AnonymBruker Skrevet 6. januar 2016 Skrevet 6. januar 2016 1. Går man automatisk over fra BUP til DPS når man er 18 år? 2. Er det vanskeligere å komme inn på DPS enn BUP? 3. Bør en ungdom ta pause fra terapi for å holde foten innenfor dersom en ikke er motivert og ikke lenger har nytte av det, eller bør en avslutte slik at andre får plass. HN får tilrettelagt på skoleN og sliter med tilbakevendende depresjoner. HN møtte ikke opp forrige time (glemte det), det var for 6 uker siden, men HN bryr seg ikke om å kontakte dem og få ny time fordi HN ikke er motivert. Nå har det gått såpass lang tid at ingen av oss tør å kontakte dem, og særlig synes jeg det er vanskelig fordi det har skjedd før og jeg måtte ordne opp da også i tillegg til tiden.Jeg er redd HN nå mister plassen sin, jeg synes det er viktig at HN får behandling pga utdannelsen (redd HN faller fra uten tilretteleggingen fordi det holdt på å skje i høst). Samtidig føles det feil å holde på plassen av den grunn også. Håper noen kan hjelpe meg. Anonymkode: 7777a...1fa 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 6. januar 2016 Skrevet 6. januar 2016 1. Hvis en fortsatt har behov, søkes en over.2. Nei, tvert imot. Det er lettere. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2016 Skrevet 6. januar 2016 1. Hvis en fortsatt har behov, søkes en over.2. Nei, tvert imot. Det er lettere.Takk for svar. Er det feil å holde foten innenfor pga skolen? Eller bør andre få den plassen siden HN ikke har nytte av selve terapien? Anonymkode: 7777a...1fa 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2016 Skrevet 6. januar 2016 Takk for svar. Er det feil å holde foten innenfor pga skolen? Eller bør andre få den plassen siden HN ikke har nytte av selve terapien? Anonymkode: 7777a...1faHei!Nei jeg syns ikke det er feil. Jeg har selv et barn, som ikke hadde noe som helst behov av samtaler, ala terapi inn i sine ører, men han gikk en tid til en dyktig psykiater på DPS, som så at han trengte mer konkret hjelp, dvs hjelp til å komme i gang, hjelp til struktur. Så istedet for prat, som min sønn, dårlig tåler og ikke er motivert for, fikk han hjelp mer i form av "leksehjelp".Min sønn møtte hver uke, motivert og pliktoppfyllende, for psykiateren satte han i gang på et rom, ga tips og innspill, og i mens jobbet min sønn med skolefag, særlig norsk, stiler kom han i gang med. Det økte min sønns opplevelse av å lykkes, møte en voksen som tok han så på alvor, satte av så mye tid til han, ikke var han en brysom forelder heller. Inni mellom, selv om det startet sånn, kom de mer inn på ting som ikke var så lette for min sønn, men veien inn til det vanskelige var å ordne opp i praktiske ting som han selv opplevde som problemene.Så selv om dette var litt utradisjonelt, så trengte vi den hjelpen, om enn på vår måte, og heldige var vi som nettopp fikk det.Jeg tror du skal ta den telefonen, og ikke tenke på at ditt barn ikke er motivert, det får komme i neste rekke, kanskje kan du minne barnet om timene fremover, evt kjøre, hente osv...? det måtte jeg:-)Forøvrig har jeg aldri opplevd vansker med å komme inn på BUP, men jeg har opplevd vansker med å få mennesker som strever forferdelig inn på DPS! (en deprimert nabo m.fl.) så jeg lurer litt på om NHD har rett. :-) Anonymkode: 2819a...93d 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.