bodde litt avsides

Dette skjedde for 40-45 år siden. Tidligere har det gått ganske bra å være sammen med andre men blitt håpløst de siste årene. At en opplever sånt som barn vil garantert sette sine spor og en vil slite med det resten av livet. Nå er det nesten håpløst å være på større bursdager, julebord og sånt pga at jeg føler meg dum, redde de andre synes jeg er oppfører meg rart ikke har bra nok klær osv. Finner på unnskyldninger for ikke å møte opp. I det siste føler jeg at jeg står utenfor meg selv og veldig ukonsentrert . Selvtilliten mista jeg på første skoledag og siden har den vært borte.

Tragisk at sånn oppførsel skal ødelegge folk for resten av livet.

Jeg leser mye om slike ting på nett for å prøve å finne en løsning på problemet for jeg føler nå at jeg ikke greier dette lenger.

Skal til legen snart så skal prøve å spørre om dette.... Om jeg tørr da

[AnonymBruker]

Hei

Har opplevd det samme som deg. Utfrysing fra første dag på skolen og det varte i 7 år. Fikke ikke være med de andre å leke og ble holdt utenfor. De andre gjorde det de kunne for å ødelegge ting jeg lagde i timer. Fikk hele tiden høre jeg var dum, stygg osv.. Jeg var ekstremt beskjeden da jeg ikke hadde noen spesiell omgang med andre før jeg begynte på skolen på grunn av at vi bodde litt avsides

Dette skjedde for 40-45 år siden. Tidligere har det gått ganske bra å være sammen med andre men blitt håpløst de siste årene. At en opplever sånt som barn vil garantert sette sine spor og en vil slite med det resten av livet. Nå er det nesten håpløst å være på større bursdager, julebord og sånt pga at jeg føler meg dum, redde de andre synes jeg er oppfører meg rart ikke har bra nok klær osv. Finner på unnskyldninger for ikke å møte opp. I det siste føler jeg at jeg står utenfor meg selv og veldig ukonsentrert . Selvtilliten mista jeg på første skoledag og siden har den vært borte.

Tragisk at sånn oppførsel skal ødelegge folk for resten av livet.

Jeg leser mye om slike ting på nett for å prøve å finne en løsning på problemet for jeg føler nå at jeg ikke greier dette lenger.

Skal til legen snart så skal prøve å spørre om dette.... Om jeg tørr da

Jeg synes du skal tørre å snakke med legen om dette. Det snakkes mye om mobbing og senskader, men lite og ingenting om utfrysing og senskader.

Vi har alle hatt vårt i livet, og det er det lite vi kan gjøre med. Men jeg skulle ønske det var noe å gjøre med skadene. Jeg skulle også ønske at dette var noe det ble mer fokusert på, så både foreldre og lærere var mer obs på det, og gjør det som er mulig for å forebygge.

Anonymkode: e8618...454

[XbellaX]

Hei

Har opplevd det samme som deg. Utfrysing fra første dag på skolen og det varte i 7 år. Fikke ikke være med de andre å leke og ble holdt utenfor. De andre gjorde det de kunne for å ødelegge ting jeg lagde i timer. Fikk hele tiden høre jeg var dum, stygg osv.. Jeg var ekstremt beskjeden da jeg ikke hadde noen spesiell omgang med andre før jeg begynte på skolen på grunn av at vi bodde litt avsides

Dette skjedde for 40-45 år siden. Tidligere har det gått ganske bra å være sammen med andre men blitt håpløst de siste årene. At en opplever sånt som barn vil garantert sette sine spor og en vil slite med det resten av livet. Nå er det nesten håpløst å være på større bursdager, julebord og sånt pga at jeg føler meg dum, redde de andre synes jeg er oppfører meg rart ikke har bra nok klær osv. Finner på unnskyldninger for ikke å møte opp. I det siste føler jeg at jeg står utenfor meg selv og veldig ukonsentrert . Selvtilliten mista jeg på første skoledag og siden har den vært borte.

Tragisk at sånn oppførsel skal ødelegge folk for resten av livet.

Jeg leser mye om slike ting på nett for å prøve å finne en løsning på problemet for jeg føler nå at jeg ikke greier dette lenger.

Skal til legen snart så skal prøve å spørre om dette.... Om jeg tørr da

Hvorfor skulle du ikke tørre? Hva er du redd skal skje om du våger å fortelle?