Når ikke medisinene er effektive nok

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd det meste så det er ikke stort mer å prøve på.  Jeg kan få effekt men den avtar etterhvert.

Jeg har prøvd å skjule at jeg ikke alltid er bra, og trodde også jeg klarte det for det meste, men nå forstår jeg at jeg ikke har klart det.  Det andre merker er at jeg kan være oppe og veldig intens på noe, andre ganger er jeg langt nede. Jeg forstår ikke hvorfor jeg er slik selv om jeg går på stemningsstabiliserende. 

Jeg tenker tilbake på tiden før jeg ble syk og begynte med medisiner.  Jeg var mer som andre.  Jeg hadde selvsagt ting jeg slet med da også, men på en annen måte.  Jeg tok meg lettere inn igjen, helt til jeg fikk en depresjon som tvang meg til å begynne på medisiner hvis jeg skulle fungere på jobb. Nå føler jeg medisinene har ødelagt hjernen.  Jeg har lyst til å gjøre et forsøk på å seponere alt, men våger ikke. Vet ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: 52513...50f

[PNG]

Ta det opp med psykiateren/psykologen. Hvis du ikke har en slik, så skaffer du det. Hvis du er misfornøyd skaffer du en ny. Lite vi kan hjelpe med... men lykke til, a!

[AnonymBruker]

Ta det opp med psykiateren/psykologen. Hvis du ikke har en slik, så skaffer du det. Hvis du er misfornøyd skaffer du en ny. Lite vi kan hjelpe med... men lykke til, a!

Jeg har prøvd å innbille meg at det er normalt å ha det slik. At det bare er jeg som må ta meg sammen å takle at sinnstemningen varierer så mye. Jeg har prøvd å være vanlig, ute blant andre. Men når andre også merker at jeg er syk, så forstår jeg at det ikke er vanlig å slite så mye.

Jeg går til psykiater, men det er vel ikke alt som kan behandles. Et forsøk på seponering av medisinene ser jeg nå på som siste utveg. Men jeg er redd, for jeg vet ikke hva resultatet vil bli. Jeg tror heller ikke psykiateren kan svare på det. Det er kun et forsøk som kan gi svaret.

Anonymkode: 52513...50f

[PNG]

Det kan vel være at serumkonsentrasjonen på den stemningsstabiliserende medisinen (Lamictal?) har endret seg - det samme skjedde med meg. Det er konsentrasjonen som avgjør effekten, ikke hvor mange tabletter/mg du tar. Hvis den har sunket er det vel ikke verre enn å øke dosen.

[AnonymBruker]

Det kan vel være at serumkonsentrasjonen på den stemningsstabiliserende medisinen (Lamictal?) har endret seg - det samme skjedde med meg. Det er konsentrasjonen som avgjør effekten, ikke hvor mange tabletter/mg du tar. Hvis den har sunket er det vel ikke verre enn å øke dosen.

Den hadde sunket så jeg måtte øke tidligere. Jeg trodde ikke lithium var som benzo at du hele tiden må øke for å få effekt.

Anonymkode: 52513...50f

[Annkarin]

Den hadde sunket så jeg måtte øke tidligere. Jeg trodde ikke lithium var som benzo at du hele tiden må øke for å få effekt.

Anonymkode: 52513...50f

det måtte jeg og, ikke hele tiden som ved benzo, men et par ganger.

 

men nå klarer jeg meg bedre uten litium

[AnonymBruker]

det måtte jeg og, ikke hele tiden som ved benzo, men et par ganger.

 

men nå klarer jeg meg bedre uten litium

Det er lithium som har gitt best og lengst effekt, så jeg tror det er lurest av meg å begynne seponering av AD. Så får jeg se etterhvert.

Klarer du deg helt uten medisiner nå?

Anonymkode: 52513...50f

[Annkarin]

Det er lithium som har gitt best og lengst effekt, så jeg tror det er lurest av meg å begynne seponering av AD. Så får jeg se etterhvert.

Klarer du deg helt uten medisiner nå?

Anonymkode: 52513...50f

Nei jeg tar abilify som gir meg TD og lamictal i for lav dose

[AnonymBruker]

Nei jeg tar abilify som gir meg TD og lamictal i for lav dose

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.  Får diskutere seponering med behandler når jeg skal dit neste gang.

Anonymkode: 52513...50f

[PNG]

On Wednesday, January 27, 2016 at 2:49 AM, AnonymBruker said:

Men når andre også merker at jeg er syk, så forstår jeg at det ikke er vanlig å slite så mye.

Bare sier de dette til deg? Tror ingen ser på meg som psyk.

[AnonymBruker]

30 minutter siden, PNG skrev:

Bare sier de dette til deg? Tror ingen ser på meg som psyk.

Det er venner som kjenner meg godt og som har kjent meg fra fra tiden før jeg ble syk, og begynte med medisiner. 

Tror ikke de ser på meg direkte som psyk. Men de ser at jeg sliter mye. De ser at jeg til tider kan være ganske ustabil. At jeg kan være ganske oppe og snakker mye, for så å trekke meg mer tilbake. Når jeg er nede blir jeg nok betraktelig tyngre å kommunisere med.

Anonymkode: 52513...50f

[PNG]

8 minutes ago, AnonymBruker said:

Det er venner som kjenner meg godt og som har kjent meg fra fra tiden før jeg ble syk, og begynte med medisiner. 

Tror ikke de ser på meg direkte som psyk. Men de ser at jeg sliter mye. De ser at jeg til tider kan være ganske ustabil. At jeg kan være ganske oppe og snakker mye, for så å trekke meg mer tilbake. Når jeg er nede blir jeg nok betraktelig tyngre å kommunisere med.

Anonymkode: 52513...50f

Høres fint ut å ha venner, og som forstår at du ikke bare er uvillig.

