Sønn (12) sier at pappa slår...

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er litt usikker på hvor dette hører hjemme. Men jeg prøver likevel. Jeg håper så inderlig at noen har noen gode råd eller meninger om dette…

 

Jeg og min eksmann har to barn sammen. Vi har hatt de 50/50 siden de var ganske små. Nå er de henholdsvis 14 og 12 år.

 

Rett før helgen, fikk jeg telefon fra læreren til min yngste, som kunne fortelle at han hadde kommet i trøbbel under lek i friminuttet på skolen. Han hadde hoppet på en annen bakfra så det gikk galt. Og etterpå hadde han bare glist, når lærer ba ham om å be om unnskyldning til den andre.  Han ønsket ikke å snakke med meg.

Ettersom dette var fars uke med barna, måtte lærer i tillegg ringe far. Vår sønn satt på kontoret til læreren og gråt på dette tidspunktet.

 

Jeg tenkte da jeg la på, at det måtte en ekstra alvorsprat til om oppførselen hans, når han først kommer til meg igjen. Men så la jeg det bak meg. I alle fall en liten stund…

 

Ikke veldig lenge etter, ble jeg oppringt igjen av læreren til min sønn.  Etter samtale med far, hadde sønnen vår grått enda mer, og sa han ikke ville hjem til far. Han hadde også sagt at pappa slår… Da ble barnevernspedagog på skolen kjapt involvert, samt barnevernsvakta.

 

Jeg kom til skolen med hjertet i halsen og tårer i øynene, og fikk snakket med sønnen, læreren og barnevernspedagogen, samt barnevernsvakta.  Far ble informert om siste nytt, og at barnevernet nå ble involvert, ikke minst om at han ikke kom hjem til far. Jeg tok med meg sønnen min hjem til meg, og snakket med eldste for å informere hva som hadde skjedd i korte trekk, samt for å høre med eldste om h*n ønsket å være hos far eller hos meg frem til min uke. Eldste har ikke blitt rørt.

 

Dessverre har vår sønn blitt slått av sin farmor tidligere. Dette kom frem for noen år tilbake. Far tok opp dette med sin mor, men slik jeg forsto det, bagatelliserte far det litt etter dette. Vi var da under barnevernet for å få hjelp til vår sønns adferd. (jeg hadde selv bedt om hjelp). B.V. gjorde ingenting i forhold til dette med farmor på den tiden. Men så vidt jeg vet, sluttet hun å slå min sønn.

 

Jeg er klar over at far har problemer med sinnet sitt. Og han kan fare opp og bli veldig sint og kjefter og smeller og er voldsom. Men jeg har aldri sett han voldelig sånn sett… Men da vi var sammen, var han voldelig mot meg én gang han var veldig sint på meg for noe. Dro meg bortover gulvet etter håret.  Jeg hadde ikke gjort mye galt.

Farmor har også tydeligvis problemer med sinnet sitt. Og jeg vet at far fikk bank og juling under oppveksten av sine foreldre.

Likevel, kunne det ikke falle meg inn at far kunne slå sitt eget barn.

 

Det skal sies at far spesielt, lyver mye. Dessverre har vår sønn tatt etter, og lyver litt nå og da han også.

 

Faren har verken vedgått noe som helst, eller fornektet noe så langt. Bare akseptert at sønnen vår er hos meg inntil videre.

 

Jeg stoler først og fremst på min sønn. Jeg har problemer med å tro at han kan lyve om noe sånt. Men kan han ha sagt noe slikt, nettopp fordi han var redd for å få kjeft av faren, ettersom han havnet i trøbbel? Han vet jo at i alle fall jeg tok det veldig alvorlig da dette med farmor kom frem i lyset.

 

Huff… Jeg ønsker ikke at dette stemmer, at far har slått sønnen vår opptil flere ganger. Virkelig ikke. Historiene om farmor og far som slår, er veldig like, synes jeg.

 

Barnevernet tar nok mest sannsynlig saken, og starter undersøkelse rettet mot far nå. Og jeg håper at de klarer og komme til bunns i dette. Jeg ønsker jo så klart at min sønn skal ha det bra, og at hvis han har blitt slått av far, at han får god hjelp til å komme best mulig ut av det.  Samtidig at jeg ønsker at far skal få hjelp til å besinne seg. Er det tilfelle at far slår, vil jeg ikke la han få ha barna alene, uten at han får hjelp først i alle fall.

 

Spørsmålet er nå bare… Hva har egentlig skjedd her? Er det en mulighet for at sønnen min kan ha løyet om dette? Er det far som lyver, og ikke vil ta på seg skylden?

Er det noen der ute som har noen erfaringer om liknende saker? Hva bør jeg gjøre?

 

Håper på svar…

Anonymkode: 682b1...128

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg er litt usikker på hvor dette hører hjemme. Men jeg prøver likevel. Jeg håper så inderlig at noen har noen gode råd eller meninger om dette…

 

 

 

Jeg og min eksmann har to barn sammen. Vi har hatt de 50/50 siden de var ganske små. Nå er de henholdsvis 14 og 12 år.

