Hva er vanlig: Diagnosesetting++. NHD/andre

[Gynecomastia]

Sykepleiere setter ikke diagnoser uansett spesialist utdannelse.

Gå til en fortrolig fastlege eller få deg en lege som tar deg seriøst. Det kan noen ganger være lurt at du finner en lege som ikke har lest journalen din på forhånd.

Det er noen ganger tilfelle at medisin ikke virker dersom man ikke bruker den riktig eller forstår hvordan den skal brukes.

Nevrologer er bra helsepersonell i tilfeller av depresjon.

Lykke til.

[ISW]

11 timer siden, Gynecomastia skrev:

Sykepleiere setter ikke diagnoser uansett spesialist utdannelse.

Gå til en fortrolig fastlege eller få deg en lege som tar deg seriøst. Det kan noen ganger være lurt at du finner en lege som ikke har lest journalen din på forhånd.

Det er noen ganger tilfelle at medisin ikke virker dersom man ikke bruker den riktig eller forstår hvordan den skal brukes.

Nevrologer er bra helsepersonell i tilfeller av depresjon.

Lykke til.

Hvor er det du har det fra at nevrologer er så bra når det gjelder psykiske lidelser?

[AnonymBruker]

15 timer siden, Psykojenta skrev:

Jeg hadde BPdiagnose i 9 år. For ett år siden på denne tida fikk jeg diagnoseendring.

Emosjonell Ustabil PF

Unnvikende PF

Avhengig PF

Hallusinasjoner grunnet traumer

Tilbakevendende depresjoner.

Jeg skulle få info om disse diagnosene og hvorfor de hadde kommet fram til disse.

 

Nå har jeg prata med hu som satte diagnosene...nå sier hu at jeg ikke scora nok på noen av personlighetsforstyrrelsene, så hu satte blanda PF på meg...men egentlig har jeg jo ikke scora nok på noen av dem...så jeg kvalifiserte ikke til noen av dem..likevel velger denne psykiatriske sykepleieren å endre diagnose til Blanda PF.

Jeg blir litt fortvila for hu har endra væremåte etter at diagnosen ble endra. Jeg har endelig turt å si dette til henne. I tillegg kom hu igår med en slengkommentar jeg ikke helt klarer å fatte...hu sa hu ikke mente det sånn, men beklaga ikke eller noe...

"Hva er det du prøver å oppnå nå da?" når jeg takka nei til mat på et spisested...jeg sa jeg syntes det var frekt sagt...det er da mitt valg om jeg ønsker spise eller ikke...

 

Nå ett år etter, har jeg fortsatt ikke fått info om noe som helst, føler denne psyk.sykepleieren jobber mot meg( hu ville ikke at jeg skulle få kognitiv terapi når jeg ønska det, men når jeg fikk det gjennom gikk det veldig bra, men så slutta disse behandlerene, så hu overtok. Klarer ikke jobbe sånn med henne..Hu har en innstilling om at jeg ikke skal ha KT, og det skinner gjennom henne når jeg prøver fylle abcd-skjema og går gjennom det med henne)

 

Det er ikke bare bare å bytte behandler der heller, vi har jo samarbeida siden 08. og først ifjor ble hu annerledes...

 

Skal psyk.sykepleiere utrede for PF?og endre diagnose satt av overlege ved en av maniene mine?

Hu jobber i et lite team, så det er ikke bare bare å bytte behandler, jeg trenger stabilitet, forutsigbarhet, noe jeg føler hu ikke tilbyr meg lenger.

I tillegg slutter han jeg har i oppflg.tjenesten(siden 2011), og fastlegen(siden 2013) slutter omtrent på samme tid(Mars) så må bygge opp alt på nytt. Det er vanskelig for meg med nye personer, men dem i teamet kjenner jeg litt til.

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre....Depresjonene kommer igjen og igjen..og varer og varer...Har ikke ønsket effekt av Fontex, men det er snart ikke mer å prøve. Jeg må lære leve med depresjonene på en ok måte, angsten og uroen må holdes i sjakk.

 

Jeg går turer hver dag, er på trening 3 ganger i uka, jobber en dag i uka, møter støttekontakt hver uke, oppflg.tj hver uke, psyk.sykepleier hver 14.dag, fysio en til to ganger i uka. treffer xen min nesten hver onsdag og lørdag, venninnetreff så og si hver tirsdag, så

jeg isolerer meg jo ikke akkurat med å sitte hjemme og grave meg ned heller...

Føler det meste er håpløst, men gjør alt det de forventer av meg. Har ikke lyst til å fortsette dette her, samtidig så har jeg jo lyst til å se gutten bli voksen. han bor ikke hjemme lenger. det og er et usikkert prosjekt, bv jobber mot meg selv om jeg har samarbeida fra første stund.  I starten fungerte samarbeidet veldig godt, så bytta vi saksbehandler og han ble fjerna fra hjemmet da jeg ble innlagt sist gang. Jeg var for ustabil siden jeg trengte innleggelser mente de...de mener og ut fra to besøk hos kiddo som han kjedet seg, så ville de halvere samværene for at det skulle bli en mer positiv opplevelse for ham.

 

Jeg må bare si at alt baller på seg og føler alt(eller det meste) er håpløst og vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Føler ikke at det hjelper å gjøre alle disse tingene jeg gjør. Har mest lyst til å gi opp alt nå, men føler ikke jeg kan eller har lov til det...

 

Håper på respons da jeg slites i stykker av alt som skjer...

Det er bare psykiater eller psykolog som har lov å sette diagnoser .Ellers er det ikke uvanlig å få nye diagnoser eller at de fjerner de du har fra før,selv fikk jeg først BP ,så personlighetsforstyrrelse og så den diagnosen jeg har i dag .Så din frustrasjon forstår jeg godt.

Men bytt behandler vis du ikke lenger føler at det bunkeren ellers er det bare bortkastet tid. 

Anonymkode: b8382...c00