[AnonymBruker]

1 time siden, PNG skrev:

Høres fint ut å ha venner, og som forstår at du ikke bare er uvillig.

Ja jeg setter pris på det. Ønsker bare ikke å være til belastning, så jeg prøver mye å skjule hvordan jeg har det når jeg er sammen med andre.

Anonymkode: 52513...50f

[PNG]

32 minutes ago, AnonymBruker said:

Ja jeg setter pris på det. Ønsker bare ikke å være til belastning, så jeg prøver mye å skjule hvordan jeg har det når jeg er sammen med andre.

Anonymkode: 52513...50f

Ja, det er nok lurt mtp. forholdet.

[Elionoe]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er lithium som har gitt best og lengst effekt, så jeg tror det er lurest av meg å begynne seponering av AD. Så får jeg se etterhvert.

Klarer du deg helt uten medisiner nå?

Anonymkode: 52513...50f

 

Dette vet du nok og i fare for å gjenta noen: Uansett seponering eller ikke, gjør det i samråd med lege/psykiater. Min tidl. terapeut hadde sagt seponer gradvis på kun en og en medisin av gangen. Kutter du en medisin tvert, gir du hjernen/kroppen et sjokk. Seponerer du flere medisiner samtidig kan du ikke vite hvilken medisin som gjør deg bedre eller verre.

(PS: Jeg gjentar bare ord fra min terapeut, jeg er ikke fagkyndig )

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Elionoe skrev:

 

Dette vet du nok og i fare for å gjenta noen: Uansett seponering eller ikke, gjør det i samråd med lege/psykiater. Min tidl. terapeut hadde sagt seponer gradvis på kun en og en medisin av gangen. Kutter du en medisin tvert, gir du hjernen/kroppen et sjokk. Seponerer du flere medisiner samtidig kan du ikke vite hvilken medisin som gjør deg bedre eller verre.

(PS: Jeg gjentar bare ord fra min terapeut, jeg er ikke fagkyndig )

Jeg skal ikke seponere før jeg har vært hos psykiateren. Og jeg våger ikke annet enn å ta en sakte nedtrapping.

I gode perioder våger jeg ikke å seponere for da har jeg det bra og vil ikke risikere å bli dårligere. I dårlige perioder føler jeg ikke medisinene har effekt. Og jeg tenker mye på om de faktisk gjør meg verre. 

Uansett sliter jeg for mye selv om jeg går på så mye medisiner. Så det må være noe som ikke stemmer helt.

Anonymkode: 52513...50f

[stjernestøv]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal ikke seponere før jeg har vært hos psykiateren. Og jeg våger ikke annet enn å ta en sakte nedtrapping.

I gode perioder våger jeg ikke å seponere for da har jeg det bra og vil ikke risikere å bli dårligere. I dårlige perioder føler jeg ikke medisinene har effekt. Og jeg tenker mye på om de faktisk gjør meg verre. 

Uansett sliter jeg for mye selv om jeg går på så mye medisiner. Så det må være noe som ikke stemmer helt.

Anonymkode: 52513...50f

Føler jeg og, at jeg sliter selv om jeg tar medisiner så hva er vitsen da? Men man skal jo bare være takknemlig og alt det der  

[AnonymBruker]

13 minutter siden, stjernestøv skrev:

Føler jeg og, at jeg sliter selv om jeg tar medisiner så hva er vitsen da? Men man skal jo bare være takknemlig og alt det der  

Mange får nok et bedre liv med medisiner enn uten, selv om de ikke blir helt friske.  Men jeg har vært frisk, og er veldig i tvil om enkelte av medisinene gjør meg dårligere. Det er bare et forsøk som kan gi svaret.  Har forsøkt før, men jeg holdt kanskje ikke lenge nok ut for å se om det ble bedre igjen etter seponering.

Anonymkode: 52513...50f

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mange får nok et bedre liv med medisiner enn uten, selv om de ikke blir helt friske.  Men jeg har vært frisk, og er veldig i tvil om enkelte av medisinene gjør meg dårligere. Det er bare et forsøk som kan gi svaret.  Har forsøkt før, men jeg holdt kanskje ikke lenge nok ut for å se om det ble bedre igjen etter seponering.

Anonymkode: 52513...50f

Ok ikke bra hvis medisinene gjør deg dårligere, det er jo noe medisiner kan gjøre noen ganger. Du får slutte da og se hvordan du blir. 

[Elionoe]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange får nok et bedre liv med medisiner enn uten, selv om de ikke blir helt friske.  Men jeg har vært frisk, og er veldig i tvil om enkelte av medisinene gjør meg dårligere. Det er bare et forsøk som kan gi svaret.  Har forsøkt før, men jeg holdt kanskje ikke lenge nok ut for å se om det ble bedre igjen etter seponering.

Anonymkode: 52513...50f

 

Jeg tror kanskje du må se litt på årsaken til hva som gjorde og/eller gjør deg syk. Du har prøvd det meste av medisiner, sier du, men medisiner alene gir kanskje ikke tilfredstillende effekt. Jeg vet ikke hva du strever med, men hva har du prøvd av annet?

Dette er kanskje ikke relevant for deg, men jeg tar det for å få frem et eksempel: Du kan ta den ene tabletten etter den andre mot angst, men ikke ha noen større effekt. Angsten kommer tilbake etter kort tid. Du er tilvendt medisinen. Du har ikke eksponert deg godt nok mot det du strever med.

Det jeg vil frem til, er at du må gjøre noe i tillegg til medisinen. Det nytter ikke å ta medisin og vente på at effekten skal komme. Du må selv gjøre en innsats for å bedre din egen situasjon. Du sier du går til psykiater. Jobber dere konkret og målrettet mot det du strever med?