 

 

 

Rett før helgen, fikk jeg telefon fra læreren til min yngste, som kunne fortelle at han hadde kommet i trøbbel under lek i friminuttet på skolen. Han hadde hoppet på en annen bakfra så det gikk galt. Og etterpå hadde han bare glist, når lærer ba ham om å be om unnskyldning til den andre.  Han ønsket ikke å snakke med meg.

 

Ettersom dette var fars uke med barna, måtte lærer i tillegg ringe far. Vår sønn satt på kontoret til læreren og gråt på dette tidspunktet.

 

 

 

Jeg tenkte da jeg la på, at det måtte en ekstra alvorsprat til om oppførselen hans, når han først kommer til meg igjen. Men så la jeg det bak meg. I alle fall en liten stund…

 

 

 

Ikke veldig lenge etter, ble jeg oppringt igjen av læreren til min sønn.  Etter samtale med far, hadde sønnen vår grått enda mer, og sa han ikke ville hjem til far. Han hadde også sagt at pappa slår… Da ble barnevernspedagog på skolen kjapt involvert, samt barnevernsvakta.

 

 

 

Jeg kom til skolen med hjertet i halsen og tårer i øynene, og fikk snakket med sønnen, læreren og barnevernspedagogen, samt barnevernsvakta.  Far ble informert om siste nytt, og at barnevernet nå ble involvert, ikke minst om at han ikke kom hjem til far. Jeg tok med meg sønnen min hjem til meg, og snakket med eldste for å informere hva som hadde skjedd i korte trekk, samt for å høre med eldste om h*n ønsket å være hos far eller hos meg frem til min uke. Eldste har ikke blitt rørt.

 

 

 

Dessverre har vår sønn blitt slått av sin farmor tidligere. Dette kom frem for noen år tilbake. Far tok opp dette med sin mor, men slik jeg forsto det, bagatelliserte far det litt etter dette. Vi var da under barnevernet for å få hjelp til vår sønns adferd. (jeg hadde selv bedt om hjelp). B.V. gjorde ingenting i forhold til dette med farmor på den tiden. Men så vidt jeg vet, sluttet hun å slå min sønn.

 

 

 

Jeg er klar over at far har problemer med sinnet sitt. Og han kan fare opp og bli veldig sint og kjefter og smeller og er voldsom. Men jeg har aldri sett han voldelig sånn sett… Men da vi var sammen, var han voldelig mot meg én gang han var veldig sint på meg for noe. Dro meg bortover gulvet etter håret.  Jeg hadde ikke gjort mye galt.

 

Farmor har også tydeligvis problemer med sinnet sitt. Og jeg vet at far fikk bank og juling under oppveksten av sine foreldre.

 

Likevel, kunne det ikke falle meg inn at far kunne slå sitt eget barn.

 

 

 

Det skal sies at far spesielt, lyver mye. Dessverre har vår sønn tatt etter, og lyver litt nå og da han også.

 

 

 

Faren har verken vedgått noe som helst, eller fornektet noe så langt. Bare akseptert at sønnen vår er hos meg inntil videre.

 

 

 

Jeg stoler først og fremst på min sønn. Jeg har problemer med å tro at han kan lyve om noe sånt. Men kan han ha sagt noe slikt, nettopp fordi han var redd for å få kjeft av faren, ettersom han havnet i trøbbel? Han vet jo at i alle fall jeg tok det veldig alvorlig da dette med farmor kom frem i lyset.

 

 

 

Huff… Jeg ønsker ikke at dette stemmer, at far har slått sønnen vår opptil flere ganger. Virkelig ikke. Historiene om farmor og far som slår, er veldig like, synes jeg.

 

 

 

Barnevernet tar nok mest sannsynlig saken, og starter undersøkelse rettet mot far nå. Og jeg håper at de klarer og komme til bunns i dette. Jeg ønsker jo så klart at min sønn skal ha det bra, og at hvis han har blitt slått av far, at han får god hjelp til å komme best mulig ut av det.  Samtidig at jeg ønsker at far skal få hjelp til å besinne seg. Er det tilfelle at far slår, vil jeg ikke la han få ha barna alene, uten at han får hjelp først i alle fall.

 

 

 

Spørsmålet er nå bare… Hva har egentlig skjedd her? Er det en mulighet for at sønnen min kan ha løyet om dette? Er det far som lyver, og ikke vil ta på seg skylden?

 

Er det noen der ute som har noen erfaringer om liknende saker? Hva bør jeg gjøre?

 

 

 

Håper på svar…

 

Anonymkode: 682b1...128

Hei!

Siden mor til far er en person som slår og har sinneproblemer kan dette uhensiktsmessige adferdsmønsteret og reaksjonsmønsteret ha blitt overført/arvet, rett og slett mye pga av miljø.

Siden du kjenner til at faren er en person som lyver, har du vel all grunn til å tro på din sønn og ikke en løgnaktig far.

Jeg syns du bør tro på din sønn, skjerme han fra kontakt med sin far i samarbeide med barnevern og de instanser som er inne i bildet.

Dvs samarbeid og vær åpen med barmevern, snakk med din sønn, tro på han og støtt han, lytt til det fagpersoner rundt deg sier. Kanskje kan volden han har opplevd ha medført hans egen lave terskel for å ty til vold. Men hos et ungt menneske kan slike ting lettere korrigeres.